Du er her
Hjem > Leserinnlegg > Kommunereformen: Fellesuttalelse fra Rødt i Follo

Kommunereformen: Fellesuttalelse fra Rødt i Follo

HVORFOR EN KOMMUNEREFORM?

Utfordringene for Kommune-Norge er mangfoldige og til dels uoversiktlige. Hvis kommunesammenslåing er løsningen – hvilke andre alternativer har vært vurdert? Hvilke nye utfordringer vil en eventuell kommunesammenslåing skape? Hva vil det koste i omorganisering i form av bygninger, omlegging av registre og systemer, oppbrudd av miljøer og trivsel osv.? Har våre kommuner noen spesielle utfordringer som kan løses bedre om vi slår oss sammen med andre kommuner? Er sammenslåinger et virkemiddel for å løse lokale/regionale utfordringer, eller er det bare et utslag av en ønsket politisk utvikling?

Svaret på hvem som mener det er behov for sammenslåinger kommer klart fram hos leder i NHO Service, Petter Furulund: ”Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester… Større kommuner gir bedre muligheter for private bedrifter.” (Klassekampen 2.4.14).

Regjeringen satte ned et såkalt ”ekspertutvalg”, Vabo-utvalget, som var håndplukket av Jan Tore Sanner. I løpet av tre måneder var det laget en rapport som var basert på at målet var større enheter, men som ikke viste til noen alternativer til kommunesammenslåing. Dessuten var omstillingskostnadene, både økonomiske og menneskelige, fullstendig neglisjert i rapporten.

LOKALDEMOKRATIET

Lokalkunnskap er et svært viktig element i demokratiet. Mange spørsmål som er viktige for våre enkelte kommuner vil ikke kunne behandles på en fornuftig måte i en storkommune.
Nærheten mellom folkevalgte, administrasjon og innbyggere er like viktig som lokalpolitisk kunnskap. At vedtak fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem vedtaket angår, gir mulighet for økt engasjement blant befolkningen, og mer aktiv deltakelse i politikken. Sammenslåing vil medføre færre folkevalgte, færre råd og utvalg der vanlige folk deltar. Storkommuner kan fort ende opp med adskillig mer byråkrati. En ny reform kan derfor endre balansen mellom lokalt selvstyre og økt statlig sentralstyre.

Danmark reduserte i 2007 antall kommuner fra 271 til 98, og halverte nesten antall folkevalgte (fra 4600 til 2500). Samtidig ble det opprettet over 6000 nye administrative stillinger. Over halvparten av bibliotekene ble borte. Antall barneskoler er redusert fra 1598 til 1245 fra 2007 til 2015, og antall lærere redusert med ca 10% totalt.

AREALBRUK – STYRING OVER EGET OMRÅDE

Ved en sammenslåing vil all myndighet overføres til et nytt kommunestyre, som kan ha helt andre interesser og perspektiver i avgjørelsene om arealplanlegging, boligbygging, næringsutvikling og grøntstruktur enn i nåværende enkeltkommuner. I alle kommunene våre er det et stort press på arealer både til bolig og næring. Det er derfor viktig at politikerne har stor lokalkunnskap og nærhet for å ivareta avveiningene mellom vekst og vern.

SENTRALISERING AV ARBEIDSPLASSER – STØRRE AVSTAND TIL TJENESTENE

I storkommuner skjer investeringer og utbygging i det alt vesentlige nær kommunesenteret. Mange kommunale arbeidsplasser vil bli flyttet til det nye kommunesenteret, og svært mange vil få flyttet arbeidsplassen sin lenger unna. Styringen med næringspolitikken vil også tilfalle en ny storkommune, og bety at muligheten til å bruke lokale virkemidler blir borte eller dramatisk svekket.

Vi vet ikke hva konsekvensene av sammenslåinger vil være. Men noe vi vet er at ved større sammenslåinger av enheter, oppstår det en rekke problemer som gjør at 70% av dem mislykkes. Og hvor er hensynet til alle kommuneansatte som vil bli sterkt berørt? Så langt er det ikke utredet omfanget av dette, men erfaringer fra andre sammenslåinger viser entydig sterk sentralisering.

Flere av Follokommunene har mistet en rekke av sine lokale tilbud de siste årene – i all hovedsak til Ski. Ved sammenslåing vil sannsynligvis mange flere tilbud bli sentralisert. Dette er ikke utredet og omfanget er derfor ikke sannsynliggjort. Erfaringer fra sammenslåinger til storkommune andre steder tyder på at disse tapene kan bli svært store.

KONKLUSJON

Vi mener prosessen har startet i feil ende. Argumentasjonen fra regjeringen er at dagens kommunestruktur ikke samsvarer med samfunnets utvikling av infrastruktur og arbeidsmarked og krav til velferdstjenester. Men bør dette virkelig styres ovenfra? Nei, vi mener at dette er noe som i tilfelle må utvikles ”nedenfra”, fra kommunene selv gjennom en fornuftig videreføring av det interkommunale samarbeidet som eksisterer i dag. Kommuneendringer må ikke komme som krav fra staten gjennom en vedtatt reform, men utvikles lokalt som en naturlig konsekvens av hvordan samfunnsforholdene har endret seg. Og et av problemene med denne ”ovenfrastyringen” er at det ikke er klargjort hvilke oppgaver framtidas kommuner skal håndtere.

Vårt syn er at alle våre kommuner er store nok og har den kompetansen som trengs for å gi innbyggerne tilstrekkelig gode tjenester.

Tore B Kristiansen, Ski Rødt
Joachim Espe, Ås Rødt
Eivind Reiersen, Nesodden Rødt
Siri Iversen, Oppegård Rødt

Bidragsyter til Nesoddposten
Bidragsyter til Nesoddposten
For ikke-redaksjonelle skribenter presiseres det redaksjonelle ansvaret slik: Bidragsyterne står selv ansvarlig for det de skriver.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: