Du er her
Hjem > Forsiden > Ha en arbeidsgiver eller være trillekoffertarbeider?

Ha en arbeidsgiver eller være trillekoffertarbeider?

EØS innebar en svekkelse av faglige rettigheter. Faglige rettigheter forsvinner med TISA.

Faglige rettigheter ble sterkt svekket etter inngåelse av EØS-avtalen. Et EØS arbeidsmarked innebærer utvidelse av fortjenestesmuligheter ved bruk av billigere abeidskraft. Fortjenesten er ikke for oss arbeidstakere.

Skal vi tillate at trillebagen erstatter matpakka?
Skal vi tillate at trillebagen erstatter matpakka?

Søndag er det arbeidernes dag og den feires over en stor del av verden. Vi feirer historiske seire. Seire som har sikret oss faglige rettigheter.

Retten til å organisere oss, til en lønn å leve av, til regulert arbeidstid, til forhandlinger og retten til å streike. Rettigheter som er nedfelt i vårt lovverk, i FN’s Menneskerettighetserklæring og i ILO-konvensjonen. 1. mai er en offentlig flaggdag i Norge og vi har sterke tradisjoner med Lovverk, Hovedavtale, Tariffavtaler og Arbeidstilsyn.

Dette har vi fordi vi har hatt fagbevegelse som har vært sterke nok til at arbeidsgiversiden har måttet godta det.

Arbeidsgiverne våre som vi forhandler med, som vi møter i medarbeidersamtaler, som vi møter på julebord. Arbeidsgivere vi kan streike mot og som vi vet hvem er.

1. mai hver dag

Så sier vi gratulerer med dagen. For din og min dag. Vår dag!

Men dagen er snart det eneste vi har igjen. Både rettighetene og arbeidsgiverne blir tatt fra oss.

Vi som lever av mat kan ikke lene oss på historiske seire, – vi må stikke fingeren i jorda og forstå verdenen vi lever i.

Derfor må vi rette oppmerksomheten mot faglige rettigheter, arbeidsgivere som blir borte, handelsavtaler og TISA.

Bekjemp TISA. Forsvar arbeidsplassen din.

Trade in Services Agreement – Avtale om Handel med Tjenester.

En avtale Norge forhandler med førtiåtte land fra EU, USA og OECD.

Det begynte i 2013. Resultatet er ukjent. Men vi vet at det er bindende. Det er så bindende at Norge godtar avtalens resultat og resultatet implementeres i norsk lovverk. Ved at Regjeringen underskriver og Stortinget ratifiserer vil foreliggende avtale og fremtidige, til nå ukjente forslag, være bindende for Norge.

Resultatet bestemmes av flertallet av landene og Norge må føye seg etter flertallet. Sånn fungerer handelsavtaler.

November 2014 offentliggjorde Regjeringen åpningstilbudet Norge kom med i TISA-forhandlingene. Der står det at sykehustjenester, sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning ikke skal omfattes av avtalen.

LES OGSÅ: TISA/TTIP – fremdeles demokrati?

TISA gjelder deg, meg og naboen

Vi har sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning på Nesodden. Er det sikkert at det blir unntatt? Tja, det vet vi lite om.

Vi vet at det heter utøvelse av offentlig myndighet når vi snakker om handelsavtaler. Offentlig myndighet er beskrevet som er «enhver tjeneste som verken tilbys på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere».

Ja, men da er det vel unntatt? Nei, Nesodden yter tjenester med kommersiell basis og i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere innen sosiale velferdstjenester og offentlig utdanning. Nesodden bruker bemanningsbyråer til å fylle opp for vikarer og ferier på sykehjemmet og i hjemmetjenesten og bruker private firmaer som tilbyr barnevernstjenester. Dermed er sosiale velferdstjenester ikke unntatt.

Innen skole har vi en ideell skole, Rudolf Steiner skolen. Enten man liker det eller ikke, så er den en privat tjenestetilbyder i rammeverket for handelsavtaler. Dermed er offentlig utdanning ikke unntatt.

Stoltenberg I-regjeringen og Bondevik-regjeringen har begge definert Norges såkalte «offensive interesser» i internasjonale handelsavtaler, og der den ville ha adgang til markedene i andre land. De offensive interessene er videreført i TISA-forhandlingene.

Det gjelder blant annet energitjenester, såkalte yrkesmessige tjenester (særlig arkitekt-, ingeniør- og datatjenester), finanstjenester (særlig forsikring), såkalte miljøtjenester (vann, kloakk og renovasjon) og utdanningstjenester.

Konkurranse, er det bra?

Er tjenestene som kjøpes inn bedre? Nei, de utføres av de samme menneskene, deg og meg. Forskjellen er at faglige rettigheter ikke kan brukes og at arbeidsgiveren er erstattet av et system. Systemet som består av handelsavtaler. Men systemet baserer seg på kvinner og menn som må erstatte matpakka med trillebag og ryggsekk. De kommer langveisfra og blir en kort stund.

Jeg snakket for en stund siden med «Anna» i bemanningsbyrået som forteller om mindre lønn enn de andre for helgevakt på sykehjemmet. Hun jobbet doble vakter også, for hennes sjef var et bemanningsbyrå hvor kommunen kjøpte tjenesten. Hun kunne innimellom rekke til Oslo for å sove. Der var hun losjert inn på hybelhus.

«Asgeir» forlot kone og barn for å jobbe i byggebransjen i Norge. På Blomsterveien ungdomsboliger fikk han doble kontrakter. Han kunne ikke norsk og bodde i campingvogn sammen med andre.

Det startet 1. januar 1994 da EØS-avtalen ble implemetert i Norge. Ved utvidelsen av EU i 2004 og 2007 skapte en ny bølge av arbeidsinnvandring til Norge. Det er spesielt fra Polen og de baltiske landene at det har kommet mange arbeidsinnvandrere. I 2007 kom også Bulgaria og Romania med i EU. Nå forhandles TISA.

TISA, avtalen som skal muliggjøre anbudsutsettelse av våre og kommunens verdier og vår trygghet. Velferdstjenster, utdanning, vann, kloakk og renovasjon. Blant annet.

Rettighetene våre blir ubrukelige når systemet blir så stort. Truer det oss? Deg og meg? Sykehjemmet, er det fortjeneste å hente der? Hva med vann som eksporteres fra Nesodden til Nordsjøen? Jeg tror det har et stort markedspotensial for noen.

La oss derfor gjøre 1. mai om til en kampdag som skal føres hver dag

Gå hjem og lær om TISA, snakk med noen om TISA. Du finner mer om TISA på Fagforbundet, Attac, For Velferdsstaten, Vannbevegelsen og Handelskampanjen.

Ha en god 1. mai hver dag resten av året og lykke til!

Inger Johanne Norberg

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: