Du er her
Hjem > Bøker > OATES, JOYCE CAROL. NIAGARA Oversatt av Tone Formoe. Pax 2006. 495 s.

OATES, JOYCE CAROL. NIAGARA Oversatt av Tone Formoe. Pax 2006. 495 s.

DEKKMANØVRE OG FORTIELSER.

Tenk deg 50-tallets USA, en strengt oppdratt prestedatter –Ariah, inntil viderere pianolærerinne og seint i tjueåra. Det forventes ekteskap, husmortilværelse og barnebarn. En ung prest godtas av sin kommende svigerfar, og dett var dett!

OATES, JOYCE CAROL. NIAGARA Oversatt av Tone Formoe. Pax 2006.
OATES, JOYCE CAROL. NIAGARA Oversatt av Tone Formoe. Pax 2006.

Bryllupsnatten tilbringes på et gammelt ærverdig hotell ved Niagara-fallene, det ultimate bryllupsreisemålet. Men bryllupsnatten blir et sjokk for Ariah, og ikke bare fordi hun er uerfaren. Neste morgen våkner hun alene i dobbeltsenga. Hennes ferske ektemann har kastet seg i fossen.

”Enkebruden” følger hvileløst letearbeidene, inntil liket omsider flyter opp. En advokat bistår henne, han er en av stedets unge velstående menn. I dag ville vel Dirk Burnaby blitt karakterisert som playboy, men uansett – han faller hodestups for denne merkelige rødblondbleke kvinnen. Snart er de gift, til stor forskrekkelse for omverdenen. ”Man” gifter seg ikke igjen fire uker etter at man ble enke!

Det er opptakten til denne romanen av en av Amerikas mest anerkjente forfattere. Ariah og Dirk må vel være verdens mest usannsynlige ektepar, men det går tilsynelatende fint – de får tre barn sammen, men så faller Ariahs omhyggelig vernede verden fra hverandre. Dirk Burnaby blir oppsøkt av en kvinne som lenge har forsøkt å få hjelp til å saksøke en lokal kjemisk bedrift. Først vegrer han seg, men så blir saken en besettelse. Og Ariah blir alene for annen gang. I siste del av boken får vi de tre nå voksne barnas versjoner av familiens historie.

Oates sveiper innom klassesamfunn, frustrert puritanermoral, miljøkriminalitet, korrupsjon, menneskelige svakheter, men først og fremst dette: Våre historier – hvem forvalter dem? Og hvordan påvirkes det vi får vite av dem som formidler – eller velger å ikke formidle – disse historiene? Boka er ordrik, og burde kanskje vært strammet inn, men den er samtidig spennende – og innimellom litt irriterende!

Inger Andersen

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: