Du er her
Hjem > Forsiden > Nesodden sett med historiker Christian Hintze Holms øyne.

Nesodden sett med historiker Christian Hintze Holms øyne.

 

Melding på telefonen. Christian skriver han kommer med båten og vil være noen minutter for seint. Og der kommer han 19.05, virker litt sliten og kjøper seg en kopp kaffe.  Kaffen konsumeres, han kvikner til og jeg spør om alder, hvor lenge bodd på Nesodden, utdannelse/ arbeidserfaring, deltakelse i forskjellige deler av foreningslivet/ politikken og hvor lenge?

 Historiker C.H.H et vennlig kunnskapsrikt menneske med stor kjærlighet til Nesodden.
Historiker C.H.H et vennlig kunnskapsrikt menneske med stor kjærlighet til Nesodden.

På intervjuerens spørsmål om alder virker han litt usikker, må tenke seg litt om, men lander på 51 år. -Og det er du sikker på sier intervjueren, og Christian smiler og nikker. –  Ja, og jeg er også sikker på å  ha bodd på Nesodden i alle disse årene, sier han. Og fortsetter med å fortelle at han av utdannelse er historiker, tok eksamen ved UiO i 1991 og har skrevet 3 bygdebøker: en bok for Nesodden og 2 for Frogn.

Når det gjelder arbeidslivs-erfaring så har jeg  jobbet som konservator ved Follo museum  fra 1999 til 2003, sier han, – og har vært  ordfører på Nesodden fra 2003 til 2011. Deretter i Akershusmuseet fra 2011 – 12. Fra 2012 til i dag har jeg vært ansatt som assisterende  fylkesdirektør i Akershus fylkeskommune med ansvar for kultur- minnevernet. Og så sitter jeg fortsatt i kommunestyret for SV.

Hvorfor valgte du å utdanne deg som historiker? 

Ja, si det , for jeg begynte i en helt annen retning med matematikk og kjemistudier, og deretter psykologi. Så gikk jeg over til å studere mer samfunnsrettede fag: historie grunnfag og mellomfag og grunnfag i nordisk språk og litteratur. For så å ta historie hovedfag. Avsluttet utdannelsen med å ta praktisk pedagogikk- tilleggs fag slik at jeg kunne undervise og kalle meg lektor, noe jeg aldri har gjort. Men tilbake til spørsmålet ditt, sier han, –  jeg har alltid interessert meg for det som har med historie  og tradisjon å gjøre. Spesielt de fysiske sporene – som kulturminner, har jeg stor interesse i,  har respekt for det som har vært før. Christian tar en pause og litt kaffe for så å fullføre resonnementet med å si det: – Kan hende det er derfor jeg også har valgt å holde på med lokal politikk. Alt det som et lokal-samfunn rommer fra fødsel til død.

Hvis du først ser deg i speilet etter 30 år ser du at ansiktet som har forandret seg. Vi vil alle da bli overrasket over endringene. Slik er det også med utviklingen av en kommune. Hvilke endringer ser du som historiker som de viktigste i løpet av de siste 30 årene? 

-Jeg ser selvfølgelig at lokalsamfunnet i løpet av denne tiden har forandret seg mye. Hvordan befolkningen er og hva den forventer seg. Men fysisk sett har Nesodden forandret seg nokså lite sett i forhold til de andre kommunene rundt Oslo. Til tross for en ganske stor vekst i antall innbyggere: Mer enn 50% i løpet av de siste 30 årene. Christian er koblet til nå, dette er faget hans, hans store interesse.  – Nesodden har forandret seg mye i mentalitet ved at den har fått en profil som en annerledes kommune, sier han.  – Og  på en måte blitt veldig moderne ved for eksempel den grønne profilen. Den alternative tenkningen kom tidligere til Nesodden enn til andre steder. Jeg opplever Nesodden som et veldig romslig lokal samfunn der mange forskjellige måter  og tenke på  lever side om side og er like mye verd. Mangfoldet er stort og gledelig.

Når det gjelder det politiske bilde så synes det å ha utviklet seg en større grad av parti-kommunikasjon enn fokus på enkelt politikere. Kommunikasjons-formen  har også  endret seg ved at de sosiale media  har kommet og medført  at lokale medier har endret rolle. Amta var tidligere en viktigere og bredere informasjon- kanal som både refererte og analyserte politikken, men overlot til politikerne å utøve politikken. Nå har den tatt mer en aktør rolle. Å få til det på en avveiet  god måte krever god politisk forståelse.

Og så vil jeg nevne at både jeg og den nåværende ordfører har  et akademisk utgangspunkt. I kommune-Norge er det ikke så vanlig  å kombinere den akademiske rollen med å være politiker. Akademias krav til objektivitet og presisjon opp mot politikkens forenkling og bevisst lave presisjons-nivå. I lokal-politikken blir en likevel raskt avslørt når en kommer med lettvintheter og forenklinger fordi det er så konkrete og nære ting man har med å gjøre.

Har kommunikasjonen i det politiske feltet endret seg? I tilfelle hvordan og hvorfor?

Som politiker må du regne med å få kritikk fra velgerne. Det samme gjelder for dine politiker kollegaer, samtidig bør man være klar over at denne samtalen foregår i  offentligheten. Men jeg har nok reagert på at det som oppleves som helt alminnelig politisk kritikk har blitt delvis umuliggjort ved at den overdøves med påstander om at det er person-kritikk som bedrives. Vi må kunne kritisere hverandre i de rollene vi har som politikere uten at det blir karakterisert som mobbing. Lære oss å skille sak og person. Registrerer også at det i løpet av de senere årene har utviklet seg en noe rar offentlig debatt som går på at du skal være glad og fornøyd og ikke komme med kritikk av maktapparatet. Her bør det åpnes for aksept for at kritikk kan være både viktig og nyttig. At det i et godt fungerende demokrati er et sunnhets tegn at menig mann/kvinne tør å si makten i mot.

Sammenligner en Nesodden med de andre Follo-kommunene hva har vi felles, hva skiller?

Vi har det felles at folk i stor grad jobber i Oslo. Vi er dagpendlere, men til orientering så har Nesodden faktisk mindre utpendling enn de andre Follo- kommunene. Noe som skyldes at vi bruker de arbeidsplassene vi har her på Nesodden. En utpendling på ca. 50 %, mot 60 % i flere av de andre kommune.

Og befolkningen på Nesodden er både mentalitetsmessig, politisk og kulturelt  ulik de andre kommunene, noe en spesielt ser i det politiske landskapet. For det er knapt noen andre kommuner på det sentrale østlandet der pluss minus 1/3 av velgerne stemmer på det en kanskje kan kalle de alternative partiene (SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne)

Og så er vi fjord-mennesker noe de andre kommunene ikke er. Selv folk i Drøbak/Son bor ikke ved fjorden slik vi gjør det. Vi er på en måte en vestlandsk kommune: litt stri, sier i fra når det er noe vi er uenig i.

Nesoddingene er også i større grad enn befolkningen i de andre kommunene også knyttet til kommunen i seg selv: en omveis kommune. Når noen spør en nesodding hvor vedkommende kommer fra så er ikke svaret først og fremst Fjellstrand eller andre steder på Nesodden, men Nesodden. Vi er stolt av kommunen vår.

Men Nesodden har fått et noe tvetydig status i andres øyne. Dels med et skjevt smil over alt det rare, men også med en respekt for det originale. Kan hende har Nesodden beveget seg fra en motsetning mellom det gamle Nesodden og innflyttere (etterkrigs generasjonen) til motsetning mellom det tradisjonelle og alternative. Og jeg mener å opplever en slags deling mellom dem som ser de eksisterende store godene ved Nesodden. Og de som synes å ville ha en utvikling, som sier nå må det skje noe. Uten at de definerer hva dette noe er. Vi må sette pris på det vi har samtidig som vi ser etter løsninger for å få det de fleste av oss mener Nesodden mangler.

Og hvordan står det nå til med vår tilknytning til grenda vår, til de stedene som tidligere var samlingspunkter som skolene, bryggene med mer ?

-Jeg tror at grendestrukturen nå er mer knyttet til at vi bor i små oversiktlige småskala-områder. Hvor vi kjenner naboen, lever landlig og samtidig er urbane. Og ikke så mye til  de fysiske møteplassene som bryggene, butikkene mfl.  Jeg opplever vel at vi har bygdas kvalitet i form av nærhet, oversikt og omsorg samtidig som vi har den urbane romsligheten og aksepten for annerledesheten.

Har Nesoddbåtens sosial nerve og funksjon endret seg? I tilfelle hvordan?

Nesoddbåten er nok fremdeles vår aller viktigste møteplass, og har svært stor betydning for vår identitet som nesoddinger. Så er det nok slik at det økende antallet reisende preger opplevelsen og betydningen. Vi er jo mange flere av gangen. Og hurtigbåtene – som vi er opptatt av og har slåss for – får jo tross alt litt mer preg av effektiv transport enn av møteplass. Men fremdeles, sørger de som har ansvar for at båttransporten, for at båten er noe av det mest presise og pålitelige vi har. De gjør en utmerket jobb. For meg var det likevel et tap at kravene til konkurranse gjorde at vi tapte det langt over hundre år gamle selskapet som lokalsamfunnet selv eide.

 Dine fremtidsdrømmer for Nesodden?

-Det er at vi fortsetter å utvikle oss som et lokalt høy- kvalitets samfunn som det er godt å leve i og som fyller sin rolle og representerer et viktig element i storbyens omgivelser. Og at vi klarer å utvikle de skapende verdiene som Nesodden har så mye av og som er viktige elementer i det som blir Norge etter oljen.

Hva brenner du som historiker for?

-At vi alle, i den utvikling vi alle er en del av, klarer å ta vare på de verdiene vi har rundt oss: så vel omsorgen for hverandre som naturen/miljøet.

Hva er viktigst for deg?

Tilhørigheten til det å være en del av noe. Og da gjelder det på alle nivåer: familie, arbeid, lokal-samfunnet samt intet mindre enn også deltakelse i verdenssamfunnet.

Tror du på true love?

-Ja.

Hvilken bok, film og musikk-forslag vil du anbefale for NesoddPostens lesere.

Mitt bokforslag må bli ”En flyktning krysser sitt spor” av Aksel Sandemose. 


Hvorfor?

Fordi jeg mener alle har godt av å sette seg inn hva Sandemose egentlig mente med sin Jantelov.

 Film?

-Ettersom jeg ikke er spesielt begeistret for musikaler, velger jeg likevel en – fordi det egentlig var en veldig god film som av en eller annen grunn forsvant hurtig fra plakatene. Musikalen «Across the universe», basert på Beatles’ musikk og tekster, synes jeg er vel verdt å få med seg – ikke minst fordi den gir et fint tidsbilde fra 1960- og 70-tallets England og USA. 

Når det gjelder musikk forslag så har jeg blitt værende i den progressive musikken fra 1970-tallet. Nevner her Pink Floyd, King Crimson, YES, Emerson, Lake & Palmer osv.

Har du en morsom historie du vil dele med NesoddPostens lesere?

-I forlengelsen av betraktningene om båten minnes jeg en liten avisdebatt for noen år siden, gjengitt fritt etter hukommelsen. En innsender, som åpenbart var tilbøyelig til å telle og måle mer enn det som alminnelig er på Nesodden, hadde regnet ut hvor mange minutter hver dag og timer og dager hvert år vi ville spare om vi kvittet oss med de ineffektive langsom-båtene og erstattet alle med hurtigbåter. Han fikk raskt svar. Svareren pekte på verdien av reisen i seg selv. Svareren lot det også skinne gjennom at han nok hadde observert denne hurtigbåtmannen og visste hvem han var. Ut fra denne kunnskapen oppfordret han ham til å endre klesvalget fra slips og skjorte til genser, så kunne han regne ut hvor mye tid han ville spare på skjortekneppingen ….

Gunhild Gjevjon

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: