Du er her
Hjem > Forsiden > Kommunereform er både sammenslåing og nye, kommunale oppgaver.

Kommunereform er både sammenslåing og nye, kommunale oppgaver.

Nesodden: Vanskelig tilgjengelig folkeavstemning 12. juni vedrørende sammenslåing eller ikke med andre kommuner. Politikerne overser innholdet i kommunereformen om at kommunene skal bli pålagt nye oppgaver.

Velger vanskelig dag og nedprioriterer bred deltakelse.

Kommunestyret vedtok 4. mai å avholde rådgivende folkeavstemning på Nesodden 12. juni 2016 mellom klokken kl. 09.00 og kl. 21.00. Men kommunestyret gir ikke flest mulig anledning til å avlegge stemme. Flertallet av politikerne legger folkeavstemning til en søndag midt i seremonisesongen da mange er opptatt. Innbyggere som har andre ting de må gjøre gis vanligvis anledning til å forhåndsstemme. Politikerne synes å ikke se viktigheten av høy grad av stemmedeltagelse. Spørsmålet om forhåndsstemming har politikerne overlatt til Rådmannen.

En søndag i juni er mange i konfirmasjon, bursdagsfeiring og bryllup et eller annet sted i landet. Statistisk er det sannsynlig at mengden av de fraværende stemmegiverne som er for eller mot om Nesodden bør bli en del av nye Follo kommune, er lik både for og mot. På den måten kan vi spekulere i at det ikke vil innvirke på resultatet. Formålet med rådgivende folkeavstemning er allikevel at flest mulig skal delta for å kunne si sin mening i store og viktige saker. Hvorfor da legge det på en søndag i høysesongen for seremonier? Dette virker i beste fall som dårlig planlegging, og i verste fall som bevisst handling for å kunne si i ettertid at befolkningen er likegyldig til spørsmålet om sammenslåing , «så representantene kan bestemme».

Folkeavstemming instituttet.

Når det representative demokratiet ikke lenger oppleves som representativt, eller det dukker opp store og viktige saker hvor innbyggernes mening bør vektlegges, er rådgivende folkeavstemninger et viktig supplement.

Folkeavstemninsinstituttet har vært i bruk i Norge siden første gang i 1894 og den gang gjaldt det alkoholpolitikk lokalt. Senere ble det innført folkeavstemninger vedrørende valg av opplæringsmål i skolekretser. Det norske folkeavstemningsinstituttet var progressivt ved at både kvinner og menn kunne stemme. Lokale folkeavstemninger har hatt en økende virkning på valgdeltakelse generelt.

Når politikerne er i utakt med befolkningen har det vært stilt krav om folkeavstemninger. På nasjonalt plan har folkeavstemningsresultatet hindret full innmelding i EF/EU både i 1972 og i 1994. Som sådant er folkeavstemningsinstituttet et korrektiv og en garanti for folkeviljen der hvor de valgte politikerne er i utakt med befolkningen de skal representere. Som sådant er det viktig med bred deltakelse ved valg og folkeavstemninger. I spørsmålet om kommunereform er sentrale politikere i utakt med befolkningen, så hvorfor hindre dem i å nå stemmeurnene?

Innbyggernes mening nedprioriteres.

I lys av et demokratisk perspektiv er det underlig at Ordfører fremmer forslag om folkeavstemning på en søndag i juni og overlater til Rådmannen å vurdere mulighetene for elektronisk stemmegivning og forhåndsstemmegivning. Rådmannen er pålagt å komme tilbake til formannskapet som valgstyre med sak om dette snarest.

Kun KrF og V stemte mot Ordførers forslag om folkeavstemning på en søndag.

Rødts forslag om to ukers mulighet for forhåndsstemming fikk bare Rødts to stemmer, mens SVs forslag om ei uke forhåndsstemming fikk FrP’s, KrF’s og SV’s stemmer.

Politikerne overser eller mener ingenting om at kommunene skal bli pålagt nye oppgaver.

Nesoddposten erfarer at diskusjonen om innholdet i Regjeringens kommunereform ikke er tema på Nesodden. Kommunene har tidligere blitt pålagt oppgaver uten at det følger midler med. Vi nevner i fleng ansvarsreformen i 1991 ved overføring av ansvaret for innbyggere med nedsatt funksjonsevne og den ferskere samhandlingsreformen. I begge tilfeller har ikke kommunene blitt tilført tilstrekkelige midler. I nåværende kommunereform tar Regjeringen sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Se: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/Hvorfor-kommunereform/Oppgaver/id2008985/

Kommunene kan få flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester. Både tannhelsetjenesten, samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og ansvaret for basishjelpemidler er blant oppgavene regjeringen nå foreslår å overføre. Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå.

Innenfor arbeidet med kommunereformen var det også foreslått å overføre arbeidsmarkedstiltak til kommunene, men det forslaget er trukket på grunn av massive protester. Regjeringen holder fremdeles fast ved å overføre habilitering og rehabilitering innenfor spesialisthelsetjenesten, husbankens boligtilskudd og hjelpemiddelsentralens oppgaver, til kommunene. Å avvise ansvarsoverføringer i denne størrelsesorden fikk bare Rødts to stemmer i kommunestyret den 4. mai.

At ikke ansvarsoverføringer til kommunen er et tema hos flertallet av politikerne er merkelig. Det er fristende å spørre om innholdet er oppfattet, og om ikke Sanner greier å lure store deler av reformen inn bakveien fordi politikerne er opptatt bare av de fysiske kommunegrensene og ikke av innholdet også.

Tidligere erfaringer med overføring av ansvar til kommunene har jo vist at det ikke hjelper å be om nok penger i ettertid. Og om kommunene blir mer robuste av et slikt eksperiment, er tvilsomt. Tjenestene til innbyggerne blir helt sikkert mindre robuste.

Inger Johanne Norberg

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: