Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med Tommy Tollefsen psykiater og medlem av ”Skole-og oppvekstutvalget” for Kr.F.

Intervju med Tommy Tollefsen psykiater og medlem av ”Skole-og oppvekstutvalget” for Kr.F.

Tommy kommer med raske skritt inn på Tangenten, kl. 19.30. Han virker avslappet og siden kafeen er stengt er det bare å sette i gang med intervjuet.

På spørsmål om hvor lenge han har bodd på Nesodden, utdannelse, arbeidslivserfaring og alder kommer svarene klare og presise.

Tommy Tollefsen psykiater og medlem av ”Skole-og oppvekstutvalget” for Kr.F.
Tommy Tollefsen psykiater og medlem av ”Skole-og oppvekstutvalget” for Kr.F.

 -Jeg er 38 år og kom til Nesodden i 1999. Som barn var jeg mye på besøk på Nesodden, min farfar hadde et landsted her der jeg 16 år gammel, ble kjæreste med min kone. Så du skjønner jeg har mange gode minner fra  Nesodden.  Han smiler og vi er skjønt enige om at den som møter sin livsledsager så tidlig er heldig. – Når det gjelder utdannelse så tok jeg først Befalsskolen i Hærens sanitet. Noe som innebærer at man ikke er stridene, men har lov til å bære våpen for å beskytte de pasientene man er satt til å ivareta. Jeg utdannet meg deretter som lege og tok senere spesialisering innen barne – og ungdomspsykiatrien. Jobber nå i Ski på Barne-og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk. 

Og nå er du blitt politiker for KrF og sitter som representant i ”Skole-og oppvekst utvalget” samt i styret for Nesodden KrF.

-Ja, jeg meldte meg inn i KrF som ung, men har ikke vært aktiv før jeg ble ringt opp og forespurt her i 2012.

Sagt  om Tommy:” Han er svært engasjert i barns oppvekstmiljø. I tillegg stiller han ofte spørsmål rundt problemstillinger som folk bare aksepterer. Og han er en dyktig debattant med klare tanker.”

 

Politikken kan være både  konfronterende og hard, mens man i  psykiatriens verden  beveger seg mer på det empatiske plan. Så spørsmålet blir hvordan klarer du å kombinere disse to verdener? Eller spurt på en annen måte:  Møter du dine politiske motstandere på den samme måte som du møter dine pasienter?

 -I psykiatrien går det ikke an å behandle noen uten å ha empati for dem. Det man føler for noen viser man gjennom kroppsspråket. I  samtalen mellom psykiater og pasient er det  mange tema som er konfronterende. Veien inn til pasienten går gjennom empati. Mens det i politikken er annerledes.

Jeg har ikke lang politisk erfaring, men prøver både å lytte og forstå hva andre mener. Og finner det, på det lokal-politiske plan, vanskelig å se på personer fra andre partier som motstandere. Vi er jo bare uenige og det er det viktig å være tydelig på. Vi er da tilbake i psykiatrien hvor det å være tydelig er veldig viktig.

Hvorfor KrF? 

-Jeg er glad i Kr.f`s hovedverdi som handler om å sette menneskets verdi i sentrum.  Å overføre dette til praktisk politikk på det lokale plan kan være krevende, men samtidig er det en viktig prøvesten. Hvordan skal vi prioritere slik at alle mennesker, også de svake gruppene blir behandlet verdig?

Forstår du at mange opplever politikken som et taktisk spill der det å få makt er målet i seg selv mens det å holde løfter gitt under valgkampen ikke overholdes. Tror du at velgeren i lengden vil godta politikere som de opplever bevisst går inn for  å lure dem? Å ville ha makt uansett lovnader hører vel ikke hjemme i et  sundt demokrati?

-Ja, det er ikke vanskelig å forstå. Og så tenker jeg at makt er en del av politikken. Å utøve makt er jo nettopp å prioritere noe, ofte på bekostning av noe annet. Det må vi klare å forholde oss til. Valgløfter blir gitt ut ifra et partiprogram, men som oftest må politikken utformes i kompromiss med andre partiprogram. Men hvis det blir et stort misforhold mellom det en går til valg på og det en faktisk prioriterer så er det et demokratisk problem. Hvis man ikke representerer det som velgerne har stemt på, vil dette undergrave det representative demokratiet. Derfor er det viktig å ha en aktiv og engasjert befolkning som følger med i hvordan politikere prioriterer, og der kommunens ansatte og engasjerte borgere bruker media for å formidle konsekvensene av ulike prioriteringer.

Mitt oppfølgings-spørsmål blir da: Tror du virkelig velgerne i lengden vil godta at partier, som har inngått et formelt samarbeid, bevisst bryter de lovnader som er gitt med den begrunnelse at de vil ha makt? Vil godta at politiske partier og deres representanter ikke har samme forhold til  lovnader/det å holde ord, som de forventer at deres medborgere/ velgerne skal ha?

Det er et kjent fenomen at man kan forsøke å få makt ved å fremme populistisk politikk eller ved fokus på såkalte «vinnersaker», men ha vansker med å gjennomføre dem når man er i posisjon. Det er kun velgerne som kan endre maktforholdene ved å stemme annerledes.  

Intervjueren har merket at det blant enkelte har vært en tendens til å sette spesielt barn og unges behov opp mot de eldstes behov for ansvarlig omsorg og pleie. Finner du det riktig å sette behovene til disse to sårbare gruppene opp mot hverandre? 

-Kr. f ville ha prioritert begge disse gruppene  hvis det var flertall for det. Begrunnelsen er at dette handler, som du sier, om sårbare grupper. 

Er ikke måten vi tar vare på de svakeste, mest vergeløse definisjonen på et sivilisert samfunn?

 -I hvert fall på et sundt samfunn som vi kan være stolte av.  

Flertallspartienes (Ap, H og Miljøpartiet de Grønne) har kuttet  i lønnsmidler til skolebudsjettet. Et kutt som utgjør ca. 4 lærerstillinger. Dette til tross for at vår kommune fikk bevilget 2.6 millioner for skoleåret 2015- 2016 på grunn av at vi er en av 100 kommuner i Norge med lavest lærertetthet. Hvilke synspunkter har du på det?

Jeg stiller da spørsmålet: Hvem har ansvar for de arenaene barn og unge befinner seg på når det gjelder mobbing? Skolen er en obligatorisk arena, og dermed ligger det et ekstra ansvar på skolen for å gjøre denne arenaen trygg. Med utkikkspunkt fra min yrkeshverdag, er nettopp mangel på voksen tilstedeværelse, blant annet i friminuttene, kanskje det som gjør det vanskelig å gjøre skolearenaen trygg nok.

Jeg opplever også at mange av de barn og unge jeg møter ikke føler de mestrer skolehverdagen. Lager man et samfunn med svært høye krav til konsentrasjons-, oppmerksomhets og lære-evne så vil en større andel av barna få tilpasningsproblemer, opplevelse av manglende mestring og påfølgende følelsesmessige vansker. Vi har mer behov for høyere lærertetthet enn flere timer på skolen.

Etikk (fra gresk ethossedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».

Utvikler dagens samfunn seg  i feil retning, har det utviklet seg en usunn vinnerkultur som i sin konsekvens skaper forakt for ”taperne”, for svakhet, for de som ikke lykkes? Nevner her dyrking av enere, utstemmingssamfunnet, den stekestes rett, seierherrer og tapere.

-Jeg tenker at forakten for svakhet er fremtredende både i måten vi forholder oss til oss selv og måten vi ser på andre. Jeg synes å se den igjen i min redsel for ikke å være bra nok. At alt skal være så riktig. Dette gjelder både foreldrerollen, måten vi kommuniserer på  jobben vi gjør m m. Vi er veldig redde for å gjøre feil. Et samfunn som prediker lykke ved styrke, sunnhet, veltrenthet, selvrealisering ol. vil være krevende for mange av oss. Og hvem har vel ikke kjent på ubehaget ved å ha litt for perfekte venner?

Kampen for selvbestemt abort henger sammen med kvinners rett til å bestemme om og hvor mange barn de skal ha. Hva er ditt syn på den saken?

I dag står den politiske debatten om samvittighetsfrihet for yrkesutøvere samt hvilke tilstander man aktivt skal undersøke for hos fosteret. Opprinnelig var selvbestemt abort knyttet til kvinnens livssituasjon, nå er den også knyttet til egenskaper ved fosteret. Dette gir helt nye etiske utfordringer. For har man en overbevisning om at livet starter ved unnfangelsen og varer til en naturlig død, så mener jeg at man bør kunne legge opp til et samfunn der man respekterer yrkesutøvere med denne etiske overbevisningen. Å si til disse yrkesutøverne at de ikke er ønsket i enkelte typer yrker er etter mitt syn et alvorlig overtramp.  

Selvbestemt abort for kvinnen ble gjort mulig i det man valgte en gradvis verdisetting av menneskelivet knyttet til antall måneder i mors liv. En gradering av menneskeverdet knyttet til egenskaper, spesielle diagnostiske tilstander, kjønn eller tvilling vil kunne endre vårt syn på mennesker som lever med disse tilstandene. På disse områdene vil kvinnens selvbestemmelse kunne ha stor innvirkning på vår verdisetting av mennesker med ulike «svakheter». 

Her på Nesodden har KrF valgt å ikke gå inn i samarbeid med H, Ap og Miljøpartiet De grønne. Hadde KrF valgt å gå inn i et formelt samarbeid  med disse partiene ville det sannsynligvis medført at partiet hadde fått igjennom flere av sakene sine.  Hvorfor dette valget?

-Det er for å kunne synliggjøre politisk uenighet, og en vurdering av at vi ikke ville fått igjennom våre viktigste saker.

KrF er i regjerings-samarbeide med H,  FrP og V. Hvorfor velger ikke KrF å stå alene som partiet  gjør her på Nesodden. Partiet vil da ha frihet til på en helt annen måte å fronte de sakene de brenner for. Dine synspunkter på dette valget.

-Det synes jeg du kan spørre de der inne på Stortinget om. Uansett er forholdene forskjellige i regjeringspolitikk og lokalpolitikk på Nesodden.

Hvilke saker vil dere prioritere i den inneværende perioden. 

1)   Voksentettheten i barnehagene bør økes.

2)   Koble psykisk helse tettere til skole/barnehage. Psykisk helse har mye kunnskap om hvordan barn utvikler seg emosjonelt og psykisk. En utvikling der barn tilbringer mer tid i offentlig omsorg, gir et økt ansvar også for å ivareta barnas psykiske utvikling. 

3)   Lærertetthet. Jeg har i ”Skole og oppveksts-utvalget” bedt om å få utredet konsekvensene av lav lærertetthet på ungdomsskole-trinnet. 

4)   I 1 ½ år gikk jeg gjennom artikler i Amta. I løpet av den tiden fant jeg at ingen ansatte i Nesodden kommune hadde uttalt seg kritisk om temaer som berører deres arbeidsfelt. Jeg ser da bort fra de som representerer fagforeningene. Det er et faktum som uroer meg.  Det er de ansatte som får føle på kroppen de prioriteringer vi politikere gjør. Og det er da viktig med tilbakemeldinger både til oss politikere og i lokalpressen. Ytringsfriheten bør ikke begrenses av lojalitetsplikten eller av hensyn til kommunens omdømme.     

Dine fremtidsdrømmer for Nesodden?

-At Nesodden fortsetter å være et raust samfunn. Når jeg forteller at jeg bor på Nesodden så trekker mange på smilebåndet, og sier at der bor det mange rare og spennende folk. Og jeg tenker da at mangfoldet på Nesodden er vakkert. Jeg håper også at Nesodden skal være kjent for at her våger de kommunalt ansatte å uttrykke seg offentlig også om saker som ikke klør i alles ører. 

Hvilken bok/film vil du anbefale for Nesoddpostens lesere?

Boken er:” Ringenes herre” av J.R.R.Tolkien. I den møter leseren personer som er sammensatte. Og den forteller også om hvordan ulike verdier skaper ulike samfunn. Filmen jeg velger er ”Les Miserable”. Fordi den fortellingen viser noe av det vakreste jeg har sett om tema nåde. Og så velger jeg musikken i Schindlers liste komponert av John Williams. Sårt og samtidig vakkert.  

Hva betyr mest for deg?

-Å være aktiv med ting som engasjerer meg som familie, jobb, kultur og politikk.

Tror du på true love?

Jeg tror på kjærligheten.

 

 Gunhild Gjevjon

 

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: