Du er her
Hjem > Forsiden > Skipsfart: Los ombord er ikke nok hvis motoren får blackout.

Skipsfart: Los ombord er ikke nok hvis motoren får blackout.

Costa Concordia folis.

Kystverket og sikkerhetsekspert Jan-Hugo Holten er uenige om sikkerhet og beredskap i Oslofjorden. Motoren på store båter kan få uønskede stopp. Da hjelper det ikke med los ombord. Kystverket mener los ombord er tilstrekkelig sammen med overvåkningen fra Horten Sjøtrefikksentral. Men kan los ombord og overvåkning fra Horten manøvrere en båt uten motor som fungerer?

Sikkerhetsekspert Jan-Hugo Holten påpeker i Amta 19. mai i år at det er en høy grad av risiko i Oslofjorden i forbindelse med manglende sikkerhet og beredskap i forhold til økende mengde av cruiseskip og økende størrelse på cruiseskip og andre båter. Han påpeker svakheter ved et eventuelt havari både når det gjelder personsikkerhet og miljøsikkerhet. Etter en henvendelse fra Kystverket har Nesoddposten snakket med sikkerhetseksperten og Kystverket.

Større båter og ny design er avhengig av rutiner ombord

På Oslo Havns hjemmeside kan vi lese at det største cruiseskipet som ankommer Oslo i år er Navigator of the Seas i Royal Caribbean Cruises. Den går 8,6 meter ned i vannet, er over 70 meter høy og er 311 meter lang. Videre er den 38 meter bred på høyde med vannlinja og 49 meter bred oppe ved brovingene. Navigator og the Seas er et topptungt fartøy med balansepunktet høyt oppe. Grunnen til at båter bygges med rund bunn og ikke stikker dypt i vannet er at det spares på drivstoffutgifter. Jo grunnere kjøl, jo høyere balansepunkt og båtens balanse er mer sårbar ved den minste vanninntrengning. Ved fullt belegg er det 5000 mennesker ombord på Navigator of the Seas. Mannskapet er på 1200 personer fordelt på 600 kahytter, mange bor derfor sammen. Vi vet også at disse kahyttene er nederst i båten og med fler på samme kahytt.

Alle båter har skott (dører) som skal holdes lukket for å hindre spredning av vann ved grunnstøting eller annet uhell. Men det er alltid en menneskelig faktor og det er eksempler på at rutiner for tette skott ikke er fulgt. Det mest dramatiske eksemplet er kanskje havariet til Costa Concordia utenfor Roma i 2012. (Se lenke under). Der var ikke skottene forsvarlig sikret. Båten gikk på grunn og fikk enorm slagside grunnet vanninntrengning. Når båter får slagside vil livbåter på båtens ene side være under vann og livbåter på båtens andre side vil være svært vanskelig tilgjengelig. Det er ingen grunn til at dette skal skje i Oslofjorden så lenge det er gode rutiner ombord. Er det gode rutiner og hvordan sikres gode rutiner på enhver cruisebåt i Oslofjorden?

Los ombord er ingen garanti

Los ombord er bra, men det garanterer ikke mot hendelser forteller Holten.  «Black-out på maskineri er et scenario, det skjedde i Sognefjorden i mars, og da må du spørre om ikke dette kan skje i Oslofjorden også. En blackout kan skje på alle fartøy. » Holten forteller at blackout er fagspråket for at motoren stopper. Når motoren stopper er det umulig å manøvrere fartøyet. Da er det selvfølgelig en mulighet for st hendelser kan skje og det var nære på med cruiseskipet MS Oriana i Sognefjorden. MS Oriana hadde 2695 personer ombord. Se link under for å lese mer.

En mulig løsning er å bruke slepebåt men cruiseskip har ikke krav om slepepunkt i skroget, så det må benyttes slep via baugen, noe som er mulig men mer tungvint. Holten mener det er nødvendig med slepebåt for å sikre seg mot hendelser hvis en motor skulle få blackout. Det ligger en eldre slepebåt på Slagentangen som betjener bedriften der, men det er ikke nok kapasitet ved bare å satse på den for bruk i Oslofjorden. Holten spør hvordan Kystverket vil håndtere en situasjon om skipet mister styrefarten og slepebåten på Slagen er opptatt med et tankskip? Hvor tilgjengelig er slepebåten på Esso Slagentangen for bruk til annen trafikk og finnes det en avtale om bruk av slepebåten?

Fagmann og Kystverket er uenige

Jan-Hugo Holten imøtegår Kystverket og mener slepebåt er nødvendig i Oslofjorden.
Jan-Hugo Holten imøtegår Kystverket og mener slepebåt er nødvendig i Oslofjorden.

Jan-Hugo Holten i Holten Consulting har arbeidet med spørsmål om sikkerhet og beredskap og har sin bakgrunn fra Norges Miljøvernforbund hvor han har hatt ansvaret for skipsfart. Yrkesmessig har han jobbet med temaet både i AF-gruppen og på Kværner Stord.

Nesoddposten tok kontakt med Holten etter at vi mottok en henvendelse fra Kystverket ved kommunikasjonsansvarlige. Kystverket ønsket å korrigere gale påstander og mangelfulle opplysninger i Amtas artikkel. Ved gjennomgang av saken har ikke Nesoddposten funnet grunn til å tvile på innholdet i Holtens argumenter. Vi har stilt spørsmål til Kystverket som etter to dager ikke har svart. Kystverket har lovet å svare, så vi kommer tilbake til saken med Kystverkets svar. I mellomtiden kan den interesserte leser se Kystverkets henvendelse til Nesoddposten.

Om MS Oriana i Sognefjorden: http://maritime.no/nyheter/cruiseskip-fikk-blackout-i-sognefjorden/

Om Costa Concordia ved Roma: https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABCosta_Concordia%C2%BB

Vedlegg: Kystverkets henvendelse til Nesoddposten.

Vi vil om ei uke presentere svarene på Nesoddpostens spørsmål til Kystverket:

Kystverket skriver: «Vi kunne vært flinkere på øvelse og samhandling med de ulike aktørene som jobber med sikkerhet i Oslofjorden.»

Nesoddposten ønsker en konkret utdypning av denne uttalelsen

  • Hvilke øvelser og samhandling sikter dere til?
  • Hvilke ulike aktører sikter dere til?
  • Hvilke scenarioer skal øvelse og samhandling handle om?
  • Hvilke krav stilles til øvelse og samhandling?

Kystverket skriver: «Vi har miljørisikoanalysene som Holten etterlyser, likeså har vi øvet med slepebåt og gjennomført reelle beredskapsøvelser i fjord og rom sjø

  • Nesoddposten ber om resultatet og henvisningene til miljørisikoanalysene, hvem har utført og på oppdrag av hvem?
  • Hvilke krav stilles til miljøberedskap?
  • Hvor mange øvelser med slepebåt er gjennomført og med hvilke fartøy?
  • Hvor mange beredskapsøvelser er gjennomført og med hvilke fartøy?
  • Hvilke krav stilles til øvelsene?

Oppfølgingsspørsmål til Kystverket:

  • Er det gode rutiner med sikring av skott og hvordan sikres gode rutiner på enhver cruisebåt i Oslofjorden?
  • Hvordan vil Kystverket håndtere en situasjon om skipet mister styrefarten og slepebåten på Slagen er opptatt med et tankskip?
  • Hvor tilgjengelig er slepebåten på Esso Slagentangen for bruk til annen trafikk og finnes det en avtale om bruk av slepebåten?

Inger Johanne Norberg

Tittel bilde Redningsarbeid fra båt med slagside er vanskelig. Bilde fra havari av Costa Concordia. Foto: Wiki

 
Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: