Du er her
Hjem > Forsiden > Stadig flere kommuner sier nei

Stadig flere kommuner sier nei

Folkeavstemningene om kommunesammenslåing 6. juni 2016 ble en ny svart ”supermandag” for Jan Tore Sanner.

På Sørlandet sa folket et klart og tydelig nei til en storby rundt Kristiansand. Resultatene ble: Lillesand (66% nei), Songdalen (55%), Søgne (62,4%) og Birkenes (63,1%). Kristiansand har vært ekstra viktig for regjeringen fordi de andre forsøkene på å danne flere storbykommuner har strandet. Småkommuner rundt Ålesund, Molde, Kristiansund og Bodø har sagt nei. Og forsøket på å slå sammen Stavanger, Sandnes og Sola til Norges tredje største kommune endte også med neiflertall, til og med i Stavanger. En oversikt fra NRK viser at over 70% av de 182 kommunene som hittil har hatt folkeavstemning har endt med nei-flertall.

For et års tid siden gikk Høyre sentralt ut med et brev til alle sine partilag, og advarte mot å avholde folkeavstemninger. De mente innbyggerundersøkelser var en mye bedre metode, som ga et riktigere inntrykk av hva innbyggerne faktisk mente. Vi kan jo stille spørsmålstegn ved det. I svært mange av de kommunene som har hatt både spørreundersøkelser og folkeavstemninger, har resultatene blitt snudd fra ja- til neiflertall. Og i en artikkel i Aftenposten 7.6. blir spørreundersøkelsene slaktet: Ledende spørsmål – ned mot 1 prosent ble spurt – diskutable feilmarginer http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Kommunenes-undersokelser-om-sammenslaing-far-slakt-199004b.html

Hva ligger bak dette kjøret for å skape store og såkalt ”robuste” kommuner? Hvilke drivkrefter ligger bak Sanners maniske kampanje for å nedlegge norske småkommuner og skape disse storkommunene som folk åpenbart ikke vil ha?

I Norge og Skandinavia har private selskapers interesse for å legge inn anbud på offentlige oppdrag blitt mindre, fordi de ikke tjener store nok penger på kontrakter som er på det nivået det offentlige selv driver for i dag. Kommunesammenslåinger (for å utløse stordriftsfordeler) og sjekksystemer (for å toppe opp inntektssiden med egenandeler fra brukerne), er nå de nye grepene som skal få fart i privatiseringen i Skandinavia.

Gjennom privatisering av offentlige tjenester har både den rødgrønne og den blåblå regjeringen skapt en klasse av storprofitører som tjener milliarder på sine sugerør inn i de offentlige tjenestene. Men nå har de problemer med å øke profitten ytterligere. Derfor vil de ha disse store enhetene som de håper vil gi ny fart i privatiseringen og gi nye milliarder i fortjeneste til bakmennene.

”Større kommuner gir bedre muligheter for private velferdsbedrifter, særlig innen hjemmepleie, reinhold og tekniske tjenester”, sa Petter Furulund adm.dir. i NHO Service til Klassekampen 2.4.14.

Og NHOs forrige leder, John G. Bernander, uttalte følgende til Kommunal Rapport 05.01.2012: ”Større kommuner vil gi et bedre marked for bedrifter som skal selge varer og tjenester til kommunene. Derfor er en sammenslåingsreform viktig for næringslivet”.

Og det er vel det det hele handler om.

-reier

Bidragsyter til Nesoddposten
Bidragsyter til Nesoddposten
For ikke-redaksjonelle skribenter presiseres det redaksjonelle ansvaret slik: Bidragsyterne står selv ansvarlig for det de skriver.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: