Du er her
Hjem > Hovedoppslag > Allemannsrett og eiendomsrett. Hva er rett?

Allemannsrett og eiendomsrett. Hva er rett?

Det heter seg at allemannsretten skal gjelde uavhengig av eiendomsforhold. Det gjelder også i strandsonen. Hva gjør vi når eier og den alminnelige mann og kvinne ikke er enige? Hvor går grensene for «rimelig avstand» fra bebodd hus (hytte) og uten «utilbørlig fortrengsel eller ulempe» for andre?

Her er du ikke velkommen

Sommerens solrike dager fristet mor og datter til å ta med jorbær og matpakke til svaberget på Nesoddens vestside. De slumret etter samtale og mat og nøt denne nydelige dagen. Uten at de hadde nevnt det for hverandre var de stilltiende enige om å ligge der til sola ble lav og middagsulten ble for overhengende. Sånn kan sommeren være; sjenerøs, uten tidsplan og bare nytelse.

Helt til eier av hytta ovenfor skygger for det solhungrige paret og forteller at dette er hennes svaberg og at man ikke kan ligge der og sole puppene. Idyllen ble brutt og det oppsto en følelse av at det hadde blitt litt kaldere. Hytta ligger femti-seksti meter ovenfor svaberget. Mellom svaberget og hytta er det småbusker og ugras i en slak bakke med tverrliggende svaberg. Uten å ha loven klart foran seg mente moren at avstanden var stor nok til at allemannsretten skulle gjelde. Siden de bare hadde håndklær og badevesker med seg var moren også sikker på at det ikke skulle virke på en måte som kunne hindre andre å bruke svaberget. Plass var det jo nok av så de utøvet ikke fortrengsel overfor noen, mente hun. Men så var det det med bare pupper som noen kan oppleve som en ulempe mens andre ikke gjør det. Eieren av hytta henviste til sine to tenåringssønner som visstnok var upassende objekter for en slik utsikt.

Det endte det med at mor og datter flyttet seg. Situasjonen opplevdes som ubehagelig, forteller de to. Eieren opplevdes som nervøs og stresset på grunn av situasjonen. Dette medførte at solbaderne ikke opplevde et grunnlag for god dialog.

Å møte stengt stransone på Nesodden er ikke noe ukjent fenomen.
Å møte stengt stransone på Nesodden er ikke noe ukjent fenomen.

Dagen etter benyttet moren et svaberg lenger nord og observerte at flere gående ble stoppet av samme eier når de ønsket å gå langs stranden. Ingen vil gjerne oppfordre til konflikt og opphissede situasjoner så det letteste er å vike. Det kan være vanskelig å argumentere med en del av lovteksten for den vanlig badende eller for den grunneier som handler av gammel vane. Begrepene «utmark» og «utilbørlig trengsel eller ulempe for andre» kan være relative begrep hvis man ikke kjenner praksis og hvordan loven skal forstås. Men hva er riktig? Nesoddposten har sett på saken da denne er en av mange konfliktområder på Nesodden. En klassisk konflikt i denne sammenheng er situasjonen på østsiden av Nesodden med inngjerdet strandområde.

Eiendomsrett og bruksrett.

Eier har eiendomsrett og bruksrett til sin eiendom. Friluftsloven stadfester at allmennhetens også innehar rett til bruk av privat eiendom ved sjø, på fjell og i skog. Denne artikkelen er et forsøk på å drøfte forhold mellom eierskap og bruksrett, og å hindre konflikt i strandsonen, mellom grunneiere og allmennheten.

Strandsonen er tilgjengelige for allmennheten for bading etter Friluftsloven (Fril.) uansett eiendomsrett. Fril. § 8 lyder:

§ 8.(Bading.)

Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

Når er jeg til utilbørlig fortrengsel?

Spørsmålet er hvordan skal man tolke «utmark», «utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre» og «rimelig avstand» i de enkelte tilfelle. § 9 kan være noe oppklarende i forhold til hvordan man skal tolke uttrykkene. Det virker som at plass til rasting og solbad kan være en allemannsrett nesten uansett.

§ 9. (Rasting og telting.)

Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke.

I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting. Departementet kan gi forskrift om å tillate telting nærmere enn 150 meter fra bebodd hus (hytte) i kystnære områder.

Friluftsloven

Friluftsloven og allemannsretten hjemler bruksrett for allmennheten og er et viktig element i norsk demokratiforståelese og for retten til helsefremmende tilgang til natur. Fordi Norge har opplevd stor grad av allmennhetens utestengelse fra blant annet strandsonen sammenlignet med våre naboland er bruksretten til naturen, skog, fjell og sjø nedfelt i norsk lov for å sikre alle mennesker tilgang til naturen. Lovgivere fra alle politiske partier har vært enige om at alle, uavhengig av eiendomsrett og økonomi skal alle ha rett til naturen. Det synes å være en viktig del av norsk demokrati. Allikevel opplever vi at praksis er forskjellig og at brukere og eiere ofte er uenige.

Mangler faguttalelse

Det har ikke lyktes Nesoddposten å få svar fra Nesodden kommunes planavdeling på definisjon av uttrykkene i loven. Nesoddposten har, mens vi venter på planavdelingen, derfor søkt hjelp hos Oslofjordens friluftsråd – OF. Hovedoppgaven til OF er «å ivareta allmennhetens og naturvernets interesser» og de skriver følgende på sin hjemmeside:

Vernet av strandsonen begrunnes først og fremst med at kysten skal være tilgjengelig for friluftsliv. Uberørt natur ved sjø og strand skal være et fellesgode. Allemannsretten – som har dype røtter i vår kulturarv – skal gjelde uavhengig av eiendomsforhold. Høyesterett har hatt flere saker til behandling siste 15 år. Gjennomgangstonen i disse dommene er en økende støtte til ferdsel og opphold, enten man kommer til fots eller i båt.

Hva mener folk på Nesodden?

Nesoddposten har derfor sendt våre spørsmål til OF for hjelp. Vi kommer tilbake til dette i neste publisering. I mellomtiden: Leserne, grunneiere og badende på Nesodden, – hva mener dere? Er dette et konflikttema eller går det stort sett greit?

Fjorden innenfor Drøbak er temperaturkonservativ og blir langsomt kald om høsten. Det er ikke uvanlig med deilige badetemperaturer i vannet ut oktober. Nå som august byr på solrike dager kan badesesongen bli lang og spørsmålene vi stiller kan vise seg å være aktuelle utover i september hvis vi er heldige. Ikke er det mange brennmaneter i år heller og fjorden er friskmeldt for e-coli. Bad!

Lenke til Friluftsloven:

Friluftsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16?q

Lenke til OF: http://www.oslofjorden.org/portal/page/portal/of/nyhet?element_id=8820276&displaypage=TRUE

Inger Johanne Norberg

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: