Du er her
Hjem > Forsiden > NESODDEN HISTORIELAG – OG NOEN FLERE TANKER

NESODDEN HISTORIELAG – OG NOEN FLERE TANKER

Nå blir det mange informasjoner om hva som får oss til å tro på lokalsamfunnet vi lever i. Uten historie har vi ingen fremtid er det blitt sagt. Men om vi ikke utvikler oss hele tiden stivner vi i den konservative oppfatningen at alt som en gang var bra, fortsatt vil være det. Om vi utvikler oss, står vi ikke stille. Da skjer det noe.

Som jeg sa – uten historie er vi fremtidsløse. Uten at vi har historien som dirigerer oss fremover kan vi ikke vite hva som fungerte bra eller ikke før. Om vi ser på kartet over Nesodden finner vi at gårdsnummer 1 / bruksnummer 1 er Berger gård. Selv om dette var Nesoddens første registrerte eiendom er den ikke fredet, selv om en såkalt «rydningsrøys», som ligger litt nord-vest for idrettsbanen har fått status som kulturminne.

Like ved Berger gård ligger også Ekelund-området, som i sin tid ble testamentert over til Nesodden kommune for boligutbygging for eldre her på Nesodden. Nå kjenner jeg godt til historien om Ekelund, som utviklet seg fra et småbruk under Berger gård, og frem til i dag hvor huset – som nå administreres av kommunen, rommer selskapslokaler og rom for andre fritidsaktiviteter. For noen år siden lagde jeg en liten video om Ekelund seniorsenter, der daværende ordfører Hintze-Holm var med og gav bakgrunnsstoff i egenskap av historiker. Videoen finner du her:
https://www.youtube.com/watch?v=YirY2rKK1k8

Det har vært morsomt å ha vært med på en del av utviklingen på Nesodden fra 1948 og frem til i dag. Da far og mor kjøpte hus i Åsaveien på Ursvik husker jeg fortsatt de lange turene til Berger skole gjennom skogen, under høye, farlige trær som strakk sine lange grener ned mot meg for å ta meg. Den gangen gikk det skogstier hele veien, gjennom det området der Nesodden videregående skole nå ligger, forbi nåværende Steinerskole, nedover over ‘bekken’ og hjem. Eller tilbake. Lærer Lofstad på Berger, sammen med fru Brobakken og lærer Velde forsøkte å lære oss folkeskikk der vi satt bak trepultene med blekkhusene nedfelt i lokket. Dette er historie som vi selv husker den, ikke slik som dagens unge vil være i stand til å forestille seg at det engang var. Historiebøkene fra skolene eller fortellingene som gjengis på Nesodden historielags hjemmesider kan aldri konkurrere med de minnene vi har fra egen barn- og ungdom. Hvor står det at vi hoppet i høysåtene utenfor Røer gård? Ned gjennom små tuneller krabbet vi igjennom og ut i bonn av fjellet med tørt gress. Følelsen av dette omsluttende levende ‘vesen’ som vi syns dødt gress var, kan vanskelig formidles videre i en bok.

-

På nettsidene til historielaget er det en litteraturliste over lokalhistoriske skrifter fra Nesodden. Dette er viktig, om man skal forstå utviklingen som vi alle er en del av. Hva jeg husker? En gang var det bare en lege her ute – gamle dr. Wilhelm Zapffe som raste rundt hele bygda i sin grønne Pegeout 403. Den gangen hadde vi ingen flere leger før dr. Kvigstad etablerte seg ved veien ned mot Fjordvangen.
Nå diskuterer vi moderne legehjelp – der Paramedic tar seg av de akutt syke og har overtatt rollen som våre få leger engang hadde alene. Spørsmålet er jo om det er blitt bedre? Folk flest løper jo nå til sin lege om de har litt snufsete barn eller vondt i ryggen. Kanskje ville vi ha hatt det bedre om vi selv tok hånd om de mest trivielle plagene, og lot legene jobbe med de menneskene som virkelig trenger hjelp? Jeg tror egentlig ikke at vi er blitt så mye sykere her ute, det er bare slik at vi ikke tåler så mye lenger før vi skriker på hjelp!

Litteraturlisten over bøkene er bra nok den, ofte er bøkene skrevet av noen som ikke selv har følt barndommen her ute. Bøkene om Nesoddens historie, og alle de andre, blir gjerne som en oppramsing av ting som har hendt, og når de hendte.

Historie – det er hvordan vi som var med en gang oppleve det som skjedde. Det setter preg på oss hele livet. Har du slått trommer i et korps, husker du fortsatt de slitne føttene dine etter timevis med tråkking 17. mai?

Har du hoppet i havet etter Nesoddbåten på brygga er det ingen historiebok som kan gjenskape den følelsen det var å bli slynget bakover av raskt flytende propeller-vann. Eller slåsskampene i skolegården som ofte endte i sviende nederlag. Eller de naturopplevelsene du fikk ved å gå på lange skiturer mot Tomyrene i ubrøyta løyper. Eller når du gikk hjem fra skolen og passerte den gamle smia på Skoklefall gård der smedens hammerklang ljomet utover skogen. Eller når det lå enorme menger snø over oss, slik at til og med båtrutene måtte innstilles og vi kunne gå over isen til Oppegård og Nordstrand!

Det er noen som har forstått at historie ikke bare består av faktiske hendelser som blir skrevet ned, men også av de menneskene som hendelsene handler om. Enkelte utgivelser tar for seg mer eller mindre sanne historier bygd på noe som har skjedd. Der er Stein Turtumøygard en av pionerne i beskrivelser av hendelser som kunne ha funnet sted, med levende karakterer i rollene. Det samme gjelder Ann-Turi Ford fra Fjellstrand som både har vært med på fiksjonslitteratur, og i formidling av sanger og toner fra bygda vår.

Er det da slik at vi bør få mere personlige skildringer fra de menneskene som bor her ute? Jeg tror JA. Vi vil i et hvert fall ikke tape på dette, kanskje til og med berike dem som nå vokser opp og har et dårlig forhold til hvordan livet en gang var, her ute. Har du en gammel historie å fortelle? Send den til Nesoddposten, så skal vi få den på trykk!

Har DU en liten historie å fortelle fra den gangen du selv vokste opp her på Nesodden? Stor eller liten erindring – det spiller ingen rolle!

Tore Svein Olsen

 

 

Bidragsyter til Nesoddposten
Bidragsyter til Nesoddposten
For ikke-redaksjonelle skribenter presiseres det redaksjonelle ansvaret slik: Bidragsyterne står selv ansvarlig for det de skriver.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: