Du er her
Hjem > Forsiden > En fyldig beretning om alt

En fyldig beretning om alt

Kommuneøkonomien #2

Kommunens årsberetning er et dokument fylt av store perspektiver og små detaljer. Du kan lese om organisasjonsutvikling, bærekraft og politiske mål. Resultatrapportene omfatter alt og alle. Og fordi KOSTRA-tallene også blir mål, ser man at målstyring er hovedverktøyet for den kommunale driften.

I forrige artikkel presenterte vi kort den første delen av Nesodden kommunes årsberetning 2015. Den delen handlet om økonomi. I denne artikkelen skal vi kort gjennomgå resten av dokumentet.

Kvinnene dominerer

I kapitlene Organisasjonsutvikling og arbeidsgiverpolitikk og Nesodden – et bærekraftig samfunn finner du detaljert omtale av en lang rekke ulike temaer og emner. Her er noen tilfeldig utvalgte eksempler:

  • Lederutvikling var prioritert i 2015. 88 personer deltok i et program med ekstern konsulent. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte er godt fornøyd med arbeidsforholdene og at gjennomsnittlig skår har vært stabil i de siste årene.
  • Det er en sterk dominans av kvinner som arbeider i kommunen. Av 999 ansatte er det 770 kvinner og bare 229 menn! Dette gjenspeiles også i antall ledere: Av de 87 lederne med personalansvar er det 62 kvinner.
  • Ved utgangen av 2015 var det 18 623 innbyggere i kommunen. Man anslår en befolkningsvekst på 1,2 % per år i årene fremover.
  • Det er et mål å bygge 100 nye boliger per år, men det har blitt langt mindre i de siste årene.
  • Av alle boliger i Nesodden er 63 % eneboliger, 30 % rekkehus, kjedehus, tomannsbolig og andre småhus, 6 % boligblokk og 1 % andre bygningstyper.

Variert politisk sakskart

I et kort kapittel om politiske vedtak gjennomgås de sakene som rådmannen har fått i oppdrag å følge opp. Her er sakenes spennvidde og variasjon stor! Det handler blant annet om boikott av Israel, handicaptoalett, ridestier og økologisk mat, elsykler, LED-lys og vern av Nesoddmarka. Les og bli klok?

Visste du at det er vedtatt at Nesoddens klimautslipp skal reduseres med 40 % innen 2020? Litt av et mål!

Hva vil du vite?

Så kommer en hoveddel i årsberetningen, hele 69 sider med detaljert resultatrapportering om virksomhetene og stabsområdene. Her kan du finne masse stoff om hver enkelt barnehage, skole og alle virksomheter i kommunen. Alt blir presentert med det stort antall tabeller. Resultatene på de overordnede styringsmålene for 2015 vises sammen med resultatet for 2014 og målsettingen for 2015.

Du verden for en målstyring!

Vi har plukket ut noen få tilfeldige eksempler fra havet av detaljer:

  • På Bjørnemyr skole var andelen elever på 5. trinn som presterte på høyeste nivå i regning på nasjonale prøver 33,3 % i 2014. Målet for 2015 var 35 %, men resultatet ble 44 %.
  • På virksomhetsområdet barn, unge og familie var helsesøster i 2014 på hjemmebesøk til 21 % av alle nyfødte. Målet i 2015 var 30 %, men jammen ble resultatet hele 65 %!
  • Alle – 100 % – av alvorlig syke og døende har tilbud om tilrettelagte tjenester i hjemmet. Slik som i 2014.
  • Antall besøkende på biblioteket har økt med 12 % fra 2014 og var i 2015 på 185 694 besøk, dvs. 10 besøk per innbygger.

Finn en annen struktur

Spørsmålet er om alt dette må rapporteres i årsberetningens hoveddel? Det er så stor detaljrikdom at man ikke klarer å se skogen for bare trær, dessverre. Det ville vært bedre om man hadde laget sammendrag til selve beretningen, og lagt de mange detaljerte tabellene i vedlegg.

KOSTRA hva det koste vil?

Så kommer en ganske interessant del, tolv sider om KOSTRA. KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. KOSTRA har tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning, skoledrift og saksbehandlingstid. Du kan sammenligne kommuner med hverandre og med ulike gjennomsnitt.

Noen har påstått at disse tallene har medført at kommunene egentlig driver en beinhard kamp om å oppnå den perfekte middelmådighet; vår kommune skal drives akkurat like bra og like billig som alle andre. Det vil si, egentlig ønsker vel de fleste kommuner å ha bedre kvalitet på sine tjenester, men bruke mindre penger enn alle andre de kan sammenligne seg med. Det kan lyde smart, men det finnes ingen «gratis lunsj», så da er nok det umulig. Men politikerne forsøker allikevel å lykkes med det.

Årsberetningens siste 30 sider er vedlegg med noter og detaljer som hører til i et årsregnskap. Det meste av stoffet er nok for spesielt interesserte.

Da er vi ferdige med gjennomgangen av Nesodden kommunes årsberetning for 2015. Les videre på egenhånd. Det er mye å lære!

I neste artikkel skal vi se på budsjettet for 2016, altså styringsdokumentet for økonomi og målstyring i inneværende år.

Tormod Bjørnstad

 

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: