Du er her
Hjem > Aktuelt > Pengene eller livet?

Pengene eller livet?

Kommuneøkonomien #3

Det koster å skape det gode livet. Kommunens budsjett er derfor et omfangsrikt dokument som handler om 1,1 milliarder kroner. Rådmannen er bekymret over den vanskelige situasjonen her på halvøya. Han vil ikke kutte i tjenestene, bare litt. Budsjettet hans viste et overskudd på 18 millioner. Men rådmannen ble vingeklippet og forslaget forkastet.

Forside budsjett 2016
Forside budsjett 2016

I oktober starter budsjettarbeidet med at rådmannen legger frem sitt forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan for 2017─2019. Dette er kanskje det viktigste dokumentet i den store haugen av politiske papirer. Budsjettet er på 278 sider. Det er stappfullt av informasjon, tall, økonomisk argumentasjon, målsettinger og planer. Det handler om fokusområder, innsatsområder, mål, budsjett og økonomiplan. Man skal holde tungen rett i munnen for å forstå dokumentets struktur, innhold og konklusjoner.

 

Dokumentet har to deler: driftsbudsjettet for 2016 og en økonomiplan som viser forslag til investeringer i de påfølgende tre årene, 2017─2019.

Det gode livet?
«Sammen skaper vi det gode livet» heter det. Spørsmålet er da, hva mener vi med det? Og hva vil det koste?

Dette dokumentet er ikke laget ved at noen bare har «tenkt på et tall». Budsjettet bygger på en rekke forhold som er vedtatt tidligere og visse spådommer om fremtiden:

  • Handlingsprogram for 2015 – 2018 som ble vedtatt i 2014
  • Revidert budsjett for 2015 som ble vedtatt sommeren 2015
  • Andre vedtak i kommunestyret som ble vedtatt i løpet av 2015
  • Statsbudsjettets forutsetninger og satsingsområder for kommunene i 2016
  • Prognoser og inntektsanslag fra Kommunenes Sentralforbund, KS, for 2016 – 2019

Jeg leser dokumentets innledning og sammendrag, det er alltid interessant. Der står det: De fleste budsjettposter som er øket fører ikke til aktivitetsøkning, men er justering av poster som har vært underbudsjettert i 2015.

Her er vi ved et sentralt poeng: Skal det være noen mening med et budsjett, må tallene som settes opp være realistiske.

Kutte eller ikke kutte?
Nesodden kommune har en svært anstrengt økonomisk situasjon og alle sparepenger er brukt for lengst. Det politiske flertallet har i flere år valgt å gjennomføre betydelige kutt for å få budsjett og regnskap til å henge sammen. Jeg leser: … rådmannen har likevel valgt å ikke gjøre ytterligere kutt i tjenestetilbudet i 2016, da det i de tre foregående år er kuttet tilsammen over 30 mill kr og tjenestetilbudet er presset.

Det høres da fornuftig ut?

Men jeg blir litt usikker når det står på neste side: Rådmannen har innarbeidet innsparingstiltak innenfor ulike tjenesteområder på om lag 11,5 mill kr i budsjettet for 2016. Rådmannen har reversert ikke realiserbare kutt fra 2015 og lagt inn nye spesifikke besparelser på enkelte tjenesteområder, i tillegg til et nytt generelt kutt på 0,5 % av lønnsutgiftene.

Hva er forskjellen på «innsparing» og «kutt»? Har jeg forstått dette riktig: man skal ikke kutte mer, for det er kuttet mye tidligere, men man skal kutte litt allikevel? Innsparinger på kr 11,5 mill og 0,5 % av lønnsutgiftene er da kutt, er det ikke?

Jeg holder på å miste grepet allerede på side 2, men jeg gir ikke opp.

Mange viktige formål
Budsjettet for 2016 har følgende satsingsområder:

  • eldre, helse og omsorg
  • folkehelse og forebyggende arbeid
  • skolebruksplanen
  • flyktningmottak
  • omsorgsboliger
  • ny barnehage

Dessuten vil rådmannen ha et pent overskudd i 2016 og 2017, slik at man kan sette noen millioner på fond. Det trengs for å kunne møte behovene i 2018 og 2019.

Bekymringsfullt
Det er tydelig at rådmannen er bekymret, derfor nevner han nok en gang eiendomsskatt som en mulig løsning. Det er for å sikre viktige velferdstjenester i framtida, skriver han. Han tegner en graf som peker nedover i bunnløse underskudd. Resultatet er negativt i hele planperioden, noe som er meget bekymringsfullt med tanke på økonomisk handlingsrom og reserver for framtida, står det. Vi vil få store utgifter til helse og omsorg, men ikke tilstrekkelige inntekter.

Graf. (c) Nesodden kommune
Copyright Nesodden kommune

Her er budsjettets hovedtall:

  • Inntekter: kr 1,1 milliarder. 892 millioner er skatt og tilskudd.
  • Utgifter: kr 1,1 milliarder. 731 millioner går til lønninger.
  • Overskudd: kr 18 millioner.

Det er da godt gjort å få til et overskudd, tross alt?

Spennende lesing
Budsjettet er imponerende omfangsrikt. Fra side 27 følger 80 sider med detaljert budsjett og investeringsplaner for hver eneste barnehage, skole og virksomhet i kommunen. Har du barn i barnehage eller skole? Foreldre med omsorgsbehov? I budsjettet finner du detaljert informasjon om virksomhetene som angår deg. Artig og lærerikt!

Mange investeringsbehov
Rådmannen legger opp til en moderat investeringsplan i 2017─2019. Han foreslår at til sammen kr 260 mill. skal brukes til:

  • ny barnehage
  • omsorgsboliger
  • kjøkken på Nesoddtunet
  • bredbånd
  • vedlikehold av skoler
  • vann- og avløp
  • boligsosial satsing
  • folkehelse

Så starter spetakkelet!
Rådmannens forslag ble utgitt 22. oktober. I de neste to månedene foregår det et «bikkjeslagsmål» blant politikerne på Nesodden. I partiene, komiteene, formannskapet og kommunestyret blir det orientert og diskutert. Alle partier vil ha store og små endringer. Det kuttes, salderes og foreslås nye tiltak over en lav sko. Alle partier leter etter støtte hos hverandre. Det svelges kameler og brukes harde ord i diskusjonene.

Den 17. desember fattes det endelige vedtaket i kommunestyret. Flertallet, Høyre, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de grønne, legger frem et budsjett som inneholder flere overraskende momenter: Rådmannen vingeklippes og det innføres en ad hoc-komite som skal styre økonomien.

Den politiske behandlingen er gjengitt helt bakerst i budsjettdokumentet sammen med vedtakene og nye tabeller, og du kan lese om det i neste artikkel.

Tormod Bjørnstad

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: