Du er her
Hjem > Forsiden > Kommentar til sikkerhet og beredskap rundt større crusiseskip

Kommentar til sikkerhet og beredskap rundt større crusiseskip

Av Jan-Hugo Holten, rådgiver miljø, beredskap og sikkerhet
Holten Consulting

Den 7 juni 2016 er etatene Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap og Kystverket intervjuet som en respons på sak Amta lagde med undertegnede i mai. Jeg blir beskyldt for å drive med frihåndstegning i min bekymring for omtalte tema. Det er nok ikke så enkelt. Her er det rom for en del presisering og tilbakemelding.

Saken rundt sikkerhet og beredskap, denne gang ved de stadig større cruiseskipene som nå er nådd 230 000 bt, ble tatt opp av undertegnede allerede i 2012 med Kystverket, direktoratet i Haugesund og Kystdepartementet. Dette var på grunnlag av mitt arbeid opp mot Kystverket på beredskap generelt siden 2003, daværende SFT siden 1996 og de begrensninger og svakheter disse opp gjennom tiden har demonstrert i sitt arbeide rundt oljevern/oljesøl. Det relevante som blir brakt fram av etatene 7 juni er beskrivelse av tiltak som los, trafikkovervåkning , potensiell slepekapasitet i Oslofjorden samt separasjon av seilingsleder. Videre blir det anført krav til beredskap og kompetanse ombord på skipene samt at slokkekapasitet er kartlagt uten at en redegjør for evne til å håndtere en brann ombord på et større fartøy.

Jeg er ikke uenig i at los ombord er en økt trygghet, like lite som at seilingskorridorer kan være fornuftig. Men når hendelsen er ute må vi vite at en kan håndtere den. De omtalte slepebåtene i Oslofjordområdet kan selvfølgelig mobiliseres. Slik opererer sjøfarten ved hendelser. Noe annet er om de på fri, er trent eller forberedt til å bistå ved en alvorlig situasjon der en eksempelvis skal gjøre fast i et skrog. Slepebåten på Slagen er dedikert for tankskipene og vil ved en mobilisering bryte den beredskapen Slagen er pliktig å ha. Dette er ikke videre uproblematisk. Hva om et av tankskipene er i drift ved en hendelse? Det krysspresset som da vil oppstå er en nødt til å ta innover seg og redegjøre for. De fleste tankskipene kan ligge på DP(Dynamisk posisjonering) sies det, hva med de som ikke kan det? Vi vet det kan være ”kø” på Slagen av ventende skip.

LES OGSÅ: Fakta om sikkerhet og beredskap i Oslofjorden

Temaet sikkerhet og beredskap rundt cruiseskipene er ikke en lokal sak for Oslofjorden, men et tema som er nasjonalt og internasjonalt. Vi vet at det ikke er gjort analyser for en trafikk som skal øke med 130 % i tiden fremover i våre farvann. At skipene i utgangspunktet er overlatt til seg selv og må kjempe om de ressurser som finnes, i Oslofjorden, Nordkapp eller en trang Vestlandsfjord som tilfellet var i mars 2016 da MS Oriana hadde en alvorlig hendelse og ingen slepebåt var i nærheten. Cruiseskipene har ikke slepepunkt(Strong point) som et tankskip har da det ikke er krav om det. Videre vet vi at Kystverket ila 4 år fra 2012 til 2016 ikke øvde med relevante scenarier til tross for at ansvarlig departement utrykte overfor undertegnede og tidligere arbeidsgiver Mijjøvernforbundet at det skulle øves mer.

LES OGSÅ: Los ombord er ikke nok hvis motoren får blackout.

Videre har mitt fokus vært at en ting er analyser og planer, noe annet er praktisk gjennomføring av dette. Kystverket har høstet berettiget kritikk opp gjennom årene for håndtering av havarier av annen type tonnasje og oljesøl på hendelser som kan karakteriseres som mindre” krevende” enn et havarert cruiseskip ett eller annet sted i norske farvann. Dette danner ikke et veldig godt grunnlag for stor tillit, dessverre.
Heller gir ikke etatenes tilbakemelding undertegnede grunn til å bli beroliget.

 


Tittel bilde av: Ulf Larsen

licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 2.5 Generic, 2.0 Generic and 1.0 Generic license.


 

Legg igjen en kommentar

Kommentar til sikkerhet og beredskap rundt større crusiseskip

Av Jan-Hugo Holten, rådgiver miljø, beredskap og sikkerhet
Holten Consulting

Den 7 juni 2016 er etatene Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap og Kystverket intervjuet som en respons på sak Amta lagde med undertegnede i mai. Jeg blir beskyldt for å drive med frihåndstegning i min bekymring for omtalte tema. Det er nok ikke så enkelt. Her er det rom for en del presisering og tilbakemelding.

Saken rundt sikkerhet og beredskap, denne gang ved de stadig større cruiseskipene som nå er nådd 230 000 bt, ble tatt opp av undertegnede allerede i 2012 med Kystverket, direktoratet i Haugesund og Kystdepartementet. Dette var på grunnlag av mitt arbeid opp mot Kystverket på beredskap generelt siden 2003, daværende SFT siden 1996 og de begrensninger og svakheter disse opp gjennom tiden har demonstrert i sitt arbeide rundt oljevern/oljesøl. Det relevante som blir brakt fram av etatene 7 juni er beskrivelse av tiltak som los, trafikkovervåkning , potensiell slepekapasitet i Oslofjorden samt separasjon av seilingsleder. Videre blir det anført krav til beredskap og kompetanse ombord på skipene samt at slokkekapasitet er kartlagt uten at en redegjør for evne til å håndtere en brann ombord på et større fartøy.

Jeg er ikke uenig i at los ombord er en økt trygghet, like lite som at seilingskorridorer kan være fornuftig. Men når hendelsen er ute må vi vite at en kan håndtere den. De omtalte slepebåtene i Oslofjordområdet kan selvfølgelig mobiliseres. Slik opererer sjøfarten ved hendelser. Noe annet er om de på fri, er trent eller forberedt til å bistå ved en alvorlig situasjon der en eksempelvis skal gjøre fast i et skrog. Slepebåten på Slagen er dedikert for tankskipene og vil ved en mobilisering bryte den beredskapen Slagen er pliktig å ha. Dette er ikke videre uproblematisk. Hva om et av (mer…)

Avatar
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: