Du er her
Hjem > Forsiden > Hvem er vi? Gjennom intervjuer vil medlemmene i Nesoddpostens redaksjon presenteres for leserne. Første mann ut er ansvarlig redaktør og web ansvarlig Bjarne Nordbeck.

Hvem er vi? Gjennom intervjuer vil medlemmene i Nesoddpostens redaksjon presenteres for leserne. Første mann ut er ansvarlig redaktør og web ansvarlig Bjarne Nordbeck.

=Av Gunhild Gjevjon=
Intervjuet foregår i hagestuen hos Bjarne. Denne varme septemberdagen stiller han barbent sammen med en utrolig kjærlig hund av rasen Parson Jack Russell.  Kaffen blir servert i marokkanske kopper og intervjuet begynner med spørsmål om alder, utdannelse, arbeidslivserfaring og hvorfor han har valgt å bo på Nesodden?

Bjarne er en idealistisk person som vil det beste for sine medmennesker og Nesoddposten. Han er god å snakke med, bra på å lage mat og ufattelig kunnskapsrik innenfor sine fagfelt. Hva mer kan en forlange av en leder for en ”stor” nettavis som Nesoddposten?

Bjarne avslører at han er 61 år, og  forteller at når det gjelder utdannelse er han formelt sett amerikansk sertifisert programmerer (Ciw proffessional).  At han først utdannet seg til anleggsgartner etter å ha bodd i et kollektiv hvor de blant annet drev med sadelmakeri og behandling /rehabilitering av stoffmisbrukere.  Og at han deretter startet sitt eget sadelmakeri og drev med egenproduksjon av grønnsaker og faktisk oppnådde en selvforsyningsgrad  på omkring 80 prosent.  – Jeg arbeidet i denne perioden også tre måneder i året som kundebehandler/sekretær i internasjonal pelsbransje, sier han, – i en jobb der jeg møtte mange spennende mennesker fra hele verden. På 80-tallet flyttet jeg så til København og startet eget designstudio etter å ha hospitert på tekstillinjen på Kunsthåndverkerskolen i Kolding. I denne perioden tok jeg meg også en ettårig utdannelse som industridesigner.

Og i 1989 ble det Norge, kjærligheten vet du… Bjarne smiler stort og tar en slurk kaffe. Deretter  begynte  jeg i designavdelingen i NRK med scenografi og dekor. NRK- jobben ble etter hvert ble mer dataorientert og besto blant annet i å bygge font-database. Jeg ble der i 13 år. Parallelt med at jeg jobbet i NRK drev jeg også mitt eget firma hvor jeg jobbet med innredning av restauranter – primært for Olav Thon. Samtidig utviklet jeg senografi og lysdesign for eventer som for eksempel realeaseparty for de ansatte og frivillige  på OL i Lillehammer, Sidsel Kyrkjebø, NHO og Norsk Film med mange flere.

Bjarne Nordbeck.
Bjarne Nordbeck.

Etter min tid NRK har jeg  primært beskjeftiget meg programmeringsoppgaver for kunder. Men etter en tid  som programmer  fant jeg ut at det ble for ensidig. Ved en tilfeldighet  fikk jeg så mulighet til å jobbe innen psykiatrien. Det brakte meg tilbake til min erfaring med behandling av rusrelaterte mennesker. På grunn av, de nye mulighetene en helserelatert utdannelse kunne bidra til, tok jeg da utdannelse som adferdsanalytiker.

Når Bjarne snakker om hvordan han opplever å  jobbe som adferdsanalytiker blir han entusiastisk.  – Jeg trives utrolig bra når jeg får jobbe med mennesker, sier han. – Det er helt fantastisk givende å få lov og hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner slik at de klarer å få realisert sitt potensiale.

På spørsmål om hvorfor familien har valgt å bo på Nesodden forteller han at familien hadde bestemt seg for å finne et sted hvor hele familien kunne trives. Noe som tok sin tid. At det faktisk tok 4 år før de fant huset sitt på Oksval.

-Grunnen til at jeg er så glad i Nesodden, fortsetter han, – er den flotte naturen som halvøya har å by på samt den litt rotete, autonome og mangesidige byggestilen som speiler det fine menneskelige mangfoldet her på Nesodden.

Så du er interessert i arkitektur?

– Jeg har alltid vært interessert i arkitektur. Arkitektur danner rammen om våre livshendelser og definer på mange måter mulighetene i livene våre. Det jeg her mener er at når du plasseres i ferdige «kasser» uten mulighet for å kunne prege deres funksjon og virkemåte stigmatiseres mange av de grunnleggende behov vi har. Mennesket er fra urtiden kreativt.

Kan i denne  sammenheng sitere Richard Sennet som har skrevet mye om urbanisme: «Teknokrater lager planer for hvordan byene våre skal fungere, men i det lange løp er til syvende og sist innbyggerne som endrer definisjon av byens funksjon«. – Vi må, sier Bjarne, – når vi planlegger utbygning av bosteder ta borgerne med langt inn planleggingsprosessen. Prøve å skape de mest fleksible livsvilkår for den enkelte.

Så går vi over til Bjarnes innsats for å skape en fri og uavhengig e-avis for oss nesoddinger. For uten Bjarne og hans fagkompetanse innen programmering hadde ikke realiseringen av Nesoddposten vært mulig. Det er han som sørger for at den kommer på nett hver fredag til morgenkaffen. – En imponerende innsats du har gjort der, sier intervjueren, -men du har full jobb og ditt engasjement i Nesoddposten tar mye tid. Hva er poenget med å jobbe gratis for en lokal nettavis, og så i tillegg betale for å gjøre nettopp det? Bjarne tar seg igjen litt kaffe før han svarer.

-Tror nok det har med min oppvekst i Danmark og en Grundtvigsk holdning å gjøre, sier han. – En holdning som kort fortalt går ut på at alle endringer går ut fra det enkelte mennesket. At du må endre ting nedenfra hvis du ønsker en reell og varig endring.

I Oslo var jeg aktiv i bydelen der vi bodde. Jeg var med i en uavhengig  gruppe på ca. 460 personer. En gruppe som fikk til endringer i lokalsamfunnet sett i forhold til det byråkratiske systemet. Det vil si at vi ikke gikk tjenesteveien, men fikk opprettet kontakter innad i bydelen samt innad i politiet. En spennende og lærerik tid.

Hva er ditt mål/ønske for Nesoddposten?

-Jeg håper Nesoddposten kan medvirke til at vi får ett bedre nærdemokrati hvor den enkelte innbygger får mer direkte innflytelse over beslutninger som er relevant for vedkommendes livssituasjon.

Har du noen politisk tilknytning?

-Nei, det kan du være sikker på. For jeg mener at den tradisjonelle måten å se på politikk på som en høyre og venstre akse gjør at mange politiske spørsmål dør, at det enkelte menneskets behov kan bli kvalt, samt at mange politiske beslutninger kan bli lite rasjonelle. Bjarne  setter seg godt tilbake i stolen. – Slik er det dessverre.

Hvilke interesser har du?

-Jeg elsker bøker, liker å sykle og gå i naturen samt har interesse for miljø og klima.

Tema/spørsmål som opptar deg ?

-Jeg er opptatt av hvordan man skal få til en reell demokratisering av samfunnet. En demokratisering der en får involvert befolkningen i beslutningsprosessene. I Danmark har man for eksempel i noen kommuner delegert oppgaver til innbyggerne. Man har til og med gitt enkelte borger grupper en pott med penger som de har ansvar for å bruke på en ansvarlig måte. Jeg opplever dessverre at det er mye autoritær inkompetanse i beslutningsorganene generelt.

Det hevdes at Nesodden er en fattig kommune. Hva har du å si til den påstanden?

Bjarne svarer da med spørsmålet:  – Hvorfor det er slik at kommuner skal overføre så store deler av skatteinntektene til staten framfor å kunne omfordele disse selv? Til orientering så beholder kommunen ca. 12 % av skatteinntektene og overføringen til staten er ca. 11%. Jeg mener at Nesodden kommune ikke kan betegnes som direkte fattig. På Nesodden har innbyggerne en snittinntekt på 314 138 kr mot et lands-gjennomsnitt på 255 119 kr.

Ha du noen drømmer for Nesodden?

-Jeg håper at Nesodden blir værende som selvstendig kommune da vi klarer oss godt selv, sier han og ser utover hagen. – Og så ønsker og håper jeg at miljøspørsmålene blir løftet opp fremfor å bli offer for politisk tomprat.

Og hvilke bok og film vil du anbefale ?

-Jeg leser mye bøker, spesielt fagbøker innenfor politikk og de nye bevegelsene som har dukket opp de siste årene. Min yndlingsforfatter er Albert Camus og hans bok: «Den fremmede». En annen bok jeg setter stor pris på Paul Goodmans ”Collected  Poems”.

Når det gjelder film så liker jeg spesielt filmer fra 70- 90 tallet. Rainer Werner Fassbinder er en regissør jeg setter høyt. Spesielt hans film ”Berlin – Alexanderplatz”. 

Og så er jeg glad i dikt. Her kommer en fri oversettelse av et dikt jeg setter verdsetter høyt. Det er skrevet av Blixa Bargeld.  Leseren finner diktet i slutten av dette intervjuet. 

Hva er viktigst i livet ditt og tror du på True love?

-Livet er det viktigste, sier Bjarne. Og True Love, –  er en frase for hva er kjærlighet? Det kan for eksempel være en kjemisk reaksjon i hjernen som er forbigående.

Så du sier at True Love/kjærlighet er nærmest å vurdere som en sykdom?

-Nei, det mener jeg ikke, men den kan sies å være et biologisk redskap for å overleve. Men la det så være klart:  Jeg mener kjærlighet er livet.

Intervjueren kommer da med enda et oppfølgings  spørsmål: – Kjærlighet er da en langt dypere og mer varig følelse enn forelskelse som nok kan være en kjemisk reaksjon. Det må du vel være enig i?

-At kjærlighet er en langt dypere følelse mener jeg er et subjektivt postulat. Kjærlighet er en følelse. En midlertidig tilstand som fyller både kropp og sinn. Som andre følelser følger den et uforutsigbart mønster. Subtil og ubestemmelig. Rent personlig er jeg veldig glad i mennesker, og føler stor omsorg for de som omgir meg både de nære relasjoner og de mere perifere, kall det gjerne kjærlighet.

Intervjueren takker for seg og tenker at i hennes lille kvinnehode er kjærligheten enkel: livet, lyset og hele hensikten med å være her på jorden.

Og her er diktet:

Venter

Jeg venter med lukkede øyne
venter på morgen,
venter på verden
venter med pennen på ideen som skal komme

Du venter venter venter lenge før det er tid å gå tilbake
venter i mellomrommene tilsynelatende ubeskyttede
venter på det nye språket

Du venter på det som er lovet
Venter på ideen – om at filmen endelig skal begynne
Venter ved automaten – på pengene som skal komme

Du venter ved de svarte tangentene
venter på musikken fra de hvite
venter venter – venter uredd

Du venter på å lære kattegange
venter på fiske sang
venter på stor ukontrollert lyd
venter på sort masse mellom stjernene  – fortsatt uoppdaget

Du venter på kanten av verden – der atomer svømmer selv
venter ved kanten av svarte hull
venter fortsatt venter
vente uanfektet

Du venter på toppen av isfjellet – der fysikken ender
venter på november varme og ting som ikke finnes
venter venter fortsatt på musikken
venter på navnet – på den som graver opp solen

Du venter på en taktløs høster-barbeint-danse uten hinder-tone for tone
vente til det ikke er noe mer å vente – livet er ikke feil – ikke feil musikk
venter
venter fremdeles

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: