Du er her
Hjem > Forsiden > Vox Antiqua i sene nattetimer i Nesodden kirke

Vox Antiqua i sene nattetimer i Nesodden kirke

Annmeldelse av Vox Antiqua med midnattskonsert i Nesodden kirke
Annmeldelse av Vox Antiqua med midnattskonsert i Nesodden kirke.

Av Holger Arden

Annmeldelse av Vox Antiqua med midnattskonsert i Nesodden kirke i regi av Kulturisten 2016, Lørdag 24.9 kl 22.30.

Rammen passet bra: middelaldermusikk i middelalderkirken. Og naturligvis handlet det om kjærligheten…men kanskje likevel ikke vår tids?

Skulle man ikke ønske seg omvandrende trubadursangere ned ad Blåbærstien i månelys med følsomme sanger til kjærligheten? Eller i en «lyttebil»1, hvor dørene til lasterommet slås opp mens båten legger til ved Tangen, og trette nesoddinger på vei hjem møtes av de tidløse toner til kjærlighetens pris mens bussene utsetter avgangene videre til Fagerstrand og Vinterbro med et nytelsesfullt kvarter? I det minste i Kulturistens uke, da –

VOX ANTIQUA med Marilena Zlatanou, sang, Anna Helgadottir, fidle og Vegar Lund på lutt forførte den fremmøtte skare i skjæret av levende lys i kirken med både trubadur- og trouvèresanger av beste franske avtapning, krydret med fortellinger av kjærlighetshistoriene bak sangene. De nordfranske trubadursangere er kanskje litt mer nøkterne sammenlignet med deres mer sanselige sydfranske kolleger, men den lidenskapelige grunntonen er dog den samme.

Denne pasjonerte sanseligheten holdt seg fullt intakt, selv da det velspillende ensemble diverterte med spanske klostermunkes kjærlighetssanger til Guds moder, Jomfru Maria. Vi hørte fire sanger fra samlingen «Cantigas de Santa Maria» – som oppviste et forbausende følelsesspekter fra det glade, lideskapelig tilbedende og forelskede til tragisk håpløshet. Overraskende, fordi dur og moll stemningene var så sterkt tilstede i disse sanger til tross for melodienes modale karakter – og det enda flere århundre innen dur og moll som tonalitet avløste kirketoneartene.

Noen av de samme stemningsskift var å spore i de tre avsluttende sanger fra den senere «Llibre Vermeil de Montserrat», (Den røde bok fra klosteret Montserrat i Catalonia fra ca 1400). Sangene ble sunget av pilegrimene som besøkte klosteret, men utenfor selve kirken, som den anonyme opphavskilde antyder:

«Fordi pilegrimene ønsker å synge og danse mens de holder sine vakter om natten i kirken Den hellige Maria av Montserrat, og også i dagens lys, og i kirken ingen sanger skal synges med mindre de er kyske og fromme, av den grunn er disse sangene som vises her skrevet. og disse skal brukes måteholdent, og det må passes på at ingen som holder vakt i bønn og ettertanke blir forstyrret. » (Wikipedia)

 

Holger Arden

Bidragsyter til Nesoddposten
Bidragsyter til Nesoddposten
For ikke-redaksjonelle skribenter presiseres det redaksjonelle ansvaret slik: Bidragsyterne står selv ansvarlig for det de skriver.

Legg igjen en kommentar

Vox Antiqua i sene nattetimer i Nesodden kirke

Annmeldelse av Vox Antiqua med midnattskonsert i Nesodden kirke
Annmeldelse av Vox Antiqua med midnattskonsert i Nesodden kirke.

Av Holger Arden

Annmeldelse av Vox Antiqua med midnattskonsert i Nesodden kirke i regi av Kulturisten 2016, Lørdag 24.9 kl 22.30.

Rammen passet bra: middelaldermusikk i middelalderkirken. Og naturligvis handlet det om kjærligheten…men kanskje likevel ikke vår tids?

Skulle man ikke ønske seg omvandrende trubadursangere ned ad Blåbærstien i månelys med følsomme sanger til kjærligheten? Eller i en «lyttebil»1, hvor dørene til lasterommet slås opp mens båten legger til ved Tangen, og trette nesoddinger på vei hjem møtes av de tidløse toner til kjærlighetens pris mens bussene utsetter avgangene videre til Fagerstrand og Vinterbro med et nytelsesfullt kvarter? I det minste i Kulturistens uke, da –

VOX ANTIQUA med Marilena Zlatanou, sang, Anna Helgadottir, fidle og Vegar Lund på lutt forførte den fremmøtte skare i skjæret av levende lys i kirken med både trubadur- og trouvèresanger av beste franske avtapning, krydret med fortellinger av kjærlighetshistoriene bak sangene. De nordfranske trubadursangere er kanskje litt mer nøkterne sammenlignet med deres mer sanselige sydfranske kolleger, men den lidenskapelige grunntonen er dog den samme.

Denne pasjonerte sanseligheten holdt seg fullt intakt, selv da det velspillende ensemble diverterte med spanske (mer…)

Bjarne Nordbeck
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: