Du er her
Hjem > Forsiden > Gælja i Ursvik

Gælja i Ursvik

Gælja i Ursvik sett fra sjøsiden.
Gælja i Ursvik sett fra sjøsiden.

av -reier
Nei – det var ikke Nesoddens rettersted i gamle dager. Noen tenker kanskje på Galgeberg ved Jordal i Oslo, der den siste henrettelsen fant sted i 1815, og som lokalt uttales gæljebær.

Gælja i Ursvik er et notoppheng som ble bygget i 1959 for å tørke opptil 300 meter lange garnlenker. Rett bak Gælja ser vi Aaslundfamiliens fiskebruk fra 1930-tallet. Den gangen var Bunnefjorden Norges rikeste brislingfjord, og det var hele 150 personer som hadde fiske som levevei her.

I dag har overgjødsling og forurensning fullstendig tatt knekken på brislingen, og giftdumpingen på Malmøykalven har ikke akkurat bedret situasjonen.

Thormod Aaslund fortalte til «Signalen» i 2008 at det i det siste store brislingåret, i 1976, kunne bli dratt over 300 tonn brisling på én dag. Da måtte de tilkalle hjelp over radioen for å berge fangsten. Det kom også frysebåter helt fra Vestlandet for å sikre seg råstoff.

Den gangen var det også nottørker på hvert nes. I dag er det bare to igjen, men ingen av dem er i bruk. Den andre finner vi i Son i Vestby. Her har det i flere år stått strid mellom Soon og Omegns Vel og Sonskilen Båthavn, som vil ha garntørka «innglasset» slik at den kan brukes til et festlokale. Fylkesmyndighetene i Østfold fraråder imidlertid innglassing, og minner om at garntørka er et kulturminne av nasjonal verdi.

I dag er det Nesodden kommune som står som eier av Gælja i Ursvik. La oss håpe den blir tatt godt vare på som det kystkulturminnet det er.

Kilder: «Signalen» høst 2008 og Stein Turtumøygard: Kyststien på Nesodden

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: