Du er her
Hjem > Forsiden > Så er høstjakta i gang

Så er høstjakta i gang

Foto av Robert Harley Mostad under Creative commons lisens.
Så er høstjakta i gang. Foto Robert Harley Mostad publisert under CreativeCommonsLicenses

Av Tormod Bjørnstad
De hadde sittet på post en lang stund, men ingenting hadde skjedd.

– Det var’a sørgelig stille, sa Kalle.
– V’akke mye liv her, nei, svarte Olaf. – Ikke en bikkje å høre, ikke et ord fra radioen.
– Men vi er’a i gang med jakta, heldigvis!

– Og det er’e tydeligvis flere som er, flirte Olaf. – Så’ru møtet i Kommunestyret her om onsda’n? Der var’e skikkelig jaktstemning, der! Det smalt kraftige salver fra både Høyre, Arbei’erpartiet og flere andre. Det var «Geir den røde» som var storoksen den kvellen. Han skulle’rem ta, – åkke som! Og de skjøt etter’n med både finkorna rifle og hagl med brei spredning. Ha’kke hørt makan! Fyttirakkern som det smalt.

– Å var’e Geir hadde gjort denna gangen ‘a? spurte Kalle.
– Har’ukke lest innterpellasjonen hass? Han hissa jo opp hele forsamlinga med spørsmål om fryktkultur og fortalte om kommunalt ansatte som ikke tørte å preike om det som er gæærnt i kommunen. Varslere kalte han dem. Geir sa at han hadde prata med flere varslere. De fortalte at hvis de tok opp noe som var feil på jobben, så fikk de ikke no’n takk. Nei, de fikk kjeft! Og de blei trua til å holde kjeft. Ja, noen er til og med kjeppjaga fra jobba sine! Det mente «Geir den røde» var helt feil. Og så spurt’n Nina, hu som er dirrektør, om hva hu mente, og så foreslo’n at en kommite skulle se på det.

– Nina ække dirrektør, hu er ordfører, svarte Kalle.

– Samma det! Hu tålte ikke spørsmålet og kjefta ut Geir så veggene i Tangenten rista. Jeg hakke hørt maken. Og flere andre fortsatte med kjeftinga. En mente at Geir sku’ skamme seg! Tenk dæ det a, Kalle! Den er sterk vel? Huser’u sist noen ba dæ om å skamme’ræ, Kalle?

– Skamme mæ? Kalle satt lenge og tenkte. – Det va’ vel far min det, den gangen jeg mista børsa i bakken. Var bare guttungen, veit’u. Elleve eller tolv år.

– Voksne folk bø’kke be andre om å skamme sæ, veit du, sa Olaf stille. Det er hersketeknikk det. Det er den teknikken du og jeg bruker på ulydige bikkjer, hvis vi må. Men så’rukke på møtet du’a? På webb-tv?

– Nei, ærru gæærn, utbrøt Kalle. Jeg orker ikke se den dritten lenger. At alle de folka orker å sitte der time etter time! Alle er bare negative og prater masse tull. En trenger ikke værra psykkolog eller teambygger for å forstå at et slikt kommunestyre ikke fungerer særlig godt.  Ingen snakker med hverandre, de fleste snakker forbi hverandre. Hele tida! Ingenting er gøy eller fint. Tenk om vi på jaktlaget vårt skulle ha jobba sånn’a? Vikke vært mulig det, veit du! Kan’ke jobbe sammen når man ikke vil jobbe sammen, men bare snakke stygt om hverandre. Åsså er’e denna gjengen som leder kommunen vår og surrer rundt med 1,3 milliarder kroner. Fyttirakkærn! Ække rart det går gæli, veit’u. Bl’ikke brøyting eller veilys i vinter heller.

– Nei, ikke denne vintern heller, svarte Olaf. – Blir for dyrt det, vettu. Men hva ska’ vi med kommunen da’a?

– Tja, si det, sukket Kalle. – Men åssen gikk det med jakta da? Fikk dem skutt’n? Datt Geir?
– Nei, han er jaggu seig! Hadde’re vært meg, hadde jeg bare reist meg og gått. Men Geir ble jaggu sittende. Litt av en tøffing.
– Men skadeskutt blei’n vel?
– Klart’n blei skada, svarte Olaf. – Og klart det der svei! Men det må ha vært kjøttsår, for Geir fortsatte å bjeffe tilbake.  Litt av ei vaktbikkje, han Geir.

Plutselig hørte de noen bikkjebjeff i det fjerne. De lyttet nøye, men det ble fort stille igjen.

– Vett’u hva som er så rart? spurte Olaf. – Det er at de skjøt etter bikkja! Hu dirrektør’n –
– Ordfører’n!
– Ja vel, ordfører’n da. Hu påsto at det ikke var noen probblemer noe sted i kommunen. Nesodden var kanskje best i landet på det meste. Men Geir holdt på sitt. Han prøvde å forklare at han hadde snakka med noen som hadde forsøkt å fortelle om probblema. Ja, varslerne asså. Men han fikk bare støtte av Frp. Frp! Det er utrolig det! Rødt og Frp hånd i hånd. D’ække ofte! Men skuddsalvene bare fortsatte. Litt av en høstjakt!

De satt stille en lang stund.

– Dette var helt feil, det veit du, sa Olaf indignert. – De skjøt etter Geir som om han var storoksen, men så var det jo han som var vaktbikkja. Bikkja som bjeffa fordi han ville varsle om noe som de andre burde vite om. Og jeg er enig me’n, jeg. Hvis bare én ansatt i kommunen er redd for å si hva hun eller han mener, så er det én person for mye. Det burde kommunestyret ha gjort noe med.

De to jegerne satt helt stille  Så kom det rolig fra Olaf:
– En skakke skyte bikkja si’, veit du!
– Nei, en skakke det. Spessielt ikke bare fordi’n bjeffer!
– Nei, en må’kke skyte ei vaktbikkje. Spessielt ikke når’n bjeffer.

Bjarne Nordbeck
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: