Du er her
Hjem > Forsiden > Varsleren og den kompakte majoritet: en kommentar.

Varsleren og den kompakte majoritet: en kommentar.

artikel-top-banner-kommentarAv Gunhild Gjevjon
I enhver rettsprosess, i kampen mellom tilsløring og avsløring, er det viktig å ha stemmer som tør å reise spørsmål. Stemmene til de som forsvarer den tiltalte og de som representerer den fornærmede.

I en rettssak fremlegges så saken for en dommer, i en teatersal for publikum, i en bok for leserne og i en kommune for innbyggerne.

Her er det anmeldelsen til Arbeidstilsynet, fra ni tidligere ansatte i Nesodden kommune, kommer inn. Der kommunestyre representant Geir Christensen (Rødt), i sin interpellasjon i kommunestyret den 7.9.2016, tillater seg å si at det hersker en fryktkultur blant de ansatte i Nesodden kommune.

Det er da mine tanker går til Ibsens stykke: ”En folkefiende” og varsleren Gregers Werle, til det dikteren kalte den kompakte majoritet. (Et drama som ble skrevet i 1882.) For hva er det så som skjer? I kommunestyret åpnes slusene for at varsleren Werle (les Geir Christensen) og hans skammelige meninger skal tas, skal  diskrediteres og at han en gang for alle skal lære seg å holde munn.

I flokk og følge går derfor den kompakte majoritet til angrep og det spares ikke på kruttet. For det må gjøres klinkende klart at ”folkefienden” G.C.ś  påstander ikke medfører riktighet. Og som seg ”hør og bør” faller ”folkefiendens” sitt forslag og den kompakte majoritet seirer. (Unntaket her er: Fremskrittspartiets Nils Haldorsen som ga ”folkefiendens” forslag sin støtte.)

La meg så også få trekke en annen parallell. Forfatteren Vigdis Hjorth har i år kommet med en bok med tittelen ”Arveoppgjøret.” En fortelling der man i en familie fra det høyere samfunnslag deler en hemmelighet. En forbrytelse mot en av dem,  som forties og fornektes. For hvis den blir kjent, er det ødeleggende for familien. Debatten som blant annet har gått i Aftenposten har dreiet seg om dette er en sann incesthistorie, om det er Hjorths egen avdøde far forfatteren forteller om. Og i så tilfelle hvor langt er det i en roman lov til å gå når det gjelder å utlevere sine nærmeste?

Som i alle fortellinger blir det så opp til leserne og tolke de ordene vi møter enten det er i på teateret, i bokform eller i Nesodden kommunes ord om varslersakene. Samt den kompakte majoritets (les kommunestyret) ord om- og håndtering av politikeren og varsleren Geir Christensen.

I denne sammenheng anbefaler jeg så alle å se Ibsens teaterstykket: ”Vildanden + En folkefiende” som nå går på Nasjonalteateret. Samt å gå inn på web tv å høre på debatten under G.C.ś  interpellasjon. Lykke til.

Gunhild Gjevjon

Avatar
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: