Du er her
Hjem > Aktuelt > Slik skapes en fryktkultur

Slik skapes en fryktkultur

Av Tormod Bjørnstad og Eivind Reiersen
En ny Fafo-rapport viser at det stadig er blitt vanskeligere å komme med kritiske ytringer på mange arbeidsplasser. Alt for mange varslere straffes for å ha tatt opp et problem.

Alt er dessverre ikke problemfritt på Nesodden heller. Stadig får vi i Nesoddposten høre historier om kritikkverdige forhold i kommunen og om ansatte som ikke tør fortelle om problemene.

Nesodden er ikke «annerledeslandet», – uansett hva kommunens politiske ledelse påstår.

I kommunestyrets møte 7. september fremmet Rødt en interpellasjon med spørsmålet: «Finnes det en fryktkultur blant de ansatte i Nesodden kommune?». Reaksjonen var voldsom. Ordføreren, varaordføreren og flere andre politikere gikk til frontalangrep på Geir Christensen. Mange utenfor kommunestyret ble sjokkert over den kraftige og aggressive munnbruken.

Her er oppskriften: Når en medarbeider kommer med kritiske spørsmål, går man uten varsel løs på vedkommende mens alle andre hører på. Skjell vedkommende ut etter noter, kom gjerne med ærekrenkende formuleringer og påstå at vedkommende ikke forstår sine oppgaver og sitt ansvar. La deretter en nær medarbeider skrive et innlegg i lokalavisen med overskriften Be om unnskyldning.

Det er akkurat slik man skaper en fryktkultur.

Sterke historier
Rødt fikk bare støtte fra Fremskrittspartiet i kommunestyret. Frps gruppeleder, Nils Arne Haldorsen, kunne fortelle: «I flere år har folk henvendt seg og fortalt om dårlig arbeidsmiljø innenfor deler av helse og omsorg.»

En måned senere slår fylkesleder Ingunn Strand Johansen i Fellesorganisasjonen alarm om det hun mener er fryktkultur i Nesodden kommunes avdeling for rus og psykiatri.

Og Amta skriver at de har snakket med personer som kan fortelle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, men de vil være anonyme. De er redd for negative reaksjoner og sanksjoner.

Nesoddposten har også jobbet med denne problemstillingen over tid. Vi har hatt kontakt med mange personer, historiene de kan fortelle er rystende. Men ingen tør foreløpig stå frem.

Det er all grunn til å ta fryktkulturen på alvor. Også her på Nesodden.

Skremmende rapport
To uker etter det opprivende møtet i kommunestyret legger Fafo frem en forskningsrapport om varsling og ytring. Rapporten er rystende. Først og fremst fordi den forteller om en utvikling som stadig blir verre: «Varslere har fått verre kår». Rapporten omfatter svar fra nesten 20 000 personer i sju fagforbund og nesten 3 000 svar fra en generell undersøkelse blant norske arbeidstakere. Her følger noen hovedmomenter fra denne undersøkelsen.

Varsling er ønskelig
Hvis noen skulle være i tvil: Varsling er både lovlig og ønskelig! Enhver oppegående leder vet at virksomheten bare kan utvikle seg hvis alle medarbeidere tar ansvar, engasjerer seg og deltar i arbeidet med å utvikle gode rutiner og prosesser. Derfor kom det i 2007 bestemmelser om varsling i arbeidsmiljøloven. Men dette har ikke vært godt nok, og nå foreligger det forslag om å skjerpe reglene slik at varslerne får bedre beskyttelse.

Både takhøyde og regler
Det viktige spørsmålet er om det er rom for gode diskusjoner og kritiske spørsmål i virksomheten, og om det er et godt samarbeidsklima der alle får medvirke. Men ikke alle ledere klarer å takle faglig uenighet. Og det er i en toppstyrt virksomhet der lederne bruker sin styringsrett i tide og utide, der det ikke er ønskelig med innspill fra de ansatte, at problemene oppstår.

Det er glidende overganger mellom ytringer, intern og ekstern varsling og mellom varsling og avvik. Fafoundersøkelsen viser at 1 av 3, både ledere og ansatte, ikke er kjent med reglene for varsling, verken de som finnes i loven eller de som virksomheten måtte ha i sitt internkontrollsystem.

Et lederproblem
Det er kritikkverdige forhold i alle typer virksomheter: Uetiske eller ulovlige hendelser, – episoder eller rutiner. Opptil 3 av 10 ansatte har sett noe, og halvparten av dem har varslet om forholdet. De fire forholdene som det varsles mest om er:

  • Destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet, 33 %
  • Brudd på etiske retningslinjer, 12 %
  • Forhold som kan medføre fare for liv eller helse, 11 %
  • Behandling av kunder, brukere, pasienter eller elever som strider mot gjeldende lovverk, 8 %

Så det er liten tvil om at det er et lederproblem i mange virksomheter.

Negative reaksjoner på varsling
I løpet av fem år har det blitt stadig færre positive reaksjoner på varsling, bare 28 % har opplevd det. Og dessverre er det svært mange, hele 21 %, som opplever skremmende negative reaksjoner som følge av varslingen.

Vi tror ikke at det er bedre på Nesodden enn andre steder i landet. Hvorfor skulle det være det? Vi hører historier om akkurat de samme erfaringene her på halvøya.

Dette er den sjokkerende listen over negative reaksjoner på varsling:

  • Jeg ble irettesatt av leder, 35 %
  • Jeg ble fratatt arbeidsoppgaver, 23 %
  • Jeg opplevde reaksjonene så sterke at jeg ble sykmeldt, 19 %
  • Jeg fikk ødelagt mine karrieremuligheter i virksomheten, 19 %
  • Jeg ble utestengt fra arbeidsfellesskapet, 14 %
  • Jeg ble mobbet, 12 %
  • Reaksjonene var så sterke at jeg valgte å si opp, 8 %
  • Jeg fikk tjenestepåtale, 5 %
  • Suspensjon eller oppsigelse 3 %

Dette er alvorlig, særlig fordi utviklingen går fra vondt til verre. Og spesielt fordi nesten halvparten av alle som ser noe kritikkverdig, unnlater å varsle. De har sett hva som kan skje!

Snart er det ikke mange som tør varsle om noe som helst. Flere og flere er redde. Det er resultatet av en fryktkultur.

Omdømme-hysteri
Knut Olav Åmås skriver i en artikkel i Aftenposten: «På mange arbeidsplasser hersker det en fryktkultur skapt av en strømlinjeformet «heiakultur» og et utstrakt omdømme-hysteri.»

Vi har hørt det altfor ofte: «Alt er så fint og bra her hos oss. Alle gjør en god jobb. Alle trives.» Nesoddposten har fått se enkelte interne undersøkelser som har så positive resultater at det nesten er vanskelig å tro på dem. Spesielt når man vet hvilke økonomiske rammer for eksempel skole-, helse- og omsorgssektoren har jobbet under i de siste 10–15 årene.

Man må være naiv for å kunne tro på en slik skjønnmaling.

Vi skal fortelle om det vi hører
På mange måter haster det å fortelle de vonde historiene som vi har fått høre. Men vi må ikke forhaste oss. Vår viktigste oppgave er å ta vare på «våre» varslere. De vil være anonyme, og vi forstår dem. De må ikke bli utsatt for noen negative reaksjoner. Derfor kan det gå lang tid før vi får fortalt alt sammen. Men før eller senere kommer vi med historiene. Vi vil fortelle hva folk har opplevd for å bidra til at noe kan endre seg her på Nesodden. Endre seg til åpenhet og trygghet for alle ansatte i kommunen.

Tar hva på alvor?
Amta forteller 18. oktober at ordføreren og rådmannen har hatt møte med fylkeslederen i Fellesorganisasjonen. Ordføreren tar varsler om fryktkultur på alvor, står det på førstesiden. Det var da pussig? For på kommunens hjemmeside står det at nesten alle partier «avviste ryktene om fryktkultur…», Hvordan kan man ta noe på alvor som ble blankt avvist for en måned siden? Og der «varsleren» fikk kjeft så ørene flagret?

Hvordan kan man ta fryktkultur på alvor hvis man mener at den ikke eksisterer? Man må være politiker for å kunne si og mene noe slikt. Tåkeprat?

La oss håpe at ordføreren er kommet på bedre tanker. Og la oss håpe hun har styrke og evne til å røske opp i problemene med varsling og ta seg selv og kommunestyret sitt i skole. For problemene blir ikke borte selv om man nekter å innse at de eksisterer!

Likte du artikkelen doner gjerne et beløp til Nesoddposten

Nesoddposten er ikke finansiert av reklame.
Vi ønsker å forsette som en gratis uavhengig nettavis for alle på Nesodden.

[paypal-donation]

 

Avatar
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: