Du er her
Hjem > Forsiden > HISTORIEN GJENTAR SEG?

HISTORIEN GJENTAR SEG?

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.

artikel-top-bannerl-eserinnleggAv Ingunn Astrup
Ifølge SSB er personer med innvandrerbakgrunn overrepresentert i gruppen med såkalt lavinntekt i tre sammenhengende år. Innvandring øker ulikhetene, konkluderer Stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) til Aftenposten fredag 21.oktober. Han viser til SSBs ferske rapport og framhever innvandring som en hovedårsak til fattigdom og ulikhet i Norge. Dette er snedig retorikk som går rett hjem i det tradisjonelt sett egalitære Norge. Vi ønsker ikke at folk skal være fattige i vårt land. «Man må stikke fingeren i jorden, og erkjenne at innvandring er med å øke ulikhetene i Norge. Hadde Norge ført en mer liberal innvandringspolitikk, med slappere krav til integrering, ville ulikhetene vokst raskere, »sier Heggelund og slår med dette inn åpne dører. For flyktninger flest med opphold i Norge tar det cirka to-tre år i introduksjonsprogrammet før de kan så mye norsk at de er klare for lønnsarbeid. På disse årene har de språkpraksis i bedrifter i tillegg undervisning i norsk og samfunnskunnskap. Lønnen de får gjennom disse første årene er svært lav, og det er grunnen til at de er i lavinntektsgruppen.

Det hele minner meg om en annen nordmann, ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, Carl Platou, som i en tale på en internasjonal konferanse i Evian i 1938 sa følgende om å ta imot jødiske flyktninger i Norge: «Selv om vi aldrig så gjerne vil søke å hjelpe disse flyktninger, er vi dog oss selv nærmest. Skulde vi forsømme å ta dette i betraktning, vilde det alene føre til at de flyktninger som måtte få komme hit, og som formentlig alle er jøder, vilde bli uglesett. En slik situasjon er ingen, og alle minst flyktningene selv, tjent med. Vi har heldigvis ingen jøder å kjempe med her i landet, således som de har i Tyskland og antagelig i nær framtid vil få i Østerrike. Vi bør imidlertid stelle oss slik at vi ikke får noe jødespørsmål. De jøder vi allerede på forhånd har her i landet, er ikke minst interessert i dette» (gjengitt i Ninas barn av Nina Grünfeldt, s. 55). Mange av jødene vi ikke tok imot den gangen, de som på denne måten slapp å komme til Norge og bli uglesett her, de døde under Holocaust. Noen av de flyktningene som i dag slipper komme til Norge og være fattige her, de lever på flukt og opplever stor nød og utrygghet.

Platou var i det minste ærlig, han sa det rett ut: vi vil ikke ha flere flyktninger. Heggelund, derimot, pakker sine holdninger inn i en retorikk som kan få oss til å tro at han er opptatt av likhet.

Ingunn Astrup,
lærer,
Nesodden

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: