Du er her
Hjem > Forsiden > Norsk kylling – med eller uten antibiotika?

Norsk kylling – med eller uten antibiotika?

Av Gro Ladegård
Det er lite antibiotika i norske kyllinger. I økologisk kyllingproduksjon brukes ikke antibiotika i det hele tatt.

Bruk av de sterkeste antibiotiske medisinene på dyr i matproduksjon har nådd rekordhøye tall i Europa, melder The Guardian 17. oktober. Det er grunn til å slå alarm, fordi antibiotikaen overføres fra dyrene til menneskene som spiser kjøttet, og bakteriefloraen vår utvikler resistens mot medisiner som er helt nødvendige for å redde liv. Generelt har bruk av antibiotika gått ned, men bruken av de sterkeste, som også er kritiske i behandling av mennesker, har økt.

Det er stor forskjell mellom land, viser rapporten fra European Medicines Agency, som overvåker salg av disse medisinene. Spania bruker for eksempel 100 ganger mer antibiotika til sine husdyrbesetninger enn Norge. Dette er blant annet fordi Spania tillater at hele besetninger rutinemessig blir medisinert, mens dette ikke er tillatt i de nordiske landene.

Antibiotika i kylling

Bruk av antibiotika i kyllingproduksjon har en lang historie. På 60-tallet fant forskere i USA ut at små mengder av antibiotika – f.eks. tilstede i vitamin B12 som kyllingene fikk i foret – gjorde at kyllingene vokste mye fortere. Altså kortere slaktetid, og mer penger til produsentene. Dette gjorde at på slutten av 70-tallet fikk 100% av alle kyllingbesetninger i USA antibiotika i foret, på tross av advarsler fra medisinske miljøer. Forsøk viste blant annet at E-coli bakterier raskt utvikler resistens mot den mest brukte typen antibiotika.

Bruken av antibiotika handler altså ikke bare om å kurere sykdommer og redde kyllingenes liv. Antibiotika brukes også forebyggende, og for å øke veksttakten på slaktedyr. I Norge er Narasin det mest brukte legemiddelet for å forebygge sykdommer hos kylling. Narasin brukes særlig til å forebygge koksidiose, som er en hyppig forekommende parasittsykdom i alle typer husdyrproduksjon. Narasin øker også veksten. Narasin har en viss bakteriedrepende effekt, og er definert i klasse med antibiotika. Undersøkelser i Norge i tidsrommet 2002-2013 fant bakteriefloraer som var resistente mot Narasin i 50-80% av alle kyllingbesetninger. Vi vet at resistens mot en type antibiotika kan utvikle seg til resistens mot andre typer også.

Økologiske kyllingprodusenter bruker ikke antibiotika

I 2015 kartla Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) bruk av antibiotika i norske kyllingbesetninger, og de sammenlignet også økologiske og konvensjonelle besetninger. Bruk av Narasin som forebyggende medisin er forbudt i økologiske besetninger. Men bruk av antibiotika for å kurere sykdommer hos økologiske kyllinger er ikke forbudt. Man antok derfor at økologiske kyllinger, som ikke får vaksine, ville utvikle mer sykdom, som igjen fører til mer bruk av antibiotika i sykdomsbehandling.

Men så var ikke tilfelle. For det første fant forskerne at ingen av de økologiske besetningene hadde brukt antibiotika i sykdomsbehandling i det hele tatt, mellom 2012 og 2015. Økologiske kyllingbesetninger har lite sykdom, og marginalt høyere dødelighet enn konvensjonelle besetninger som bruker Narasin som forebyggende. Det må også nevnes at Norsøk konkluderer med at bruk av antibiotika er svært lav i alle besetninger, også de konvensjonelle.

Hvordan får økologiske kyllingprodusenter dette til? De gir ikke Narasin som forebyggende, de har lite sykdommer, og de bruker ikke antibiotika. Norsøk konkluderer med at dette vet de for lite om: «Det er derfor av interesse å studere nærmere om det er forhold i økologiske driftssystemer som kan være med å redusere risikoen for sykdom med påfølgende antibiotikabehandling». Ja, det er ikke bare av interesse, det ser ut til å være helt presserende.

Forsvinnende lite økologisk kyllingproduksjon i Norge

For Norsøk rapporterer også at mens det er 670 besetninger av slaktekylling i Norge, er det bare 4 – sier og skriver fire – kyllingprodusenter som er godkjente for økologisk drift. Dette har minst like stor interesse: Hvorfor er det så få? Økologiske kyllinger har bedre levekår, de er lite syke, og kjøttet har ikke skadelige virkninger på mennesker. Nortura konkluderer i 2015 med at det er overproduksjon av kylling i Norge. Prisene er presset ned, for det er fri markedsomsetning av kylling. Økologiske kyllingprodusenter har høyere pris på innsatsfaktorer i produksjonen, men distribusjonsapparatet sørger ikke for at de kan hente dette inn igjen ved å ta høyere pris i butikken.

Det betyr at forbrukerne har en viktig rolle for den økologiske næringen. Er du villig til å betale litt mer for kyllingen din for å slippe å spise antibiotika?

Likte du artikkelen doner gjerne et beløp til Nesoddposten

Nesoddposten er ikke finansiert av reklame.
Vi ønsker å forsette som en gratis uavhengig nettavis for alle på Nesodden.

[paypal-donation]

Gro Ladegård
Gro Ladegård
Er bidragsyter, fungerende styreleder for Nesoddposten og professor på Markedshøyskolen i Oslo. Badstuebader på Oksval brygge. Yndlingstur er Nesodden på langs på søndager.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: