Du er her
Hjem > Forsiden > Mindre demokrati i arbeidslivet

Mindre demokrati i arbeidslivet

Av Tormod Bjørnstad
De ansattes innflytelse på arbeidsplassen har sunket siden 2009. Ledelsen er blitt mer autoritær og de ansattes innflytelse er betydelig svekket. Dette mener nesten halvparten av de spurte i en stor undersøkelse. Urovekkende, mener forskerne.

Konklusjonene dokumenteres i Medbestemmelsesbarometeret 2016 som er utgitt av Arbeidsforkningsinstituttet, AFI ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Udersøkelsen bygger på svar fra 3 053 personer.

Den norske modellen
I mange år har demokratiet på norske arbeidsplasser vært regulert av en rekke formelle ordninger som tariffavtaler, samarbeidsutvalg, fagforeninger og tillitsvalgte. «Den norske modellen» kaller vi ofte disse demokratiske ordningene. Ordninger som vi skryter av i mange festtaler.

«Medbestemmelse vil si deltakelse og innflytelse i beslutningsprosesser. Fagforeninger og tillitsvalgte representerer ansatte i bedriftsutvalg, arbeidsutvalg og andre partssammensatte organ på arbeidsplassene. I dette representative demokratiet samarbeider partene om å løse organisatoriske problemer som oppstår på grunn av endringer i markeder, reguleringer og bedriftsinterne forhold. Medbestemmelsen er forankret både i avtaler og i arbeidsmiljøloven. Den er også grunnlovfestet (§ 110)», står det i rapporten.

Svekket innflytelse
Disse ordningene er formelt gyldige, men i praksis er det klare endringer fra 2009.

Undersøkelsen viser at:

  • 45 % mener arbeidslivet har beveget seg i en mer autoritær retning.
  • 25 % mener arbeidslivet er uendret.
  • 20 % vet ikke.
  • 10 % mener arbeidslivet har beveget seg i en mer demokratisk retning.

Gjennomføringen av medbestemmelse, medvirkning og innflytelse er tydelig svekket. Ansatte har i dag mindre innflytelse på egen arbeidssituasjon enn tidligere.

Innflytelsen går ned på de aller fleste områder; valg av arbeidsoppgaver og kolleger, arbeidstid, arbeidstempo, ressursbruk, kvalitetskrav, strategivalg, effektivitet, lønnsomhet og metodevalg.

«Det er tankevekkende at i en periode hvor kompetansekrav, kompleksitet og kommunikasjonskrav øker, opplever arbeidstakerne svekket innflytelse», står det i rapporten.

Undersøkelsen har sett på hvilken innflytelse ledere, tillitsvalgte og verneombud har på egen arbeidssituasjon og arbeidsorganisering. Konklusjonen er at alle de tre gruppene opplever mindre innflytelse på alle områder i 2016 enn de hadde i 2009.

Verst i offentlig tjenesteyting
Det er ansatte i statlige og utenlandsk eide virksomheter som opplever at de har lavest innflytelse på styringen og organiseringen av arbeidet. Ansatte i offentlige tjenesteytende bransjer og hos offentlige myndigheter har mindre innflytelse enn ansatte i privat sektor.

Ansatte i pleie og omsorg og i helsevesenet har langt mindre innflytelse på organiseringen av arbeidet enn alle andre bransjer.

Målstyring er negativt
Undersøkelsen har også sett på forskjellene mellom fire styringsformer:

Importerte styringsformer med autoritær styring:

  • Målstyring og kontroll
  • Adferds- og holdningsmål

Styringsformer i den norske samarbeidsmodellen:

  • Individuell deltakelse og ansvar for utvikling
  • Partsbasert og representativ deltakelse i beslutninger

De to importerte styringsformene virker negative mht. de ansattes opplevelse av effektivitet, økonomi og kvalitet på arbeidsplassene. Dessuten er arbeidstakerinnflytelsen lav. De ansatte som arbeider under den norske samarbeidsmodellens styringsformer, opplever det motsatte.

«De importerte styringsformene innfrir ikke intensjoner om å skape mer effektive og velorganiserte arbeidsplasser sammenliknet med medbestemmelse og medvirkning», er konklusjonen i undersøkelsen.

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: