Du er her
Hjem > Forsiden > Latter – estetikk – fest og rettferdighet: Møt Gunhild Gjevjon

Latter – estetikk – fest og rettferdighet: Møt Gunhild Gjevjon

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.
Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon

Nesoddpostens redaksjon presentere seg for leserne.

≡ Av Inger Johanne Norberg ≡
Er journalistkollegaen i Nesoddposten kontrollfreak eller usedvanlig grundig? På forhånd sender Gunhild intervju med spørsmål og ferdige svar.

Og slik fortsetter det. Det første hun sier når vi setter oss ned før journalisten får åpnet munnen, er:

•  «Du kan spørre meg om….»
•  «Er det du eller jeg som intervjuer?»

•  «Jeg vil gjerne være med,» sier Gunhild. Litt mer forsiktig.

•  «Jaha, hvorfor liker du å ha kontroll?

•  «Det er et privat spørsmål. Jeg må vite hva som skal skje i løpet av uka. Det er en måte å beskytte meg på, ellers går det helt baluba.»

Baluba ja. Vi i redaksjonen har erfart det med ujevne mellomrom. I tillegg til engasjement og arbeidskapasitet lar Gunhild seg styre av følelser, rettferdighetssans og estetikk.
Gunhild melder stadig inn en ny sak hun synes vi skal skrive om i Nesoddposten. Hun er den i redaksjonen som har

publisert flest artikler. Hun har introdusert begrepet True Love, et begrep som vil gjenkjennes av de som har blitt intervjuet av henne. Selv lever hun som hun prediker:

•  «Så tror jeg selvfølgelig på TRUE LOVE: traff min elskede da jeg var 17 år og har siden levet med ham i gode som i onde dager som det står i en bok de fleste av oss kjenner. Det viktigste i mitt liv er, og vil nok alltid være kjærligheten til min mann, mine voksne barn, barnebarn, tvillingsøster, svigerdøtrene og vennene.»

– Gunhild, du kjøpte 200 roser og delte ut til tilhørere for at de skulle gi en rose hver til Christian Hintze Holm før det konstituerende kommunestyret i 2011, etter at Høyres og APs flertall gjorde det klart at de ville se bort fra den rådgivende folkeavstemmingen og velge Nina Sandberg som ordfører.

Du framstår i etterkant som ei modig dame. Er du det?

•  «Skal du se deg i speilet må du se noe du liker. Å godta den uretten som der ble begått, syntes jeg det er greit å synliggjøre.»

•  «Mange synes det er modig.»

•  «Når jeg ser noe som er forferdelig galt kan jeg ikke la være å bry meg. Jeg har til og med grepet inn i et overfall på Oslo S. I det du bare ser på en urett uten å gjøre noe, har du sviktet det du sjøl mener er rett og riktig. Å ikke ha gjort noe følger deg på netthinna, og i egen selvforståelse og respekt. Atle, min mann, er glad hver gang jeg kommer hjem uten at det har skjedd meg noe.»

Nesoddpostens undertegnede sier hun forstår den gode Atle svært godt, og så ler vi.

•  «Latter betyr mye. Vi trenger å le ofte, spesielt av oss selv. Latteren har en frigjørende og helsebringende effekt,» sier Gunhild.

Og estetikk.
Et uforglemmelig redaksjonsmøtee hos Gunhild. Det var pyntet og dekket i frodige farger, med blomster og funklende glass, i lysthuset, -og en lyst for øyet, en vakker aften i hagen på Blylaget. Hun elsker å pynte til fest og til sosiale sammenkomster.

Språket er gjennomtenkt og konservativt riksmål, så kanskje det er derfor enkelte opplever henne som Høyredame. Ny latter rundt intervjubordet.

Og så hagen: «- Haven, jeg er lykkelig når jeg holder på i haven.»

Dama sjøl framstår som gjennomtenkt og spennende variert i klesveien. Vi tror barnebarna gleder seg til å treffe bestemor også fordi det er spennende å se og nyte hva hun mon har på seg i dag. Og nå med extension i håret. Vi i redaksjonen beundrer med jevne mellomrom Gunhilds nyheter. Selvfølgelig har hun gått på mannekengskolen til Trine Ryder.

Men hjertet og språkets estetikk vant og hun utdannet seg først til førskolelærer, deretter til bibliotekar. Og Gunhild har jobbet som begge deler, først i barnehager i Oslo og i Oppegård. Som bibliotekar har hun jobbet som avdelingsleder, vikarierende biblioteksjef og prosjektleder i Oslo, Stavanger og Ås.

Om Nesodden
Gunhild er nesten urnesodding, familien flyttet til Nesodden i 1956. Har gått på Berger barneskole og realskolen på Fjellstrand.

 «- Det jeg spesielt liker ved Nesodden er menneskene. For i min oppvekst fantes det her en rik flora av alt fra bønder, fiskere, byråkrater, kunstnere, pengeflyttere, smuglere osv. Elsker det menneskelige mangfoldet her.»

I følge Gunhild gjør dette at Nesodden er en rik kommune:

«-En kommune med så mange kreative og nytenkende mennesker er ikke fattig. For Nesodden er meget rik på både intellektuell og åndelig kapital.»

– Hvilke spørsmål er det som opptar deg her på Nesodden nå?

«- Det som opptar meg er de glemte gruppene her…. -de som ingen ser, de allernederst, nede.
Jeg så gjennom HO (Helse- og Omsorgsutvalget i Nesodden kommune, journ. anm.) nå, og de kuttene som foreslås der. Ingen har nevnt enkelte av de kuttene som er foreslått. Jeg gjør det nå i en artikkel i Nesoddposten.»

– Har du drømmer for Nesodden?

 «Ja, at de partier som sitter med flertallsmakt skal lære seg å lytte til befolkningens ønsker og behov. Det er befolkningens behov og ikke partiers mer eller mindre gjennomtenkte ideologiske føringer som skal være avgjørende for hvilke prioriteringer som gjøres. Samt at politikerne holder seg til sannheten og forholder seg til hverandre på en måte som skaper tillit. Med andre ord at politikerne blir et forbilde for innbyggerne og de ansatte i kommunen, ikke det motsatte.»

Gunhild fortsetter «- Samt at kommunestyret og den administrative kommunale ledelse ser betydningen av å få ryddet opp i den fryktkultur som utvilsomt hersker i kommunen. Å stikke hodet i sanden og fornekte de vitneutsagnene som har kommet, og vil komme, er ingen god strategi. Kommunen bør få en uavhengig ekstern aktør til å se på varslersakene da de sakene er meget uheldig for kommunens omdømme. Vi trenger alle å være stolte av kommunen vår.»

Om politikk og Nesoddposten
– Hvorfor Nesoddposten? Hva er vitsen med å jobbe gratis for en lokal nettavis?

«- Da jeg ble forespurt om å bli med i Nesoddpostens redaksjon ble jeg virkelig glad.  For i journalistrollen kan jeg bruke den research- og formidlererfaring som jeg så å si hele mitt yrkesliv har holdt på med.
Jeg mener at Nesodden trenger mer enn en informasjonskanal, at flere stemmer må få komme til, si meningen sin og delta i den offentlige samtalen. Og jeg kan vel  knapt tenke meg en mer meningsfull aktivitet enn det å få være med å spre den frie ytring. At Nesoddposten er partipolitisk uavhengig og at ingen tar betalt for det arbeidet som utføres gir meg en god følelse.»

– Gunhild, -Har du noen politisk tilknytning?

«- Ja, jeg er medlem i Partiet til bekjempelse av urett. Det har ett medlem og det er meg. Men fra spøk til alvor: Svaret er nei,  jeg er ikke medlem av noe parti da det politiske spillet ikke passer meg. Mitt mål er å støtte de gode og oppbyggelige krefter jeg ser i bygda.

«Etikk er viktig for meg. Jeg vil kunne tro på mennesker og det de sier. Ærlighet er basis, det grunnleggende.»

– Du stemmer ved valg?

«- Ja.»

Nesoddposten vil gjerne vite om hun er så nøytral som hun liker å framstå som og spør:

mange partier på Nesodden finnes som holder ærlighet overfor velgerne, etikk og befolkningens behov i høysetet?»

«- Egentlig ingen, alle er mer eller mindre ærlige, jeg stemmer ulikt fra valg til valg ettersom hva som har skjedd i foregående periode. Ved kommunevalget i 2011 stemte jeg på partiet AP og C.H.Holm fra SV som ordfører fordi jeg vil ha spredning av makt. Jeg er ikke glad i noe parti.»

– Er ærlighet en estetisk standard, Gunhild?

«- Jeg har lest et helt liv, estetikk og skjønnhet i språket blir betydningsfullt, men vakre formuleringer kan forføre. Du vet språk er makt. Det er viktig å reise spørsmål, veie på den ene siden, på den andre siden. Ikke stille opp med et enten eller standpunkt. Tror vel det verste ordet en fanatiker vet er kompromiss.

Er det politikerne eller systemet som ikke gir mulighet for nysgjerrighet? Spør du Gunhild så mener hun at ethvert menneske må ta sine valg, at du ikke kan skylde på andre enn deg sjøl.»

– Har du lest alle partiprogrammene, Gunhild?

«- Ja, som journalist i NP er det en viktig oppgave. Deprimerende å erfare alt de lover og ikke gjør. Trengte en akevitt etter å ha lest meg gjennom de lovnadene.»

«Gunhild har en egen politisk drøm. Der er å få til en ordningen slik at unge kan få seg en billig bolig de kan håndtere lånet på. For å ha en egen bolig og arbeid er basis for et verdig liv. Det gjelder alle mennesker.»

Når det gjelder Nesoddposten drømmer hun om at den skal bli et fellesprosjekt for oss alle: For rik og fattig, ung og gammel. For alle interessefelt og  alle kjønn. En avis som gleder og irriterer.

Gunhild bruker også tid på det sosiale mediet facebook og sier følgende:

«- Donald Trump  var på face og twitter. Han nådde de som Clinton ikke så, han nådde de usynlige.
Når jeg begynte å engasjere meg etter ordførervalget i Amtas spalter i 2011 var sosiale medier lite med i bildet,» sier hun. Og fortsetter «- Nå har vi to debattforum og flere facebooksider hvor nesoddingene får lov til å komme til. Politikerne må nå se sin besøkelsestid og komme seg ut av skapet og besvare de spørsmål som stilles på sosiale media. Når vi diskuterte kjøkkensaken på Nesoddtunet satt jeg oppe til halv tre om natta og debatterte. Sosiale media har en voldsom makt.»

– Synes du sosiale medier bruker makta riktig?

«- Livet er fullt av bling bling, – vi skal ikke definer hva som er vesentliig for meg og hva som er vesentlig for deg. For meg kan det plutselig være viktig hvor jeg kan finne en bamsedrakt.
Det skal ikke være bare politikk, vi må fokusere på fellesskapet, man skal være glad i sin neste, selv om man synes det er helt håpløst det din neste står for.
Når vi snakker om politikere for eksempel, er det veldig viktig å skille mellom mennesket og politikeren. Politikeren kan være et godt menneske og samtidig en dårlig politiker. De har valgt å være huggestabbe, men det skal ikke gå på personen. Og for guds skyld, man må bruke mere humor.»

– Hvilke bok vil du anbefale for Nesoddpostens lesere?

«- Det er Jens Bjørneboes forfatterskap som ubetinget har betydd mest for meg, spesielt trilogien Bestialitetens historie.

På filmfronten er det filmene : «1900» og «Blikktommen». Begge filmer som på hver sin måte omhandler de bakenforliggende grunnene til 2. verdenskrig. To fantastiske filmer jeg mener vi i tider som disse, kan lære mye av.

Når det gjelder musikk er Leonard Cohen og Anthony mine favoritter.»
Leonard har de fleste hørt om, men Anthony? Her er’n:
https://www.youtube.com/watch?v=S-NziGE6DVY&list=RDS-NziGE6DVY#t=0 .

La deg inspirere av Anthony mens vi tar avskjed med Gunhild, muntrasjonsråd og medmenneske som elsker å feste og misliker idrett. Hvis du, som meg, lurer på hva som er feil med idrett, så kan vi fortelle at det har sin bakgrunn i fellesskapet med tvillingsøsteren.

«- Jeg liker ikke konkurranse, – det blir mange ganger hardt og stygt. Ingeborg og jeg sto der hånd i hånd og så på. Det er en vidunderlig ting å være biologisk tvilling og elske søsteren sin,»
sier Gunhild som gjør så godt hun kan og litt til for å styrke det som er fellesskapet.

Inger Johanne NorbergInger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: