≡ Av Gunhild Gjevjon ≡
Jeg går min daglige tur på en av Nesoddens mange hyggelige veier. Det er da jeg møter en annen vandrer. Og jeg stopper opp og må bare smile. For hva er det denne mannen har i sekken sin? Melk og brød? Nei, han har den full av hvite tulipaner. Og han er så blid, gleder seg slik, for han skal til rakefisklag med familien, med fettere og kusiner. Og til det trenges det selvfølgelig hvite tulipaner. Kan man bli noe annet enn i strålende humør av et slikt møte? Navnet hans er Rolf Ergo, en av Nesoddens mange vandrere.