Du er her
Hjem > Aktuelt > Nå går det rundt

Nå går det rundt

enebærbusk
Så går vi rundt om en enebærbusk.

≡ Av Tormod Bjørnstad ≡
Det var en kald og mørk desembernatt. Han kunne ikke se at noen mennesker var ute i den bitende kulden. Alle satt hjemme og så på Farmen, Kom skal vi danse eller Superbonden. Alle unntatt politikerne i kommunens styrer, utvalg og komiteer. De var alle samlet til fest på Tangenten. Ut gjennom de store glassfasadene strømmet den glade sangen:

Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk,
Så går vi rundt om en enebærbusk tidlig en mandags morgen.

De holdt hverandre i hendene og løp i store ringer rundt og rundt det flotte juletreet. De smilte og lo. Alle var så glade!

– Kom igjen dere! La oss danse fortere og fortere, ropte Nina. Og de sang og løp raskere og raskere. Til slutt gikk det så fort at de ikke klarte å få frem sangteksten.

Såriundteenbæusk …

Til slutt ga de opp, mange falt på gulvet og hikstet av latter. Flere falt om halsen på hverandre. – Så gøy! Hvorfor gjør vi ikke dette på hvert eneste møte? hylte en godt voksen dame. – Vi må leke mer. Det er alt for mye alvor i politikken!

– Neeii! stønnet en eldre mann. – Åååå, nå går det rundt oppe i hodet mitt. – I mitt ochså, hikket en yngre dame. Hun hadde tittet litt for ofte i bunnen av drammeglasset under middagen.

Så gjør vi så når vi samler opp i fond, samler opp i fond, samler opp i fond,
Så gjør vi så når vi samler opp i fond, langt utpå onsdagskvelden.

Varaordføreren brølte av full hals. Det var ikke akkurat fager sang, men teksten var tydelig. Jubelen sto i taket fra partikameratene i H, Ap og Mdg. De flokket seg sammen og fortalte med stor glede om hvilke betydelige innsparinger og «effektiviseringer» som nå var vedtatt. – Dere! Dere! Hør her a’! Vi går kanskje nesten tretti millioner i overskudd! Det gir oss handlingsrom, det! Det var en ekstatisk Høyrekvinne som så ut som hun var klar til å danse jenka av bare glede.

De andre partiene, som kalte seg opposisjonen eller mindretallet, hadde samlet seg i en krok. Der var det bare mumling å høre. Et par skribenter fra Nesoddposten hadde sneket seg inn og sto i alvorlig samtale med politikerne fra Frp, V, KrF, SV og R. Så kunne man høre en langsom, uendelig trist klagesang stige frem:

Såå gjør de såå når de slakter vår kultur, slakter vår kultur, klart at vi blir sur’
Lovfestet tiltak er alt som får litt peng’, langt utpå onsdagskvelden.

– Det var et dårlig rim, flirte en ung Ap-spire. – Kanskje, svarte en SV-er, men dere brukte det først, så vi lånte det.

– Løvekvinnen! Kom her! Ta med deg Løvemannen! Det var en liten Ap-kvinne som ropte så rutene skranglet. – Løvekvinnen? Løvemannen? Hvem mener hun? undret en ung kar fra administrasjonen. – Nina og Truls, selvsagt, lød svaret. Den ene er på Stortinget, den andre skal dit. – Hææ? Unggutten forsto ingenting. – Næmmen, tenk deg litt om da! Løvebakken vel! Løvebakken!

En eller annen hadde tatt frem en stor flaske. Det sto Akevitt på etiketten, men innholdet kunne vel være så mangt? Flertallet, som Ap, H og Mdg elsket å kalle seg selv, sendte flasken rundt. De skålte og koste seg. Så reiste Nina seg og ledet an i et par nye vers:

Så gjør vi så når beslutninger tas, beslutninger tas, beslutninger tas,
Så gjør vi så når beslutninger tas, uten å kaste bort tiden.

Så gjør vi så for å unngå debatt, unngå debatt, unngå debatt,
Debatten på bakrommet har vi jo tatt, lenge før møtet startet. 

Og ingen er redde, men snakker helt trygt, varsler helt trygt, prater om alt,
Å påstå no’ annet er sannelig stygt, vi vet jo de andre juuuger!

Nå fikk mindretallet gnisten tilbake. De reiste seg og brølte høyt:

Ap og Høyre er samme parti, samme parti, samme parti,
Trist at de ød’legger vårt demokrati, særlig på onsdagskvelden.

Plutselig oppsto det full forvirring. – Nå er festen over, ropte Nina. Takk for i kveld, vel hjem! Alle gikk mot utgangsdørene.

Der fikk de litt av et sjokk!

På utsiden sto det en stor skog av fakler. Tusenvis av mennesker ventet på dem. Det var kø helt til Flaskebekk og Granholt. De gikk i tog! Nesoddtangen skolekorps kom først og alle de andre marsjerte bak dem. De bar plakater, bannere og faner. Mange ropte slagord, plystret og skrek.

«Nei til budsjettet! Vern Tangen Gård! Mer til de svake! Nei til politikerne! Nei til utbygging på Skoklefall! Nesodden er ikke en bydel i Oslo! Nei til flertallet! Bygg nytt sykehjem! Ikke ødelegg Skoklefallstien! Lokal legevakt nå! Ikke rør Jaer skole! Spis de tre prosentene selv! Bygg ny vei til Nesodden! Stans mobbingen! Riv Varden! Flere omsorgsboliger! Ta vare på Fagerstrand! Nei til kommunesammenslåing! Nytt demokrati nå! Bygg flere barnehager! Ta vare på varslerne! Nei til utbygging på Flaskebekk! Hva med oss på Fjellstrand? Flere innfartsparkeringer! Nytt kjøkken nå! Vern Nesodden! Flere skoleveier nå! Ja til mindretallet! Nei til utbygging på Berger! Mer til de eldre! Ja til Kulturrådet! Brøyt velveiene nå! All makt til innbyggerne! Ny folkeavstemning nå! Ja til halvtimesruter! Nei til økte skatter! Ja til Nesoddposten! Mye mer til skolene! Nei til økte renter! Stans sprengingen! …»

Plutselig ble han svimmel av alle faklene, plakatene, ropene og trengselen i den store folkemengden. Så ble alt svart.

Han våknet og reiste seg brått i sengen. Uff og uff! For en stygg drøm dette hadde vært. Svetten silte. Nei, han skulle aldri mer drikke urtete før han la seg, tenkte han. Han var glad for at han snart skulle slutte som rådmann på Nesodden. For det er en spesiell kommune, er det ikke? Snart kunne han glemme budsjett, strategier og planer. Til sommeren kunne han konsentrere seg om gitaren igjen.

Han sukket tungt. For et mareritt! Hva var det de hadde sunget?

Nå går vi rundt om en enebærbusk?

De burde jo ha sunget:

Hei, tomtegubber, ta i ring, og la oss lystige være!
Hei, tomtegubber, ta i ring, og la oss lystige være!
En liten stund vi lever her, med mye strev og med stort besvær!
Hei, tomtegubber, ta i ring, og la oss lystige være!

Ja, ja, Nesodden er noe for seg selv, tenkte han. Men nå er det snart jul. Så sovnet han igjen.

Avatar
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: