Du er her
Hjem > Forsiden > En politiker verd å lytte til: Intervju med Henning Korsmoe (KrF)

En politiker verd å lytte til: Intervju med Henning Korsmoe (KrF)

Henning Korsmoe (KrF) var svært kritisk til hele budsjettprosessen
Henning Korsmoe (KrF) var svært kritisk til hele budsjettprosessen.

≡ Av Gunhild Gjevjon ≡
Det er med glede intervjuer går til møte med politikeren Henning Korsmoe . Han har ingen høy stemme eller pompøse meninger. Etterrettelighet og personlig mot er ord jeg vil bruke på denne politikeren.

La meg begynne med å sitere fra det Henning sa i siste kommunestyremøte 14.12.2016.

”Ordfører, jeg fremmer KrFs budsjettforslag. Utover det lurer jeg på hvorfor jeg egentlig står her? Det heter så flott: Sammen skaper vi det gode liv – men gjør vi det? ” 

”Vårt ansvar som politikere er å gi rammer for at det kan skje. Da er det med sorg jeg må erkjenne at for oss politikere gjelder ikke visjonen. For vi legger ikke dette grunnlaget sammen. Hadde vi alle blitt invitert til å sitte ned ved samme bord, så kunne vi alle ha spilt inn våre gode ideer og tanker.

 Jeg er ikke godt nok oppdratt i en partikultur hvor det er om å gjøre å vinne. For meg er prosessen viktig, ikke bare det endelige vedtaket.

Den gode politikken skapes når alle røster blir hørt, ikke når det bare er noen som får være med og definitivt ikke når det er det politiske spillet som dominerer arenaen. Tror de som stemte på oss ville at vi alle skulle bidra til ett felles beste. Ordfører, jeg er kanskje naiv, men jeg tror fortsatt på at sammen så skaper vi det gode livet.”

Og nå sitter han her med Nesoddpostens utsendte som spør: Kan du si litt om din opplevelse av dette første året der H. Ap og Miljøpartiet de grønne har hatt flertallsmakt?

LES OGSÅ Susan Sontags tenkning rundt forholdet mellom estetikk og etikk

Henning svarer med å fortelle at etter at kommunestyret har konstituert seg, har kommunestyrerepresentantene en samling der de presenterer seg selv. I min  presentasjon presiserte jeg, sier han, – at jeg fortsatt tror på demokratiet som mer enn bare en funksjon som avgjør hvem som har flertall. Da en viktig side ved demokratiet er at alle røster skal bli hørt. Og at det i et velfungerende demokrati er innebygd funksjoner som sørger for det. Men at et demokrati dessverre også kan fungere som et flertallsdiktatur. Jeg opplever ikke at det er tilfelle på Nesodden, men at det forteller noe om hvilken skjør plante vårt demokrati er. 

I den sammenheng er det vel naturlig å spørre om hvordan du opplevde budsjettprosessen dette første året med H, Ap og Miljøpartiet de grønne?                    

 -I praksis mener jeg at avtalen mellom H, Ap og Miljøpartiet de Grønne ofte ekskluderer oss som ikke er med i avtalen. Noe den budsjettprosessen vi nå har vært gjennom viser. Henning tar en pause før han fortsetter med å si: – Det som forundrer meg i denne prosessen er at vi nå ikke vet hva for eksempel Ap ville ha prioritert, hvilke retning dette partiet ville ha gått hvis de hadde vært alene.  Samt  at Miljøpartiet De Grønne ved flere anledninger har gitt  uttrykk for at hvis de hadde styrt alene ville budsjettet sett annerledes ut. Men siden dette partiet ikke har lagt frem noe eget budsjett vet vi ikke hva det betyr. Det vi vet er at alle de som stemte på dem ønsket en mer miljøvennlig politikk på Nesodden. Noe de muligens har fått, men med H og Ap på kjøpet. Hvordan partiet ville ha prioritert alene, se det er derfor et åpnet og ubesvart spørsmål. 

Hva ville du ha gjort annerledes i budsjettprosessen?

-Ser for meg at samtlige partier reelt sett kunne sitte sammen.  Sittet rundt samme bord der alle partiene kunne vist sine kort og samtalt rundt kortene som var lagt frem. Og da ligger det i sakens natur at KrF ikke har like stor tyngde som for eksempel Ap. Noe jeg naturlig nok har respekt for.

I en slik prosess hadde alle partier fått frem sine perspektiver og synspunkter. Noe som også ville ha synliggjort synspunktene til bredden av Nesoddens velgere. Og slik jeg ser det, er primærbehovene til Nesoddens befolkning som bør ivaretas. Mao gode forhold i barnehager, skoler og for eldre. 

Det har kommet en  gladmelding fra dine partikollegaer på Stortinget: Øremerkede midler til tidliginnsats i Nesoddskolen som skal gå til økt bemanning fra 1.- 4.-klasse. Noe som i følge Knut Arild Hareide betyr full finansiering av to lærere i klasser over 16 elever. Hvorfor er dette viktig?

Henning smiler nå.  – Det er et tiltak jeg er svært glad for, sier han, – da flest mulig av barn fra 1.klasse får et grunnlag som gjør dem i stand til å fullføre grunnskoleløpet.

Mener du at disse to stillingene kan bety så mye? -Det handler om å bli sett. Og øremerkingen av bevilgningen  skal sørge for at det går til  lærere og ikke forsvinner inn i det generelle skolebudsjettet.

 Og så må jeg som i forrige intervju spørre om hva det er som driver deg?-Min innledning i dette intervjuet gir svaret: troen på demokratiet.

 Ønsker for nyåret? –Mitt håp for 2017 er å kunne bidra til et bedre politisk miljø hvor alle partienes /velgernes ønsker betyr noe. Dialogen har sin begrensning, men alternativet er så mye verre.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: