Du er her
Hjem > Hovedoppslag > SAMSKAPING: fremtidens boform?

SAMSKAPING: fremtidens boform?

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.

≡ Elisabeth Hægeland Reynolds & Bente Marcussen ≡

SAMSKAPING: fremtidens boform?

Å bo og skape sammen bidrar til lykke

Bofellesskap og samskaping med venner eller en utvidet storfamilie kan øke lykkefølelsen, spesielt når man er enig om visse grunnleggende verdier. Da deler man på både praktiske oppgaver, eiendeler (maskiner, veksthus osv) store rom og fellesarealer, samtidig som man har egne private rom.

I Norge har vi en høy materiell standard. Mange har jobbet hardt for å kunne bo i store hus eller leiligheter og eie både hytte, båt og annet dyrt utstyr. Men blir vi lykkeligere av det? Dessverre viser statistikken at ensomhet og psykiske problemer bare øker, sier Bente Over en av fem nordmenn føler seg ensomme og har ingen nære eller fortrolige de kan snakke med. I Norge har det også blitt vanligere og vanligere å bo alene, da gjennomsnittlig antall beboere i husholdningene synker stadig (ifølge SSB)

Livskvalitet kan ikke kjøpes. Den må skapes, sier Bente. Jeg tror ikke det er sunt å leve alene over lengre tid. Jeg tror på kombinasjoner, hvor jeg kan trekke meg tilbake, samtidig som jeg bor sammen med mennesker jeg trives sammen med.

Bente har gode erfaringer med å bo med venner i bofellesskap, hvor man deler etter ønske, feks: økologisk dyrking, dyrehold osv, samtidig som man har sin egen private sfære.

Samskaping

Det å bo sammen og skape sammen kaller Bente samskaping. Det handler om å skape noe nytt sammen – altså en utvidet betydning av samarbeid. Man deler ikke bare fellesareal, men også aktiviteter, oppgaver og enkelte eiendeler.

− Alle vet at hester ikke trives alene. De er flokkdyr. Så skal man ha hest, bør man ha to. Men hva med oss mennesker? Er ikke vi også flokkdyr? Jeg tror det, sier Bente.

Hun har reist mye og bodd sammen med lokalbefolkningen i ulike kulturer som Egypt, India, Peru og Tanzania. Det som inspirerer mest, er samholdet og samarbeidet i storfamilier og lokalmiljøet blant disse kulturene.

Bente har også oppsøkt store kollektive boformer som Auroville i India og Damanhur i Italia, og lest om Findhorn i Scotland. Disse kan gi oss mye inspirasjon, men Bente tror mer på å skape små samfunn der man bor, som passer for deg og dine nærmeste.

− Ingenting passer for alle. Jeg tror ikke på misjonering, men på å dele noe som fungerer for meg, og vise til måter å komme ut av ensomhet og isolasjon på. Jeg tror tiden er inne for å skape boformer og levemåter som gir høyere livskvalitet, sier hun.
Vi lever i en tid med mye forandring. Bente tror at mange her i Vesten begynner å ønske seg mer samskaping fremover.

Utbredt fenomen i Danmark

Mens bofellesskap i Norge er vanligst blant studenter og unge, er det et utbredt fenomen blant alle aldersgrupper i Danmark.
Et av mange danske eksempler er bofellesskapet Andedammen i Birkerød på Nordsjælland. Her bor 26 voksne og 9 barn fra 2 til 92 år sammen, fordelt på 17 boliger og et felleshus med kjøkken, stue, toalett, vaskeri, verksted, barnerom, peisrom og et lagerrom. De har gode erfaringer med aldersspredningen, hvor tre til fire generasjoner lever sammen og deler på arbeidsoppgavene.

De voksne i Andedammen lager mat i fellesskapet to ganger i måneden sammen med en annen voksen. Barn over 10 år deltar i matlagingen en gang i måneden. Alle er medlem av en arbeidsgruppe og alle deltar på rengjøring hver femte uke der man gjør felleshuset rent. Vervet som styremedlem går på skift, slik at alle sitter i styret i løpet av året.
Bofellesskapet befinner seg i et rolig og bilfritt område med store grønne områder, lekeplass, fotballbane, kjøkkenhage, bålplass og andedam med ender. Det høres veldig sosialt og trivelig ut, ikke sant? Det er både økonomisk og sosialt. Det er viktig at man er enig om grunnleggende verdier, for å hindre de vanskeligste utfordringene når mange mennesker skal samarbeide.

Kjernefamilien i oppløsning?

De siste ti årene har stadig flere dansker slått seg sammen i husstander med minst tre generasjoner under samme tak.

− Tendensen kan være uttrykk for et begynnende oppgjør med kravene til foreldrerollen i den isolerte kjernefamilen blant noen familier, sier sosiolog Karen Margrethe Dahl til Bolius.dk.

Kravene kommer både fra samfunnet og fra foreldrene selv. Samfunnet og skolene stiller større krav om foreldrenes aktive deltakelse i barnas liv. Foreldrene ønsker tett følelsesmessig kontakt med sine barn og vil sørge for at barna får best mulig grunnlag for å utvikle talenter, god selvfølelse og sosiale ferdigheter

I dag må ofte begge foreldre jobbe fullt for å få råd til å leve, spesielt i byene på grunn av høye boligpriser. Når begge foreldre har fulle arbeidsdager og noen har lang reisevei, sier det seg selv at det blir ganske tøft for mange å få hverdagskabalen til å gå opp. Stressnivået blir høyt og faren for å bli utbrent og syk blir større. De fleste har ikke engang tid til å drømme om noe bedre, for hverdagen sluker det meste av overskuddet de har. Forventninger og stress kan bidra til at kjernefamilier oppløses.

Forebygg utfordringer

Når man bor flere mennesker tett sammen, enten det er med familie eller venner, så er det naturligvis en større risiko for konflikter. Vanligvis er det mer som står på spill dersom det er familie, fordi ingen velger sine familiemedlemmer, bortsett fra partneren.

Venner velger vi selv utifra egne verdier.
I følge sosiologen Dahl, som selv har erfaring med bofellesskap, er det viktig at alle samboerne fra starten er enige om at fellesskapet skal bygge på likeverd, og at tidligere tiders maktforhold er forbi.
Det er også viktig å være enige om visse felles verdier og prinsipper, både med tanke på miljø, resirkulering, matvaner, vasking og rydding, men ikke minst om oppdragelsen av barn. En av de hyppigste typene konflikter i boliger med flere generasjoner, er nettopp det at besteforeldrene blander seg i barneoppdragelsen.

− Hvis du og dine barn flytter sammen med dine foreldre, må du akseptere at de deltar I barneoppdragelsen, anbefaler Dahl. Da bør dere også være enige om grunnleggende verdier og grensesetting.

Bente tilføyer at det ikke er nok med å ha felles verdisyn, og at selvinnsikt er essesiell for å få til en god kommunikasjon. Alle har vel erfart at når livet er litt bratt, så er “lunta” kortere, og vi kan lett irritere oss over de andre. Da er det ikke nødvendigvis det andre sier og gjør some er problemet , men vår negative tolkning av det. Å gjennomskue dette hos oss selv, gjør oss til bedre kommunikatører.

Utveksling mellom barn og eldre

Et eksempel på at flere generasjoner kan ha nytte og glede av hverandre, er et vellykket barnehageprosjekt i Seattle. Der har en førskole slått seg sammen med et eldresenter med 400 beboere, slik at barna og de eldre møtes fem dager i uken med aktiviteter som musikk, dans, kunst, lunsj, historiefortelling eller bare besøk.

Stedet er Intergenerational Learning Center i Mount St. Vincent, i Vest-Seattle og de har vunnet flere priser. Prosjektet er også i ferd med å bli en dokumentar, kalt Present Perfect av Evan Briggs.

Hensikten med prosjektet er å hjelpe barna å lære om de eldre og den normale aldringsprosessen. Det lærer dem å akseptere og respektere mennesker med nedsatt funksjonsevne og reduserer deres frykt for eldre. Ikke minst får begge partner motta og gi ubetinget og ubegrenset kjærlighet og oppmerksomhet.

Mange typer fellesskap

Der er altså mange typer bofellesskap og samværsformer, og det vanligste er at to eller flere generasjoner bor sammen. Et annet alternativ er at to eller flere familier med barn bor sammen eller i nærheten av hverandre. Man kan for eksempel spise middag hos hverandre noen dager i uken og bytte på barnepass, henting og bringing til barnehage og skole.

I danske tre-generasjons husstander deltar besteforeldrene mye i barnas og barnebarnas liv. De hjelper til med barnepass, henting og bringing fra skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Det er en vinn-vinn situasjon for begge parter, både sosialt, praktisk, økonomisk og tidsbesparende. Hvis relasjonene er gode og sterke, blir hverdagen i slike husstander bedre for alle parter. En viktig forutsetning for å lykkes er at alle parter er flinke til å ivareta gode relasjoner og vennskap.
− Det er en fordel med visse felles verdier og interesser. For eksempel er det mye lettere å spise sunt når du bor sammen med andre som vil det samme. Det er best å bo sammen med likesinnede, sier Bente. Hennes bovenner har for eksempel delt hennes interesse for økologi, miljø, sunn mat og dyrking av egen mat.

Dokumentar filmen “Happy” tar for seg vitenskap og erfaringer fra ulike deler av verden om hva som gjør oss mennesker lykkelige. En av konklusjonene i filmen er at det er ikke penger, rikdom og ting som gjør oss lykkelige, men samvær, samarbeid og nære relasjoner med andre mennesker. At bofellesskap er en slags oppskrift på lykke er ikke så langt fra sannheten, i alle fall hvis bofellesskapet fungerer fint for alle parter. Det å bo sammen, samarbeide, vise omsorg for hverandre og dele med hverandre kan bidra til å forebygge både ensomhet, isolasjon, stress, dårlig samvittighet, depresjon, utbrenthet og skilsmisser.

Positiv psykologi har kommet frem til at gode relasjoner og det å bry seg om og gjøre ting for andre, er de to viktigste forutsetningene for lykke. Andre viktige bidrag er regelmessig mosjon, følelsen av flyt – altså at man kan jobbe mot et mål med glede, fokus og iver, åndelig engasjement og følelsen av mening med livet, følelsen av mestring, egenverdi og realisering av sine drømmer. Positive tanker basert på takknemlighet, optimisme og oppmerksomt nærvær er også helt vesentlige forutsetninger for lykkefølelsen.

På motsatt ende av skalaen er ensomhet og isolasjon. Mange bor alene. For endel kan det bli utfordrende. Når livet blir bratt, er det farligste av alt er isolasjon. Selvmords statistikker viser at det er høyest forekomst av selvmord blant middelaldrende menn. Menn har lettere for å isolere seg enn kvinner. Familie og venner skjønner ingenting før det er for sent, fordi disse mennene ikke har klart å dele byrden sin med andre. Det burde være naturlig å dele alt vi har av følelser: sorg og sinne, glede og latter sier Bente.

Vinn-vinn-situasjon

Bente Marcussen har erfaring med å bo sammen med venner. I flere år har hun bodd i Gjeving, på Sørlandet, hvor flere venner har bodd sammen i kortere eller lengre perioder. De har samarbeidet om å dyrke grønnsaker, lage mat, ulike fritidsaktiviteter og hjerte deling (følelser)

Foruten at det er hyggelig, er det en vinn-vinn situasjon. Det er økonomisk gunstig. Vi kan dele på godene og dele gleden ved hyggelig samvær. Vi har også hatt kurs og seminarer, sier Bente. (yoga/selvutviklings kurs, metamedisinkurs osv)

Jeg spør Bente om hun tror dette er fremtiden?

Ja, jeg tror at mange drømmer om nye boformer og samværsformer. Dette kan kombineres med å ta vare på gamle tradisjoner, feks. bruk av ville vekster til matlaging.

Mange er bevisste på at jorden ikke kan overleve i lengden om vi fortsetter misbruket av ressursene og forurenser både miljøet og menneskesinnet. Mange har begynt å tenke miljø og selvberging, sier hun.
Hun forteller at i Russland gir staten bort jordeiendommer gratis til folk som dyrker egen mat og til ikke-kommersielle dyrkingsformål. De varierer i størrelse, men de er store nok til å brødfø hver familie. Overskuddet av mat lagres, gis bort til andre i bytte mot annen mat, eller selges på lokale markedsplasser. Jordstykkene kalles dacha og kan ikke selges, men de går videre i arv. Regjeringen i Russland er inspirert av viskvinnen Anastasia som gir råd for et et mer naturlig og berikende liv i de 9 bøkene til Megre`: “The Ringing Cedars”

− Jeg er inspirert av naturfolk som lever i harmoni med naturen. De snakker om Moder Jord og ser dyrene som sine søsken. “Jorden tilhører ikke oss. Vi tilhører jorden”, sa en indianer høvding. Disse tradisjonene kan gi inspirasjon til moderne samfunn. For meg gir dette mening, glede og trivsel, sier Bente.

I høst flyttet hun til Lilleengen gård på Fagerstrand, Nesodden, sammen med to venninner. Hun er blitt bestemor og vil prioritere å ha kort vei til sønner, barnebarn og venner i Oslo-området. Her vil de dyrke økologiske grønnsaker, ha sunne egg fra tilfredse høner, og de vil satse på fornybare energiformer som solenergi. Nabo paret har kjøpt halve eiendommen, så de er fem voksne som skal hygge seg sammen på tunet.

− Naboen har to kajakker og jeg har en, sier Bente. Jeg har spa-boblebad, og de har badstu. Jeg har båt (snekke), og de har tilhenger. Vi sparer på å dele alt. Til sammen har vi mye som kan skape glede i hverdagen. Det er mye hyggeligere å jobbe sammen i hagen enn å holde på alene. Og vi kan be hverandre på middager, smiler Bente.

Går mot et nytt «vi»

At samskaping er en viktig del av fremtidens samfunn er også noe filosofen Rudolf Steiner spådde. Da Bente tok mastergraden i kristendom drøftet hun nettopp hans filosofi. Steiner hevdet at utviklingen av samfunnet først går fra et gruppe-jeg til et individuelt «jeg» slik det er i dag. Men vår fremtidige identitet vil utvikle seg til et nytt «vi», der hver person er et selvstendig individ i gruppen.

− I gamle stammesamfunn gir gruppe-jeget lite rom for selvstendighet og utvikling av det individuelle. Fra og med Renessansen har utviklingen av individualiteten vært fremtredende. Steiner sa at dette måtte skje, og at det kunne få ekstreme ego-utslag, noe vi har sett på 1900- tallet og i vår tid. Han mente at vi ville utvikle oss mot en tid hvor den sterke individualiteten ville integreres i et høyere «vi», det Bente velger å kalle samskapings samfunn. Noen kaller det øko samfunn.

Essensen er at menneskeheten utvikler seg fra det gamle «vi», via et sterkt «jeg« til det nye «vi».
− Steiner hadde helt rett i det han sa, tror Bente. Vi utvikler oss fra stammene der vi ikke har noen egen identitet, altså fra gruppe-jeget til det veldig sterke individet. Vi har gått så langt at vi sitter enslige i hver vår boks. Dette gjelder også slitne kjernefamilier. Så går vi mot et nytt «vi» der vi integrerer det sterke jeget inn i det nye «vi».

Mine samskaper venner og jeg ønsker å realisere dette i praksis, ved å kjøpe og virke sammen, sier Bente. Hun ønsker at hennes prosjekt kan bli en smakebit av en mulig fremtid, forhåpentligvis til inspirasjon!

Fordeler ved bofellesskap: Fordeler for barna:

• De lærer å ta hensyn til andre og dele.
• De kan få nære venner og noen å leke med når foreldrene ikke er der.

• De oppdager andre måter å gjøre ting på.

• De kan speile seg i andre voksne og få flere perspektiv på verden enn foreldrenes.

• De får de eldres erfaring, tid og perspektiv, noe som får dem til å reflektere over seg selv som barn. De “mange besteforeldre” har tid til å leke og lese for barna, som ikke overlates kun til media-sosialisering via nettbrett og tekniske leker.

Fordeler for besteforeldrene:

• De blir inspirert av barnebarna.

• Samværet med barnebarna gir glede og holder kroppen og hjernen i gang.

• De blir en aktiv del av barnebarnas liv og bidrar til å være en del av et større fellesskap.

Fordeler for foreldrene:

• De blir avlastet med det praktiske.

• De slipper å få dårlig samvittighet for å ikke ha nok tid til barna i en travel hverdag, blant annet fordi barna får tryggere rammer, flere lekevenner og mer voksenkontakt.

• De kan delegere en del av ansvaret og foreldrerollen til mennesker de har tillit til.

Tekst: Elisabeth Hægeland Reynolds, i samarbeid med Bente Marcussen. elisabeth@mediumforlag.no

Tittelbilde: © Medium Magasin nr. 6 2016

 

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: