Du er her
Hjem > Forsiden > Jeg hater deg, din f*#&ab;rp;j¤!

Jeg hater deg, din f*#&ab;rp;j¤!

≡ Tormod Bjørnstad ≡
Hva i all verden er det som skjer? Debattene på nettet og innlegg på sosiale medier inneholder ofte grove skjellsord og personangrep på navngitte personer. Mobbing, sjikane og trusler er vanlig kost. Flere og flere innlegg må være skrevet i følelsesladet tåke. All saklig argumentasjon blir borte og mangelen på folkeskikk er skrikende. Skal vi tillate denne utviklingen?

Fra skjellsord til hevnporno
På noen få år har det utviklet seg en svært alvorlig ukultur på nettet. Det begynte med skjellsord som raskt utviklet seg til hatprat, inkludert alvorlige trusler samt alle former for hets og sjikane. Digital mobbing kalles det også. «Hevnporno» er en av de mest alvorlige formene: intime bilder eller videoer som blir lagt ut på internett av eks-kjærester som vil hevne seg.

Du kan finne mobbing og netthat overalt; svært ofte i kommentarer og diskusjoner, men også i twitter-meldinger, blogger og e-poster.

Anonym avsender
Ofrene er vanligvis angitt med navn, adresse, profiler i sosiale medier og e-postadresse. Det hender at avsenderen også står frem med fullt navn, men relativt ofte ser vi bare et kallenavn på en anonym person.

Netthatet blir grovere og grovere, og omfanget vokser stadig i tråd med økende bruk av Internett.

Grov reaksjon på dieselforbudet
På grunn av luftforurensning ble det i midten av januar 2017 innført et midlertidig kjøreforbud for dieseldrevne kjøretøy i Oslo. Dette ble for mye for en person som på sin Facebook-side skriver følgende rettet mot byråden for miljø og samferdsel i Oslo:

«Jeg blir så inn i granskauen forbanne på dette ”fittetrynet” av ei vietnamesermegge. Send henne og hennes likesinnede til Vietnam eller Nord-Korea hvor denne kommunistiske diktatoriske sekten passer inn !!!»

Denne hatefulle ytringen inneholder velkjente elementer:

  • Offeret blir omtalt med skjellsord som er rasistiske og kjønnsnedsettende.
  • Det oppfordres til at offeret skal bort fra Norge, «sendes hjem», og det brukes nedsettende betegnelser om hjemlandet.

Kjønn, etnisitet og seksuell orientering er ofte brukt i slike meldinger.

Økende omfang
Det finnes ingen sikre tall på omfanget av hets og sjikane på nettet. Men det foregår over hele verden og rammer både barn og voksne. Man antar at blant alle som er aktive på sosiale medier har minst én av ti opplevd å få trusler og sjikane rettet mot seg. Det er gjort undersøkelser blant journalister som viser at opptil 40 % av dem hadde opplevd sjikane og trusler.

Den 29 år gamle britiske kvinnen Caroline Criado-Perez foreslo at den berømte forfatterinnen Jane Austen skulle få sitt portrett på britenes nye tipundsedler. Austen ville bli den eneste kvinnen, alle andre sedler hadde bilder av menn. Criado-Perez vant frem med det man skulle tro var et lite kontroversielt forslag. Men i følge Dagsavisen tok det ikke mange dager før truslene kom; mange hundre hver eneste dag. De fleste fra anonyme menn. Truslene inneholdt detaljerte beskrivelser av hvordan Criado-Perez skulle voldtas og til slutt drepes. I løpet av tre uker hadde hun fått mange tusen trusler. Til slutt måtte hun stenge twitter-kontoen sin.

Det virker inn, men kan også slå tilbake
Alle kan forstå at det er vondt og vanskelig å bli utsatt for sjikane og trusler. Hatmeldinger skremmer og sårer og kan medføre store konsekvenser. Mange blir redde for å ytre sin mening på nettet. Kanskje trekker de seg helt tilbake fra diskusjonene.

Mange som hetser synes å glemme at mye av det som skrives på nettet aldri blir borte. En hatmelding kan derfor slå tilbake ved en senere anledning, for eksempel dersom en ny arbeidsgiver sjekker hva du har skrevet på nettet.

Argumentene blir borte
De fleste hatefulle ytringene lar alle saklige argumenter ligge. Avsenderen angriper bare personen. De ønsker ikke å uttrykke en mening. Mange av dem ønsker bare å skremme,– og å vekke oppsikt. Man vil ikke informere eller diskutere, – den som hetser har allerede tatt sitt standpunkt.

Hatytringer er derfor ødeleggende for enhver debatt, enten det er diskusjoner om små saksforhold eller om de store samfunnsspørsmålene.

Er det en lek?
Hvorfor i all verden skriver noen slike hatmeldinger og utsetter andre for grov sjikane?

Det er tydelig at enkelte kaster alle hemninger når de sitter bak et tastatur og er skjult av et anonymt pseudonym. De øser ut av seg sine umiddelbare følelser, og parkerer den sunne fornuften på sidelinjen. Fakta og argumentasjon må vike for hva «akkurat det jeg mener og føler akkurat nå, for svarte ..»

Undersøkelser viser at noen faktisk ikke er opptatt av saken, men vil ha spenning og oppmerksomhet. Det hele er en lek, blir det påstått! De kjeder seg og finner på noe som kan vekke oppsikt.

Du verden! En lek på andres bekostning?

Hvor ble det av folkeskikken?
Jeg bruker svært sjelden skjellsord om en annen person. Jeg tror ikke jeg har brukt ordet «dust» engang, selv om jeg kanskje har hatt lyst. Men å skrive «fittetryne» om en annen person er så langt over mine grenser at jeg blir flau bare jeg leser ordet. Er det helt uvanlig?

Ja, hvor ble det av folkeskikken? Folk snakker vel ikke sammen med slike ord når de er hjemme, i private rom? Hvorfor gjør de det da på nettet?

Ytringsfrihet eller straffbare trusler?
Alle som skriver på nettet mener de er beskyttet av ytringsfriheten. De tror at de alltid har rett til å si akkurat hva de mener, uansett hva det er. Men det er ikke riktig.

Det finnes grenser for hva man kan skrive.

Det er straffelovens paragraf 185 som handler om hatefulle ytringer. Loven fastsetter at man kan få «fengsel inntil 3 år dersom man forsettlig eller grovt uaktsomt setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.»

En rekke ytringer er politianmeldt her i landet, og noen er arrestert og forhørt. Enkelte har fått straff opp til 30 dagers betinget fengsel. Problemet får stadig større oppmerksomhet, men grensene for straffbare utsagn er uklare.

Må tas på alvor
Vi vil gjerne slippe alle meningsløse grovheter fra anonyme profiler. Men spørsmålet er: Hvordan skal vi bli kvitt dem, ja i alle fall få moderert dem?

Regjeringen tar problemet på alvor og Barne- og likestillingsdepartementet har utarbeidet en strategi mot hatefulle ytringer 2016–2020. Et av tiltakene i strategien er å forske mer på dette området. Vi vet for lite om omfang, avsendere, språkbruk og konsekvenser av hatefulle ytringer.

Vi må alle engasjere oss
Vi har alle et ansvar for hva vi sier og hva vi skriver.

Hvis vi skal opprettholde en god samfunnsdebatt på nettet, må vi være med på å sette grenser for hva som skal være akseptabelt å skrive.

Vi må bekjempe netthatet, den digitale mobbingen og personrettet sjikane. Spesielt bør menn være aktive, for det er stor overvekt av kvinner som blir utsatt for hets. Mange kvinner blir sjikanert bare fordi de blir synlige og deltar i samfunnsdebatten.

Vi må påta oss et ansvar.

«Jævla homo», «Jødefaan» og «Horunge» og mange andre skjellsord som verre er, er ikke bare ord. De er symptomer på en farlig kultur som må bekjempes.

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: