Du er her
Hjem > Forsiden > Møt Reidun Karoliussen.

Møt Reidun Karoliussen.

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.
Reidun Karoliussen er en av urinnboerne på Nesodden. En tidligere kommuneansatt, men langt fra noe A-fire ark!
Reidun Karoliussen er en av urinnboerne på Nesodden. En tidligere kommuneansatt, men langt fra noe A-fire ark!

≡ Av Gunhild Gjevjon ≡
Denne gang møter jeg ikke intervjuobjektet nede på Tangenten, men i det hjemmet jeg ofte var som ung. Og Reidun har kaffen klar og rødvinen står til lunking.  Intervjueren setter seg godt til rette ved kjøkkenbordet og ber Reidun si litt om seg selv.

-Jeg er født i 1943 og oppvokst på Nesodden, sier Reidun. – Og kan vel kalles en urinnboer. Familien kommer fra Østre Krange. Min bestefar bygde det huset som min bror Gunnar nå bor i. Og jeg bor i det huset som mine foreldre bygde.  Så jeg pleier å si at jeg bor hjemme.

Et stort smil følger denne familiegjennomgang og nesoddpostens utsendte tenker at Reidun er heldig som vet hvor hun kommer fra og hører til. Og minnes at i dette hjemmet var det alltid god mat og en åpen dør.

Kan du si litt om hvilken utdannelse og arbeidslivserfaring du har?

Reidun setter seg godt tilbake på stolen. – Etter at jeg var ferdig med realskolen begynte jeg å jobbe som sentralborddame her på Nesodden.  Og du vet vi telefondamer visste den gang det meste om de fleste,  sier hun og ler godt. Så flyttet jeg over til Ski  sammen med teknikerne og fikk tittelen pussedame. (vedlikehold av automat sentraler) Mens hun snakker har Reidun rullet seg to røyk. En til meg og en til seg selv.

-Så jobbet jeg på rikstelefonen i Ås og Vestby. Etter det vente jeg tilbake til Nesodden for å jobbe som vaskedame  på Sagstuen  bussgarasje. For deretter  å avanserte til vasker på Nesodden videregående for så  å bli headhuntet til vaskejobb på Berger barneskole. Der jeg ble i 22 år. En heftig karriere, sier Reidun og så er latteren der igjen.  –  Må i den forbindelsen bare si at i den tiden jeg jobbet på Berger skole møtte jeg bare hyggelige lærere og unger. Følte vel at jeg kjente de fleste og var en integrert del av personale der.

I den tiden du jobbet i Nesodden kommune var du fagorganisert og tillitsvalgt.

-Ja, i starten var jeg medlem av Fagforbundet, men opplevde at det der var det jeg vil kalle for mye trynetillegg. Meldte meg derfor inn het KFO, som nå heter Delta. Og da fikk jeg mitt trynetillegg. Hipp hurra, men fra spøk til alvor, å være tillitsvalgt for renholderne var både en givende og utfordrende oppgave. Og så er det igjen tid for en pause, litt mere kaffe og rulling av en ny røyk.

Hva var viktigst for deg som ung?

-Gutter var viktig .  – Jeg husker med glede turene til Drøbak og Reenskaug med Fordguttene sier Reidun, – og du var jo også med  dit.  Jeg nikker samtykkende og minnes også de  turene med glede. – Og så elsket og elsker jeg  fortsatt Nesoddens frie natur med sopp og badeliv. Jeg bodde  omtrent nede på stranden om sommeren.

Og hva er viktigst I livet ditt nå?

 -Barn, barnebarn og oldebarn er ubetinget det viktigste. Samt  en  meget kjærlig og trofast venn på fire bein, hunden min Nani  av rasen  Jack Russell.  

 Synes du Nesodden har forandret seg?

-I Tangen, Fagerstrand og Fjellstrand områdene er det skjedd mye fortetting, sier Reidun. –  Det som irriterer meg er at det ikke skjer noe når det gjelder utbygging her på Bomansvik. Skal vi klare å beholde skolen må vi ha innflytting av småbarnfamilier.

 Er det noe du er spesielt glad for har skjedd på Nesodden?

-Ja, jeg er veldig glad for at vi har fått Paramedic.

Har du noen ønsker for Nesodden?

-Det har jeg, ønsker at det fortsatt skal være restaurant på Signalen. Og at det på Nesodden bør legges til rette for mer industri og så bør det bli flere tilbud til ungdom. Og hva med å etablere trygdeboliger på Østråt og bruke Nesoddparkens bygg til nytt sykehjem?

Både overraskende og spennende forslag, tenker jeg. – Det hadde vært greit å ha kort vei både til trygdebolig og sykehjem. Går så over til å spørre om Reidun har noen hobbyer?

 -Jeg er glad i å strikke. Og hver dag går jeg  lange turer med hunden min i den vakre  Nesoddennaturen.

Og hva er så det viktigste i livet ditt ?

 -Barn, barnebarn og oldebarn og hunden min er ubetinget det viktigste.

Tror du på true love?

-Det må man tro på. Kjærlighet er basisen i et hvert liv.

Og til slutt har du noen historier fra ditt liv i Nesodden kommune?

 -Kan ikke si annet enn at jeg ble overrasket og lattermild når jeg på et kontor  i Nesodden kommune så en plakat der det sto: FOR RØYKERE. Og da vi var på en privat fest her på Nesodden, i det som den gang ble kalt herredstyresalen, og  fikk servert syltelabber og øl. Så er det en dramatisk episode jeg husker godt. Det var da kolonialen på Blylaget brant ned. Det skjedde midt på natten på min vakt på telefonsentralen. Jeg måtte ringe rundt til de som hadde brannvakt. Og det tok jo sin tid da det var mange å ringe til. 

Deretter ble det vin, samtale om  kjærligheten, livet og døden. Jeg kom kl. 18.00 og gikk hjem kl. 3.00. Slik kan livet til Nesoddpostens utsendte være en torsdags kveld.

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

One thought on “Møt Reidun Karoliussen.

  1. Takk for et koselig intervju! Der har Gunhild og Reidun hatt en fin og dyp dyp samtale over et godt glass rødvin og en kaffe. (Eller flere).

    Jeg vet ikke om jeg noen gang har truffet Reidun, men jeg startet i 2.klasse på Berger skole i 1948 da lærer Lofstad og skolestyrer Velde sammen med flere andre styrte min hverdag.

    Nesoddparkens hus har jo engang vært sykehjem frem til Tunet ble bygget. Dessuten kommer jo snart også Stiftelsen Sofielund til Fjellstrand, antagelig.

    Og Paramedic er bra – de rykker raskt ut ved akutte behov. Jeg tror at en døgnlegevakt ville kunne ta hånd om mange av de oppgavene som Ski sykehus og AHUS i dag tar seg av. Spesielt for de eldre som av og til trenger et korttidsopphold for å få stabilisert en sviktende helse. Men dette er jo en politisk sak! Og at lokalpolitikerene ikke alltid vil Nesoddens beste er vel kjent for de fleste av oss. (Flertallskameratene: AP og H).

    Hilsen Tore Svein Olsen

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: