Du er her
Hjem > Leserinnlegg > Refleksjoner etter samefolkets dag på Nesodden

Refleksjoner etter samefolkets dag på Nesodden

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.

≡ Av Geir Christensen ≡
Nesodden hadde nok en vakker feiring av samenes nasjonaldag med stor deltagelse i Tangenten 6. februar.

Talen til sjaman Eirik Myrhaug vekket minner. Han vektla den store betydningen Alta-kampen hadde for at samene har blitt anerkjent. Han mintes de 5 ungdommene som sultestreiket utenfor Stortinget i 1981. Tre av dem har gått bort  for tidlig. Kampen har kostet dyrt, sa han. Men anerkjennelsen av at Norge er en nasjon grunnlagt på områdene til to folk – det norske og det samiske –  har kommet. Nå står det i grunnloven: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sametinget har blitt opprettet.

Det var Arbeiderpartiet v/statsminister Odvar Nordli som sendte 500 norske politifolk til Alta for å tvinge gjennom utbygging.  AP med støttespillere vant, med massivt politioppbud, kampen om utbygging av elva. Men sultetreiken som fulgte og de 14 kvinnene som møte på statminister Brundtland sitt kontor, tvang fram anerkjennelsen som nå har kommet. I en sånn stund er det jeg minnes min siste arrestasjon. Den var i 1980 i Stilla ved Altaelven. At politisk engasjement, også «sivil ulydighet», har langsiktige virkninger føles godt.

Det er vondt å forstå hvor sterk norsk rasisme har vært i Sápmi for oss som bor langt unna. Men gravstøtten til min sønns oldefar på Stand ved Langfjordvatnet i Pasvik kan vise et bilde. Der står det navn, født og død som vanlig. Etterfulgt av « af Norske forældre». Så viktig var «norskheten» at han tok den med seg i graven. Etnisiteten til de tre andre oldeforeldrene fra området kjenner jeg ikke, men området er historisk stort sett befolket med samer og kvener, litt oppspedd med søringer som ble lokket nordover for å sikre «norske» grenser. Det triste er at samisk språk og kultur så godt som er utryddet i området. Det er ikke bare et tap for samene, det gjør hele Norge fattigere.

Fremdeles er det store konflikter knyttet til rettighetene til land og vann. Samisk språk og kultur lever. Men fornorskingspresset er sterkt. Det er opp til oss om det skal overleve.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: