Du er her
Hjem > Forsiden > Hva skjer på Signalen?

Hva skjer på Signalen?

Signalen januar 2017.
Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.

≡ Av Tormod Bjørnstad ≡
Det er med forbauselse og undring vi følger det som skjer på Signalen. Hva i all verden holder politikerne på med? Hva er det de tenker, ønsker og vil? Hvorfor haster det så veldig? Hvordan skjer beslutningene, og på hvilket grunnlag? Her foreligger det ingen dokumenter. Mye ser ut til å skje spontant og uforutsigbart.

Få det bort!
Det er mange år siden vi hørte politikere si at Signalen ikke var noe vakkert syn fra sjøsiden. – La oss rive «rukkelet», ble det sagt. Men da nye leietakere overtok, stilnet kritikken. Ildsjelene som drev stedet gjorde alt de kunne, tross de korte leiekontraktene som hindret langsiktige investeringer. Kundene likte seg på Signalen, – og tuppen av Nesoddtangen er jo et av de aller fineste stedene i indre Oslofjord.

Det har vært vanskelig å følge denne saken. Først og fremst fordi ansvaret for fremdriften er lagt til en Ad hoc-komité som ble nedsatt av Kommunestyret. Det ser ut til at den lille gruppen ikke bryr seg om å dokumentere sitt arbeid.

Ulovlig oppført
I 2016 oppdaget politikerne at festekontrakten med kommunen utløp ved årsskiftet, dessuten var det juridisk uenighet mellom fester og driver. Nærmere undersøkelser viste at bygningene var «ulovlig oppført» og hadde tekniske mangler. En gang i tiden var det gitt midlertidige tillatelser for noen bygninger, men de utløp i 1998, og kommunen hadde ikke gjort noe med det!

Derfor fattet politikerne en beslutning:

Nå river vi!
Det ble gjennomført et par forhandlingsmøter, men partene kom ikke til enighet. Kommunen ville overta bygningene uten vederlag, men driver hadde fått en takst på kr 2,3 mill og ville ha kr 500 000 for bygningene.

Da ga kommunen pålegg om at stedet måtte være jevnet med jorden innen 1. mars 2017.

Men hva med sommergjestene?
Så kan det vel hende at etterpåklokskapen meldte seg? På vakre sommerdager hadde Signalen trukket kunder helt fra «Tigerstaden». Hvor skulle sommerens sultne og tørste gjester gjøre av seg når stedet var revet?

Politikerne tenkte en dag eller to, og så fattet de en ny beslutning:

Nå bygger vi!
I februar annonserte Nesodden kommune at Signalentomta var til leie. «Kommunen ønsker seg kreative innspill» står det i utlysningen.

Og her er det jammen mange som må være både kreative og raske. Behandlingstiden for byggesaker er tross alt ganske lang. Tomten er avsatt til LNF, men det er tillatt å oppføre bygg til servering, på ganske strenge premisser. Så står det i utlysningsteksten:

«Av hensyn til tilbudet til innbyggerne er det svært viktig at eventuelle interessenter kan etablere et serveringstilbud klart til sommeren 2017.»

Du verden! Hvorfor i all verden hastet det sånn med å rive da?

Container og telt?
Her må det jobbes i et rekordtempo i alle ledd. Ny leietaker skal overta 15. mars. Hvis det er mulig å behandle byggesøknaden på seks uker og reise bygget på seks uker, vil Nye Signalen stå klar til sommerferien. Men klarer man det? Og hva slags bygg får man på så kort tid?

Ordføreren har nevnt Sukkerbiten ved Operaen i Bjørvika som et eksempel på bygg som kan bli oppført raskt. Men egner det bygget seg for servering i vinterhalvåret? Og har det arkitektoniske kvaliteter som vi ønsker på denne tomten?

Eller kanskje man bare rekker å bygge noe nytt »rukkel»? Sette opp noen containere og partytelt?

Tøff økonomi?
Økonomisk virker prosjektet krevende fordi en leieavtale bare vil løpe i tre til fem år. Da kan man vel ikke satse særlig stort?

Mange har forsøkt å starte restaurant på Nesodden, og mange har slitt. Skal man lykkes med Nye Signalen må både bygget, maten og servicen være upåklagelig. Det krever nok både store investeringer og høye driftsutgifter.

Leie bryggen også?
Hvis Signalentomten er for liten, kan tomtearealet utvides. Kommunen vil gjerne leie ut gamle Nesoddtangen brygge også. Den har ligget brakk i mange år. Kanskje kan Nye Signalen ha utservering der?

Men også andre interessenter inviteres til å komme med innspill til hva bryggen kan brukes til. På forhånd har det kommet flere forslag: Kunstnere vil ha utstillings- og møterom i forbindelse med serveringsstedet og maritime friluftsorganisasjoner vil ha klubblokaler.

Hva med gården?
I slutten av november 2016 fikk Formannskapet en bred orientering om hvilke ideer kokken og restauranteieren Dag Tjersland hadde for utvikling av Nesoddtangen gård.  Han ønsket å starte en økologisk gård med kafé, uteservering og butikk i samarbeid med kommunen og psykisk helse. Signalen er med i hans skisse. Men brukerne, som i dag har senter for psykisk helse på gården, er holdt helt utenfor diskusjonen, og de er ikke glade for forslaget.

Det er på tide å se hele området i sammenheng.

Viktig terminal
Nesoddtangen er først og fremst en stor trafikkterminal. Fergeleiet er Norges mest trafikkerte bilfrie fergesamband med ca tre millioner reisende hvert år. Trafikken vokser og det er snart for liten plass både for bussoppstilling og korttidsparkering. Selve parkeringsplassen er sprengt for lengst, så på ukedager vil man ikke kunne parkere der hvis man vil spise lunsj.

Terminalen er snart for liten og må utvides om ikke lenge.

Langsiktige mål
Ja, det er på tide å tenke helhet. «På sikt har kommunen et ønske om mer helhetlig utvikling av hele terminalområdet og omkringliggende eiendommer» står det i tilbudsdokumentet.

Men hvorfor vil politikerne utsette dette i tre til fem år? Hvorfor lot man ikke Signalen få stå, og tok fatt på hvordan hele området skal utvikles med en gang? For det bør gjøres med en omfattende åpen og demokratisk prosess, og det vil ta tid å komme frem til en løsning Nesoddens befolkning kan samle seg om.

Stort engasjement
Det har gjennom årene vært ulike forslag til utvikling av Nesoddtangen: Boliger, kafeer og restaurant, svømmehall og sjøbad, kulturhus med hotell og restaurant, samt et høyhus på 18 etasjer. Men resultatene har vært negative, ingen har klart å få gjennomslag for sine ideer. Etter stort engasjement fra befolkningen, voldsomme diskusjoner, politiske jordskjelv, rasende investorer og endeløse politiske møter, har alle forslag blitt lagt i skuffen.

Signalbygg?
Det er vel på tide at området får en moderne utforming og at terminalen blir stor nok for mange år fremover. Målet må være at hovedfunksjonene ivaretas godt, bygninger utformes med omtanke, et par bør kanskje bli signalbygg, og at omgivelsene tilpasses og ivaretar Nesoddens særtrekk.

Er prosessen demokratisk?
Det har vært vanskelig å følge denne saken. Først og fremst fordi ansvaret for fremdriften er lagt til en Ad hoc-komité som ble nedsatt av Kommunestyret. Det ser ut til at den lille gruppen ikke bryr seg om å dokumentere sitt arbeid. Jeg har ikke sett noen notater, møtereferater eller innstillinger som kan gi meg innsikt i hva man ønsker og hvorfor man gjør som man gjør. Hvilke alternativer er vurdert og hvilke konsekvenser er vektlagt?

For meg er det uforståelig at denne komiteen har fått mandat til arbeidet. Her finnes det ikke fnugg av det viktige målet for alle moderne prosesser: transparens, – gjennomsiktighet. Dette arbeidet burde vært lagt til kommunens planutvalg.

Av og til må jeg skyve bort en vond tanke: – Skjer dette fordi noen kjenner noen og har snakket med noen?

Jeg etterlyser en åpen demokratisk prosess så vi kan forstå hvordan politikerne tenker. Jeg er sikker på at kommunens innbyggere ikke vil akseptere forslag som mangler dokumentasjon og gode begrunnelser, – det er nødvendig for å få bred oppslutning.

Bryggeområdet angår hele kommunens befolkning, – siden vi alle bruker buss og båt.

Tormod BjørnstadTormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: