Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med Torill N. Lundquist ruskontakt for unge på Nesodden.

Intervju med Torill N. Lundquist ruskontakt for unge på Nesodden.

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

≡Av Gunhild Gjevjon≡
Visste du at Nesodden kommune gir tilbud om ruskontrakt til ungdommer som viser en bekymringsfull utvikling i forhold til bruk av ulovlige rusmidler? Og at det skjer i samarbeid med Follo politidistrikt og retter seg mot ungdom i alderen 12 og 21 år?

Torill N. Lundquist.
Torill N. Lundquist.

Det visste ikke denne journalisten og har i den sammenheng bedt om et intervju med helsesøster Torill Nordlund Lundquist som er ansatt som ruskontakt her på halvøya. Hun jobber på Helsestasjon for ungdom (HFU) ved Nesodden videregående skole der Nesoddens utsendte møter henne. En dame med et fast håndtrykk. Hun byr på kaffe og jeg ber henne si litt om sin alder, utdannelse og arbeidslivserfaring.

-Jeg er 46 år, og er vokst opp på Nesodden, sier Torill. -Familien kom hit da jeg var 3 år. Er utdannet sykepleier fra 1992. I tillegg til sykepleierutdannelse har jeg helsesøsterutdanning, en utdannelse i forebygging for barn og unge. Har siden 2012 jobbet som ruskontakt her på Nesodden. Tidligere har jeg jobbet i bydel Grünerløkka, har nå jobbet som helsesøster i ca. 8 år.

Og hvorfor har du valgt å jobbe innenfor rusfeltet? Et felt som må kunne sies å være krevende.

-Det kommer av at jeg, i den tiden jeg jobbet som helsesøster i bydel Grünerløkka, møtte mange ungdommer som strevde med rusutfordringer. Og at det ikke var noen konkrete tilbud for dem der, sier Torill. – Så når Follokommunene opprettet ruskontaktstillingene tenkte jeg at det er akkurat det disse ungdommene trenger, søkte stillingen og begynte å jobbe i forhold til den gruppen her på Nesodden. Men jeg jobber også i forhold til barn fra 0-5 år, så mitt overordnede engasjement er at jeg liker å jobbe med mennesker. Et stort smil følger denne siste setningen.

Hvem tar kontakt/ønsker ruskontrakter og hva innebærer inngåelse av en slik kontrakt?

-De kan komme fra mange hold: ungdommen selv, foreldre, skole, helsesøster, barnevern, politi eller andre. Inngåelse av en ruskontrakt omfatter en bekymrings-samtale som foretas av politiet. Deretter møtes ungdommen, foreldre, politi og ruskontakten. Og så følger jeg den unge opp med støttesamtaler og rusmiddelanalyser.

Nesoddpostens utsendte opplever Torill som en fagperson med klare meninger og grenser, noe som nok er viktig i den type jobb hun har.

Her tar Torill en pause. For så å fortsette med å si at de unge får ukentlig oppfølging i de tre første månedene. For deretter å følges opp annenhver uke i 8 måneder. Torill forteller at de først begynte med 6 måneders oppfølging, men at det vist seg å være for kort tid for å få til varige endringer. I tillegg til oppfølgingen av ungdommen forplikter foreldrene seg til 1-2 samtaler med foreldreveileder.

Har de unge som starter med narkotiske stoffer noen fellestrekk som f.eks problemer i hjemmet/utenforfølelse/er utsatt for mobbing/gjør det dårlig på skolen/høyt fravær /nysgjerrighet /gruppepress?

-Hver og en av de grunnene du nevner kan være årsaken til at en ungdom velger å ruse seg, sier Torill. – For hvert enkelt ungt menneske er et unikt individ som har sine egne grunner til å velge å prøve rusmidler.

Er det flere gutter enn jenter som har et stoffmisbruk?

-Nei, det er ikke min erfaring.

Hvordan reagerer foreldrene på at deres unge får tilbud om ruskontrakt?

Foreldre opplever i de fleste tilfeller en lettelse over at det finnes et tilbud, og opplever det som hensiktsmessig hjelp og trygghet.

Og hva kan foreldre gjøre for å forebygge at deres unge begynner med narkotiske stoffer?

-Det er viktig at foreldre skaper trygghet, mestringsfølelse, har en åpen dialog og tydelige grenser når det gjelder synet på misbruk av cannabis og andre narkotiske stoffer. Samt at de følger med på det de unge driver med og ikke slipper kontrollen når de er blitt tenåringer. For mens de unge som tidligere misbrukte stoff representerte en liten gruppe så finnes stoffmisbruket nå i alle grupper. Kan hende finnes også utfordringene i samfunnets og foreldrenes egen holdning til rus.

Hvilke samarbeidspartnere har du i dette viktige arbeidet?

-Som ruskontakt jobber du selvfølgelig tett med foreldre, og der det er behov med skole, fastlege, psykisk helse for barn og unge, barnevernet med flere. Og så er det også et interkommunalt samarbeid på dette feltet.

Erfaring du har i ditt daglige arbeid med de unge?

– Jeg opplever å nå frem til de unge, og at de synes det er godt at noen setter søkelys på dem og deres situasjon.

Noen tanker om den videre utviklingen på dette fagfeltet her på Nesodden?

-Forebygging, ikke bare reparasjon. Politiets ressurser til forebygging er alt for lite prioritert.  Det er svært viktig at det kommer øremerkede bevilgninger til forebygging.

Nesoddposten minner i denne forbindelsen om at SLT-funksjonen, Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak i budsjettet for 2017, har fått et stillingskutt på kr 569 000.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: