Du er her
Hjem > Leserinnlegg > Unnskyld min fransk, Nesoddposten!

Unnskyld min fransk, Nesoddposten!

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.

Nesoddpostens redaksjon skal ha takk for omgående svar på mitt innlegg ”Kom på banen, Nesoddposten!”.

Imidlertid ser jeg av svaret at redaksjonen har åpenbart feiltolket meningen med uttrykket å ”komme på banen”. Ansvaret for å ha benyttet et fremmed uttrykk er selvsagt mitt og det kan jeg bare beklage. Det var ikke ment som en invitasjon til å sole seg, men sett fra mitt ståsted: medvirke til å forhindre noe destruktivt.

Fullt sammenlignbart med om det offentlige skulle ha gitt en nabo frie hender til å forsyne seg av eiendommen og boligen min, ommøblere og endre fargevalg, disponere over lommeboken og bankkontoen min. Med andre ord et nødrop!

Jeg ville følgelig bli behandlet som en umyndig, slik de enkelte bydelene i Oslo blir behandlet og Nesodden vil bli behandlet, hvis (eller når) kommunen vår slås sammen med Oslo.

Med bare 2,8 prosent av Oslos befolkning vil vi nesoddinger bli hjelpeløst borte i mengden. Vi får ingen egen representant i bystyret og Oslo vil ikke ofre en medfølende tanke på våre interesser. Det er vårt geografiske område som frister og mulighetene for utbygging, spekulasjon, profitt.

Med å ”komme på banen” etterlyste jeg følgelig ikke et nøytralt registreringsapparat, men et demokratisk kraftsenter til å forsvare og oppildne dagens søvnige nesoddinger til i fellesskap å motstå en ublid skjebne, slik at også Stortinget forstår alvoret.

Dermed tjener Nesoddposten samtidig sine egne interesser. Når kommunen, kommunestyret, politikerne, det lokale selvstyret oppløses og forsvinner, når vi nesoddinger er blitt osloborgere, vil Nesoddposten verken ha noe marked eller noen fremtid. Så derfor, nok en gang: Unnskyld min fransk, Nesoddposten.

Reidar Gunder

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: