Du er her
Hjem > Uncategorized > Abortus Provocatus og kvinnedagen: Et personlig tilbakeblikk på abortlovens betydning.

Abortus Provocatus og kvinnedagen: Et personlig tilbakeblikk på abortlovens betydning.

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.

≡Av Gunhild Gjevjon≡
På 1960 tallet hadde vi i Norge institusjoner som ble kalt åndssvakehjem. Mange av de som arbeidet ved disse var unge, idealistiske -, og de var kvinner. Flere kom fra dypt kristne hjem. I hybelhuset ved åndssvakehjemmet der jeg arbeidet var det ofte fest i peisestuen. Dit kom mange menn. Noen som søkte kjærligheten, andre som søkte noe annet.

Med omsorg og kjærlighet skal abortsøkende kvinner møtes.

Å bli gravid uten å være gift, å få en lausunge, et barn utenfor ekteskap,  var for kvinner den gang forbundet med dyp skam. For kvinner fra kristne miljøer totalt uakseptabelt. Skammen de da ville føre over familien og fordømmelsen i miljøet var for dem ikke til å bære. Strikkepinneabortene ble derfor løsningen for mange.

Måten de med sine ødelagte underliv ble mottatt på sykehuset glemmer jeg ikke. Jeg fulgte to av mine daværende kollegaer dit. Opplevelser som førte til  at jeg ble for kvinners rett til å bestemme over egen kropp og liv. Ble for selvbestemt abort. Føler stolthet over å ha vært en de som har arbeidet for den abortloven som ble vedtatt den 13 juni 1975.

I 2013, snart 40 år senere, prøvde H, KrF og FrP å starte en omkamp, men på grunn av en voldsom motstand mislyktes de i dette  sitt forsøk.

Mange ganger har jeg spurt hva det er som driver de som vil tvinge kvinner inn i uønskede moderskap? Svaret er at de  forsvarer det ufødte liv. Mitt spørsmål blir da hva med forsvaret og ansvaret for det fødte liv? Og går da igjen tilbake til tiden jeg arbeidet ved åndssvakehjemmet. På nært hold så jeg der hva det kunne innebære å være et uønsket barn. Hjerteskjærende møter med barn som ble funnet gjemt i grisehus, barn som var mishandlet med alt fra varme strykejern til andre former for finurlige mishandlingsmåter.

Vil også nevne en kvinneskjebne fra min tidlige barndom i 1950. La meg kalle henne Marie H. Hun hadde syv barn, ble gravid med det åttende samt hadde en alkoholisert mann som trutt og jevnt banket henne opp. Og for å gjøre en lang historie kort: Marie fødte barnet, druknet det i en brønn, ble dømt og fengslet.

Men la meg få avslutte dette alvorlige temaet med litt humor. På et av de mange debattmøtene på 70- tallet uttalte en av abort-motstanderne som var tilstede: – Ta ansvar, la mannen din bruke ikke bare ett kondom, men ta flere utenpå hverandre. En annen abortmotstander som uttalte at enslige mødre ville få mye hjelp fra de religiøse gruppene  som fantes i kommunen fikk følgende svar fra en enslig mor. – Det jeg har fått er understellet på en barnevogn.

Til lykke med kvinnedagen.

Gunhild Gjevjon

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: