Du er her
Hjem > Leserinnlegg > Kan samfunn bli senile?

Kan samfunn bli senile?

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.

Om hele samfunn kan bli senile? Jo visst, så til de grader! De er satt sammen av individer og lever, som dem, sitt eget liv: fødsel, oppvekst, blomstring, forfall og død. Syklusen betegnes som kultur og historie. Ordningen er universelt forankret.

Typisk for menneskenes samfunn er den generelle historieløsheten og vanskeligheten med å erkjenne når forfallet og seniliteten setter inn.

Den første i moderne tid – for hundre år siden – til å behandle dette forholdet vitenskapelig, var den berømte østeriksk/amerikanske sosialpsykologen Eric Fromm. I en større avhandling (og bok) beskrev han allerede i tittelen forholdet som ”Escape from fredom” (Flukten fra friheten), dvs. hvordan individer og samfunn under gitte forutsetninger begir seg inn i totalitære styringsformer. Som psykolog var Fromm opptatt av å finne botemiddel mot dette og foreskrev en sosialistisk styreform som en farbar vei utenom dette uføret.

Siden sosialisme omkring år 1800 ble lansert av samfunnstenkere i Frankrike som ideell styringsform, hadde systemet med tiden fått økende popularitet og prestisje. Forskjellige varianter så dagens lys. Konsekvensene skulle bli dramatiske og tragiske. Alle de politiske ismene som skjøt opp som sopp etter regnvær: kommunismen, fascismen, nazismen, revisjonismen, positivismen, sosialdemokratismen, m. fl., har sin rot og utspring i sosialismen. Det faktum at sosialisme forutsetter statlig styre, har i praksis vist seg overalt å bli et enevelde i forkledning, og følgelig et tilbakefall i diktatur og tvang.

Denne kontraproduktive erfaringen ble etter den andre verdenskrigen fulgt opp i USA av en annen iakttagelse. Hos mennesker i flokk, gruppe, forsamling, synker den kritiske intelligensen merkbart under vanlig individuelt nivå; kfr. den epokegjørende studien ”The lonely crowd” (Det ensomme massemennesket). Den kullkaster innarbeidede forestillinger om kvaliteten av ad hoc massevedtak. Dermed lå veien åpen for oppsiktsvekkende bidrag som Huxley: ”Brave new world” (Vidunderlige nye verden), Orwell: ”1984”, Hayek ”The road to serfdom” (Veien til trelldom).

Gamle forestillinger om menneskets guddommelige tilknytning ble rokket til fordel for det prosaiske ”toppen av næringskjeden”. Faktisk synes et flertall av menneskeheten å være arvelig beheftet med en cerebral dysfunksjon (hjernefeil) som bringer oss forsmedelig tettere til dyreriket enn vi setter pris på. Grusomme eksesser i det århundret vi har lagt bak oss og tilstandene rundt om på kloden i dag aktualiserer spørsmålet: Kan det tenkes at vi som individer, samfunn og art befinner oss i den senile fase

Reidar Gunder

 

 

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: