Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med Eivind Reiersen. En av Nesoddpostens dyktige bidragsytere.

Intervju med Eivind Reiersen. En av Nesoddpostens dyktige bidragsytere.

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.

≡Av Gunhild Gjevjon≡
Intervjuet er hjemme hos Eivind der han serverer kaffe, sjokoladekake og jordbær. Nesoddpostens utsendte møter en vennlig hvithåret mann med klare meninger og stor grad av verdighet. Og siden intervjuer umiddelbart blir interessert i intervjuobjektets rikholdige samlinger av både bøker og musikk tar det en stund før intervjuet starter. For dette er en person som spiller både gitar og i ca. 30 år har deltatt i kor, hvorav ti år som dirigent. Innehar vel det vi i dag kaller en gammeldags form for dannelse. Men så er vi i gang.

-Jeg er 67 år, sier Eivind, – og kom til Nesodden i 1988. Etter engelskartium på Katta tok jeg lærerskolen på Sagene, og senere har jeg avlagt svenneprøve som reprotekniker (litograf).

Når det gjelder arbeidslivserfaring har jeg jobbet som lærer både i Oslo, Finnmark og her på Nesodden, og også de senere årene i flere barnehager her ute. Et par år ble det også på bibliotek, både på Nesodden og som skolebibliotekar i Ås. Jeg har hatt noen år i kontorjobb, men de fleste yrkesaktive år har vært i grafisk industri, hvorav 18 år i Allers.

Eivind trekker pusten og  avslutter  med å fortelle at han har drevet med fagforeningsarbeid i over 20 år. Og har påtatt seg det samfunnsansvar det er å sitte som kommunestyremedlem i 16 år for RV/Rødt (1991-2007) samt i skole- og oppvekstutvalget i fire perioder.

-Du verden, sier jeg, – ingen kan beskylde deg for ikke å vise samfunnsengasjement. Si litt om din tid som kommunestyrerepresentant?
Det viktigste for meg var å få utvidet innbyggernes medbestemmelse i det som skjer i bygda vår, sier Eivind, og tar seg et jordbær.- Eksempler på dette var å få utvidet retten til innbyggernes  deltakelse i budsjettbehandlingene, utvide retten til å stille spørsmål i kommunestyret og avholde folkeavstemninger i viktige spørsmål. Noe som fungerte bra i mange år. Men som dessverre nærmest ble fratatt oss etter kommunevalget i 2011. Resultatet er at vi nå opplever at svært mange avgjørelser tas på bakrommet av et selvoppnevnt mindretall. Der opposisjonen har få eller ingen påvirkningsmulighet. Nevner i den forbindelse  at på 80- og 90-tallet hadde leder av Foreldrenes arbeidsutvalg i barnehage og skole tale- og møterett i Skole- og oppvekstutvalget. En rett som også har blitt fjernet.  

Vi tar igjen litt jordbær og kake og intervjueren skifter tema. – Siden du er medlem av et politisk parti så forhindrer det at du er medlem i redaksjonen i Nesoddposten. Hva tenker du om det?

-Det er greit, sier Eivind. – jeg er med som bidragsyter fordi vi nesoddinger nå har fått et organ som skal være et talerør for oss alle og derfor naturlig nok må være partipolitisk uavhengig. Og ikke bare partipolitisk uavhengig, men også være uavhengig på det økonomiske plan. Nesoddposten trenger mao ikke ta hensyn til noen annonsører. I tillegg er jeg glad og stolt over den anerkjennelse Nesoddposten har fått ved at Fritt ord har tildelt avisen kr. 50.000. Vel fortjent, sier jeg.

Hva er det som driver deg, basisen i ditt samfunnsengasjement?

-Jeg har hele mitt voksne liv vært opptatt av å arbeide for et godt fungerende demokrati.  Noe som for meg betyr at vi alle skal kunne delta reelt i politiske prosesser. Et eksempel på det er fra 1974 da jeg som nyutdannet lærer flyttet til et fiskevær I Finnmark. Utvidelse av fiskerigrensen var på den tiden av livsviktig betydning for opprettholdelsen av næringsgrunnlaget og bosettingen i kyst-Finnmark. Men lærerlaget kunne ikke den gang uttale seg om noe annet enn lønn og arbeidsforhold i skolen. Så da Måsøy Lærerlag vedtok en enstemmig uttalelse om denne saken ble det rabalder. Vi ble nærmest avkrevet lojalitet til sentralledelsen i Norsk Lærerlag. Men retten til å uttale seg om samfunnsspørsmål ble etter noen år en selvfølgelig rettighet.

Igjen rekker Eivind meg jordbærfatet.  Og jeg, svake menneske klarer ikke å si annet enn ja takk.

– For meg, fortsetter han, – er demokrati retten til i alle sammenhenger å påvirke politikken der vi bor og virker. Noe som også innbefatter et utvidet demokrati på grunnplanet i fagbevegelsen.

Hvilke saker på Nesodden er det som gleder/bekymrer deg?

-Bekymringen er at samfunnet blir mer og mer sentralisert. Nevner her kommunereformen, politireformen, sykehusreformen m.fl. Og internasjonalt et EU-system der fem oppnevnte personer skal bestemme over Europas utvikling. Og derav følgende umyndiggjøring av lokale beslutningsmuligheter (fri flyt av arbeidskraft (EØS) og sosial dumping.)  Det som gleder meg er at det vokser fram en innsikt og forståelse for det som skjer.

Og hvis du fikk komme tilbake til Nesodden om 100 år – hvordan ønsker du da at fremtidens Nesodden skal se ut?

-Det må skje store endringer på kort tid hvis kloden i det hele tatt skal overleve. Sterke ord, javel, men et samfunnssystem som er basert på evig vekst og profittjag kan ikke overleve. Vi forbruker i dag flere ganger det jordkloden etter hvert kan produsere. Vi må få et globalt samfunn der klimakrisen, forurensing, befolkningsøkning, ressursknapphet osv. virkelig blir satt på dagsorden. Det er et spørsmål vi alle må ta tak i og er også et spørsmål om demokrati. At en liten promille av verdens rikeste befolkning skal bestemme er ikke riktig.

For Nesoddens del håper jeg på et samfunn der et kommunalt tjenestetilbud virkelig tar vare på alle innbyggerne våre, og der det er tilstrekkelig med arbeidsplasser.

Da går vi over til det politiske klima her på Nesodden, sier intervjueren. Som en som ser politikken utenfra reagerer jeg på det som oppleves som en lite tiltalende debattform i kommunestyret. At det enkelte ganger synes å være nærmest en jakt på de som presenterer alternative løsninger på spørsmål/svar som drøftes. Noe flere har påpekt, men som det synes vanskelig å få gjort noe med. Har du gjort deg tanker når det gjelder dette? 

-Ja, debattklimaet har blitt mye dårligere siden min tid i kommunestyret. Mye av dette skyldes etter min mening at Høyre og Ap har sittet med rent flertall de siste årene, og har brukt dette til å ha full styring over den politiske utviklingen. Med flertall i kommunestyret og samtlige utvalgsledere (også innebefattet en leder fra MdG denne perioden) har de glatt kunnet overse all opposisjon. Det viktigste utvalget her ute – Plan- og Teknikkutvalget – ledes av varaordføreren. I fjor vår ble dette utvalget sterkt kritisert for å godkjenne sprengningene i Oslofjorden gjennom epostavstemning og svært uryddige forhold. Slik kan vi ikke ha det. Kritikken mot innskrenkingene i demokratiske prosesser blir ofte gjort til jakt på enkeltpersoner.

Bok, film og musikk forslag?

Og der kom smilet frem. – Jeg elsker litteratur, sier Eivind , – leser 80-100 skjønnlitterære bøker i løpet av året. Den siste boken som har gjort sterkt inntrykk på meg er ”Max, Mischa & Tetoffensiven” av Johan Harstad. Den er på 1083 sider og kunne godt vært på dobbelt så lang. En film jeg har hatt stor glede av og har sett mange ganger er ”Forrest Gump.”

Når det gjelder musikk er det en musiker og poet som jeg har fulgt siden 1963. Det er Bob Dylan som endelig fikk sin litterære anerkjennelsen ved tildelingen av  Nobelprisen i litteratur i 2016. 

Hva er det som betyr mest for deg? 

-For meg er det viktigste at de nærmeste rundt meg har det bra, familie og nære venner. Men ellers har jeg jo et bankende hjerte for alle som sliter i dette hardt oppdrevne samfunnet vårt. Og håpet er et samfunn på sikt der alle har mulighet til å få oppfylt sine drømmer og lengsler – i den grad utnyttelsen av kloden vår tåler det.

Til slutt: hvorfor har du valgt å underskrive artiklene dine med -reier?

-Det er fordi min farfar var en av pionerene i arbeiderbevegelsen. Fra forrige århundreskifte og fram til krigen reiste han Norge på kryss og tvers og startet opp og organiserte fagforeninger. I mange år var han ansatt som reisesekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han var etter hvert redaktør av en rekke arbeideraviser. Og hans signatur som redaktør og bladfyk var -reier. Så det er en arv jeg er svært stolt over.

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: