Du er her
Hjem > Aktuelt > Intervju med Mona Stensen, fagsjef for Nesodden barnevern.

Intervju med Mona Stensen, fagsjef for Nesodden barnevern.

Fagsjef Mona Stensen.

≡Av Gunhild Gjevjon≡
Mona er forbilledlig åpen når det gjelder å formidle fakta om barnevernet på Nesodden. Noe som etter Nesoddpostens mening er den beste måten å bygge opp tilliten til Barnevernet på. 

Stille står hun der foran informasjonsskranken på Tangenten, ser seg rundt og venter. Jeg går frem presenterer meg og møter et vennlig og granskende blikk. Vi går bort til bordet mitt på cafeen. Spør om vi skal bestille kaffe, men siden verken hun eller jeg har behov for noe småprat starter intervjuet.

-Jeg er 52 år sier Mona, og er født og oppvokst på Nesodden. Er utdannet barnevernspedagog. Og har tatt videreutdannelse i ledelse og barnefaglig veiledning. Etter avsluttet utdannelse jobbet jeg i 2 ½ år i skolen, deretter i barnevernet på Nesodden fra 2004. Der jeg først jobbet som saksbehandler med stedfortrederfunksjon for så i 2010 å overta som barnevernsleder.

Det å jobbe i Barnevernet må i mange saker være en sterk følelsesmessig påkjenning. Ungene våre er jo noe av det kjæreste vi har. Klarer du å legge vekk tankene på de skjebner du møter i jobb sammenheng når du kommer hjem?

Det tar litt tid før Mona svarer.–  Vi som jobber i barnevernet her er veldig engasjert og opptatt av at de barna vi har kontakt med skal få hjelp og omsorg, sier hun. –Så må nok innrømme at jeg ikke alltid klarer det.  

 Hvordan er en dag hos deg?

-Den er veldig variert med mange møter, drøftinger og vedtak som skal underskrives  og godkjennes. Det er aldri en dag uten utfordringer, ingen dager er like.

 Hvor mange barnevernstiltak var det i 2016?

 -Antall meldinger var (tall fra SSB) 197, våre tall viser 205. Det er en markant økning fra året før, sier hun. – Og sakene fordeler seg som følger:

 * Vold/vitner til vold 47.

* Forelders rus 40

* Barnets rus (under 18) 12.

* Psykisk syke foreldre 29

* Barnets adferd/kriminalitet 25

 Og hvilke tiltak kan dere tilby/ta i bruk for å hjelpe disse barna?

Det er to former for tiltak når man snakker om barnevernssaker, sier Mona. – Den mest omfattende formen for hjelp kalles omsorgstiltak, og dreier seg om tilfeller der omsorgen for barnet blir overtatt av andre enn foreldrene.  Det er for eksempel beredskapshjem, fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller behandlingsinstitusjoner borte fra hjemmet.

Hjelpetiltak kan være økonomisk støtte, barnehage, støttekontakt, besøkshjem, avlastningshjem og andre tiltak der omsorgen fortsatt skal ivaretas av foresatte. Antall hjelpetiltak var i 2016 121, omsorgstiltak 21. Tilsammen 142 saker. Og i enkelte saker må Barnevernet fatte midlertidig vedtak om akuttplassering. Dette skjer når barnet er utsatt for vold, seksuelle overgrep, eller fordi foreldrene for øyeblikket er ute av stand til å ta seg av barnet på grunn av rus eller andre omstendigheter. Det kan også inntre hendelser hvor barnet utgjør en fare for seg selv, for eksempel når han/hun har vist alvorlig eller gjentatt kriminalitet, ved vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte som gjør at barneverntjenesten må fatte et midlertidig vedtak om akuttplassering. Det er fylkesnemnda som fatter det endelige vedtaket. 

 Når dere får inn meldinger hva er prosedyren da?

-Leder leser igjennom meldingen sammen med en annen. Hvis den er veldig bekymringsfull så starter man å jobbe med saken med en gang. Mens andre saker kan vente til det ukentlige fagmøtet der alle ansatte er til stede. Det avgjøres der om vi skal starte undersøkelser eller ikke.

Og hvem er det som melder om bekymring?

26 foreldre søkte hjelp av Barnevernet i 2016, barnevernvakten kom med 35 meldinger, andre barnevernstjenester 28. Politi 22, sykehus 18, tannlege og skole 22. Og så kom det inn en melding fra barnet selv.

Har dere fått inn anonyme meldinger?

To stykker, sier Mona, – men vi vil helst at de som melder skal stå frem. Noe som vi som oftest mener er det beste for alle parter.

Barnevernsloven – og måten den blir praktisert på – bygger grovt sett på to hovedpilarer; minste inngreps prinsipp og hensynet til barnets beste. Klarer dere å praktisere denne målsettingen?

-Ja, det mener jeg. I dette spørsmålet er Mona ikke i tvil.  

Barnevernloven tok tidligere også hensyn til: det biologiske prinsipp, men dette ble fjernet fra norsk lov i 2012 for å styrke rettssikkerheten til barna, ikke foreldrenes. Er det en endring du er fornøyd med?

– Ja, det er jeg helt enig i.  Nettopp fordi endringen legger vekt på å ivareta barnets sikkerhet .

Hva gjør dere for å bygge opp tilliten til Barnevernet?

– Vi bruker masse tid på å jobbe opp en god relasjon til foreldre og barn. I all hovedsak går det bra. Og vi samarbeider også med mange instanser: skole, barnehage, helsesøstre, politi osv. Noe som gir en synlighet og trygghet oss i mellom. Til orientering så er vi er pålagt å gi tilbakemelding til  meldere om at meldingen er mottatt. Offentlig melder får i tillegg opplyst hvorvidt det er åpnet en undersøkelse eller om meldingen er henlagt.   Barneverntjenesten skal også gi offentlig melder tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført eller henlagt, og om barneverntjenesten følger opp saken videre. 

Tro det eller ei, det hender faktisk at vi blir møtt med både kake og blomster av de vi møter. Og så vil jeg nevne Forandringsfabrikken og Barnevernsproffene (barn som har erfaring fra barnevernssystemet). De jobber blant annet for å bidra til at Norge får et barnevern som i mye større grad samarbeider med barn og unge, samt til å gjøre språklige endringer som gjør lovverket bedre. http://www.forandringsfabrikken.no/gir-kred-til-barnevernet/

Det høres bra ut, sier intervjueren, – men hva med positiv omtale i pressen?

 – Håper dette intervjuet kan hjelpe litt til med det. Og nå kommer endelig smilet frem.   

 Hvor mange ansatte er dere? Og er det et tilstrekkelig antall?

 -Vi er 15 ansatte fordelt på 13, 5 årsverk og alle saksbehandlerne er utdannet enten som barnevernspedagoger eller sosionomer. Vi har fått flere øremerkede stillinger fra fylkesmannen de siste årene, men slik utviklingen har vært og ser ut til å fortsette med markante økninger i antall saker, opplever vi at vi kunne ha vært flere. Av de 15 er det kun 9 som jobber som saksbehandlere. Dagene er svært fullbooket for samtlige, men hos oss jobber det heldigvis en gjeng med positive og arbeidsvillige folk som ikke sier nei til overtidsjobbing. Vi har også kun ½ sekretær-stilling som er alt for lite for det merkantile arbeidet som må gjøres daglig. Som en følge av dette, gjør saksbehandlerne mange merkantile oppgaver daglig.

 Hvilket budsjett er det dere har når det gjelder kommunale og statlige bevilgninger?

 -Vi fikk hevet budsjettet med 1,5 million i 2016. I år er det ingen vesentlige endringer. Alle institusjonsplasseringer skjer I BUF etat: Barne og ungdoms og familieetaten (staten). Hvis vi skal plassere et barn på institusjon så har Nesodden barnevern /ved Nesodden kommune en egenandel på kr. 68.740  pr. måned pr. barn.

 Ikke akkurat gi bort pris, repliserer Nesoddposten utsendte, – strekker barnevernsbudsjettet til?

 -Nesten, sier Mona.

 Nesten?

-Det kommer an på hvor mange statlige plasseringer vi får i løpet av året. Det kan være én plassering ett år, mot 10 året etter. Både barneverntjenesten og Bufetat jobber aktivt for å forebygge slike plasseringer, men det er ikke alltid det er tilstrekkelig, og denne typen tiltak må da iverksettes. 

I tillegg er vi nødt til å leie inn private konsulenter som kan jobbe som saksbehandlere hvis vi ikke har kapasitet og ikke klarer å få unna sakene ved kontoret. Dette er også utgifter som kan utgjøre en del for barnevernsbudsjettet. 

 Tanker om/ ønsker for barnevernet på Nesodden?

 -Jeg har en drøm for barneverntjenesten og BUF (barn, unge og familie)-området . At vi skal få et eget familiens hus der alle hjelpetjenestene for barna er samlet. BUF har i 5 år vært en vellykket sammenslåing av alle tjenestene som jobber med og for barn og deres familier,  men jeg ønsker at de som trenger våre tjenester får en enda større grad av «en vei inn» opplevelse.

Interesser/hobby ?

-Jeg er treningsinstruktør på Energihuset treningssenter. 

Bra kombinasjon det, tenker intervjueren, – man får mye energi gjennom trening. Ingen dum kombinasjon for en som jobber i barnevernet.

Så går vi over til kosespørsmålene: Hva betyr mest for deg?

-Barn og familie.

Tror du på True love?

Så klart. Og igjen kommer smilet frem.  

Med dette svaret er intervjuet over. Og vi går vi hvert til vårt og nesoddpostens utsendte håper at dette intervjuet har synliggjort det viktige arbeidet som utføres av Barnevernet på Nesodden.


FAKTA

Statistikk over fattigdom i Norge

Barnefattigdom kommunestatistikk https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnefattigdom/
I Norge bor det 5 213 985 personer, hvorav 22 % er barn. Sysselsettingsgraden er 69%. Nedenfor vises statistikk for Norge. 

Omfang av barnefattigdom

For å måle omfanget av barnefattigdom bruker vi lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Dette er et relativt fattigdomsmål .

Tallene er fra 2015. Tidslinjen viser tall fra 2013-2015

Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

10,00 %
98 175 barn
For Norge er andelen 10,00%, det absolute antallet er 98 175 personer.Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Barn i husholdninger med lavinntekt siste år.

8,50 %
95 465 barn
For Norge er andelen 8,50%, det absolute antallet er 95 465 personer.Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Lavinntekt etter kommunale grenser.

8,50 %
95 465 barn
For Norge er andelen 8,50%, det absolute antallet er 95 465 personer.Barn i husholdninger med lavinntekt etter kommunale og fylkeskommunale grenser for lavinntekt. Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Risiko for fattigdom

For å si noe om omfanget av barn som lever i risiko for fattigdom  måler vi økonomisk sårbarhet med husholdninger som mottar ulike former for offentlige økonomiske stønader og husholdninger uten personer med yrkestilknytning.

Tallene er fra 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Barn i husholdninger med enslig forsørger.

14,30 %
159 590 barn
For Norge er andelen 14,30%, det absolute antallet er 159 590 personer.Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Barn i husholdninger som har mottatt sosialhjelp i løpet av året

6,10 %
67 930 barn
For Norge er andelen 6,10%, det absolute antallet er 67 930 personer.Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Barn i husholdninger uten yrkestilknyttede personer.

8,20 %
92 258 barn
For Norge er andelen 8,20%, det absolute antallet er 92 258 personer.Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Barn i husholdninger der minst én person mottar uførepensjon.

6,10 %
68 812 barn
For Norge er andelen 6,10%, det absolute antallet er 68 812 personer. Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Barn i husholdninger som mottar mer enn halvparten av samlet inntekt gjennom offentlige overføringer.

12,20 %
135 953 barn
For Norge er andelen 12,20%, det absolute antallet er 135 953personer.Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Hvem er de fattige?

Husholdninger med barn i risiko for fattigdom  tilhører ofte minst én av disse gruppene. Tallene er fra 2015. Tidslinjen viser utvikling fra 2013-2015.

Barn i husholdninger med lavinntekt med enslig forsørger.

38,06 %
36 334 barn
For Norge er andelen 38,06%, det absolute antallet er 36 334 personer.Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Barn i husholdninger med lavinntekt der hovedforsørger har lav utdanning.

60,34 %
57 606 barn
For Norge er andelen 60,34%, det absolute antallet er 57 606 personer.Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Barn i husholdninger med lavinntekt som mottar mer enn halvparten av samlet inntekt gjennom offentlige overføringer.

59,71 %
57 010 barn
For Norge er andelen 59,71%, det absolute antallet er 57 010 personer.Tallene er for 2015.

Barn i husholdninger med lavinntekt uten noen yrkestilknyttede.

55,28 %
52 774 barn
For Norge er andelen 55,28%, det absolute antallet er 52 774personer.Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Barn i innvandrerhusholdninger med lavinntekt, fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA og Oseania utenom Australia og New Zealand.

35,80 %
48 453 barn
For Norge er andelen 35,80%, det absolute antallet er 48 453 personer.Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Barn i innvandrerhusholdninger med lavinntekt, fra EU, EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand.

16,90 %
13 740 barn
For Norge er andelen 16,90%, det absolute antallet er 13 740 personer.Tallene er for 2015. Tidslinjen viser utviklingen fra 2013-2015.

Barnefattigdom og levekårsutfordringer

Under dette området viser vi omfanget av barn som kan oppleve levekårsutfordringer knyttet lokalmiljø i form av boligforhold. Variabler som viser mulighet for sosial deltakelse med jevnaldrende gjennom deltakelse i barnehage og skolefritidsordningen, er midlertidig skjult som følge av en oppdatering av tallene.

Tallene er fra 2015.

Barn i husholdninger som bor trangt (rom og kvm)

18,90 %
211 594 barn
For Norge er andelen 18,90%, det absolute antallet er 211 594 personer.Tallene er for 2015.

Barn i husholdninger med lavinntekt som bor trangt (rom og kvm)

48,90 %
44 632 barn
For Norge er andelen 48,90%, det absolute antallet er 44 632 personer.Tallene er for 2015.

Barn 0-5 år i husholdninger som bor i leid bolig

17,30 %
64 390 barn
For Norge er andelen 17,30%, det absolute antallet er 64 390 personer.Tallene er for 2015.

Barn 0-5 år i husholdninger med lavinntekt som bor i leid bolig

62,30 %
22 190 barn
For Norge er andelen 62,30%, det absolute antallet er 22 190 personer.Tallene er for 2015.

Barn 6-17 år i husholdninger som bor i leid bolig.

11,70 %
87 478 barn
For Norge er andelen 11,70%, det absolute antallet er 87 478 personer.Tallene er for 2015.

Barn 6-17 år i husholdninger med lavinntekt som bor i leid bolig.

58,10 %
32 303 barn
For Norge er andelen 58,10%, det absolute antallet er 32 303 personer.Tallene er for 2015.
Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: