Du er her
Hjem > Leserinnlegg > Kunsten å lede

Kunsten å lede

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.

For noen uker siden hadde den som her fører pennen et innlegg i Nesoddposten med tittelen ”Når ledere ikke leder”.

En måneds tid deretter (like før påske – 7 og 11/4) bringer Aftenposten tre større debattinnlegg om temaet ”ledelse”. Alle med sikte på hvordan den nye rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) bør ”fremme god forskning”.

Etter å ha gjennomlest dem; to av innleggene var skrevet av to rektorkandidater, det tredje av fire tilsvarende kandidater; er det vanskelig å peke på avvikende forskjeller mellom innleggene, med hensyn til hva de vektlegger av krav, oppgaver og målsettinger.

Man sitter tilbake med det hovedinntrykket, til tross for at ett av innleggene har som tittel ”Kunsten å lede”, at kandidatenes fokus ikke rettes mot kunsten å lede, men mot administrasjon! Disse er på ingen måte synonyme begreper. Om temaet administrasjon utbrer samtlige seg i det vide og brede, mens ledelse forbigås i taushet.

Forklaringen ligger åpen i dagen. Ingen av de åtte kandidatene er selv ledere. De er byråkrater. Innfallsvinklene, detaljene som omhandles, alt er så knusktørt og nedstøvet byråkratisk ordinært. Ingen visjoner, ingen nye vyer, ingenting som gir det fjerneste håp om vettugt lederskap. Men selvsagt traust forsikring om at ”UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende forskningsuniversitet”. (!!) Ledende? En rutinemessig floskel? For dette kan de da vanskelig mene i ramme alvor? Eller gjør de virkelig?

Vender vi oss direkte til verdens gjennom flere tiår ubestridt fremste kapasitet på området lederskap, den østerrik/amerikanske forskeren Peter F. Drucker, fremgår det øyeblikkelig hvilken himmelvid forskjell det er mellom hva som opptar ham innen begrepet ”ledelse”, i motsetning til våre hjemlige byråkrater. Så har han da også en helt annen bakgrunn, så vel hva både erfaring, innsikt og kunnskapstilfang angår.

Debattinnleggene i Aftenposten fremstår som en lang ørkenvandring uten en oase med forfriskende kildevann verken underveis eller i mål. Dette lover ikke godt for UiO i de kommende år. Hjulsporene etter forgjengeres byråkrati er forstemmende dype, men føles kanskje betryggende for nykommeren å følge.

Reidar Gunder

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: