Du er her
Hjem > Bøker > Torgny Lindgren: Dorés bibel. Gyldendal 2008

Torgny Lindgren: Dorés bibel. Gyldendal 2008

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

≡Av Gunhild Gjevjon≡
Hovedpersonen i denne fortellingen er et menneske som aldri kan lære seg den kunst det er å lese og skriver. Han lider av dysleksi-aleksi, noe som vil si at for ham fremstår bokstavene kun som dansende tegn. Det han derimot kan se og skjønne er illustrasjonene i Gustav Dorés bibel fra 1866. Guttens bestefar, litteraturlæreren som mistet evnen til å lese da han ble enkemann, forteller barnebarnet historiene bak bildene.

Og gutten suger til seg dramatikken i illustrasjonene og ordene til bestefaren. En bok han mener inneholder alt som er verd å vite om menneskenes liv på jorden, om himmel og helvete, om kjærlighet og død, om nåden og livsløgnen.

Dorés bibel blir den dyrebareste skatten gutten har. Men når bestefaren dør overtar guttens far, naurvitenskapsmannen, styringen. Han låser inn Dores bibel. Guttens hode skal ikke lenger fylles med slikt overtroisk tull. Deretter sender han sitt eneste barn til et hjem for åndssvake.

Til tross for farens hjerteløse behandling så er sønnen helt overbevist om farens kjærlighet. For, som han uttrykker det   …”den faderlige kjærligheten er så dyp og gåtefull at vi aldri kan forstå den. Hele mitt liv har jeg vært et elsket menneske«. En tro og overbevisning som har gitt ham kraft i livet.

Men elsker denne faren sønnen sin? I et brev, som sønnen aldri får lese, fremgår det med all ønskelig tydelighet hva faren mener om sin sønn og jeg siterer dette illeluktende, debile og stygge vesenet som kaller ham for far.”

Vi er da fremme ved Lindgrens sentrale tema: Livsløgn kontra rasjonell sannhet, tro kontra vitenskap, det ekte kontra det falske. Og sist, men ikke minst troen på nåden. Skal vi tro Lindgren, er nåden den kraft, den energi som holder oss oppe, som gjør oss i stand til å gjennomføre våre liv.

På spørsmålet om hvordan Lindgren skriver en roman, om den store billedfortellingen  ”Dorés bibel, svarer han: » Det har ikke vært lett. Ikke før jeg våknet en morgen med den klare tanke at den måtte deles i tre deler, som et triptyk (en tredelt altertavle). Da løsnet det. I Sverige er de tre bøkene, Humlehonning, Dorés Bibel og Hakkepølsa, samlet og utgitt i en stor bok under tittelen: Nåden har ingen lag.

Hvordan det går med denne gutten hvis hele livsforståelse er basert på de bildene han har vokst opp med, vil de som velger å lese boken,  få svar på. For denne leseren var fortellingen en  livsopplevelse.

”Mellom meg og verden har det aldri vært noen bokstaver.’ (’Dorés bibel’, s. 8)”

Til slutt litt om Gustav Doré.

Han var sin samtids mest berømte illustratør. Allerede som 16-årig var han den best betalte illustratøren i Frankrike. Vincent van Gogh (1853-1890) kalte ham ’folkets kunstner’, fordi hans illustrasjoner  ble spredd blant alminnelige mennesker og fikk enorm gjennomslagskraft.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: