Du er her
Hjem > Forsiden > Et livslangt, glødende engasjement for den norske skolen

Et livslangt, glødende engasjement for den norske skolen

Godi Keller: Barnet må få beholde en sunn selvfølelse og trygghet. Et barn kan klare seg uten hvilket som helst fag, men ikke uten en ok selvfølelse

≡Gunhild Gjevjon≡
Etter å ha hørt Godi Kellers kåseri: ”Ingen fremtid uten avvik” på Nesoddtangen gård ble Nesoddpostens utsendte imponert. Både over denne pedagogens evne til å nå frem til tilhørerne og  hans menneskelige og pedagogiske innsikt. Så jeg tigget meg til et intervju og var så heldig å få det.

Vi møtes på baker Nordby på Tangen senter. Klokken er 16 og begge trenger noe å styrke seg på. Når kaffe og litt annen god drikke står på bordet kan intervjuet starte opp.  Og jeg ber Godi si litt om sin mangfoldige bakgrunn.

– La meg få begynne med at jeg har vært lærer i 150 år sier, han og ler godt.- Har bl. a. i 10 år jobbet med lærerutdannelse ved Steinerhøyskolen i Oslo. De siste 20 årene med foreldrekurs  og jeg har skrevet en bok om pedagogikk: ”Med hjertet i skolen” og to kåserisamlinger: ”Tvil i fred” og ” ”Lempen og ulempen”.

Godi tar en slurk av  sin sunne drikk og fortsetter med å si at han nå arbeider i mange land som mentor ved forskjellige skoler. Forklarer at en mentor er en pedagog som kommer utenfra og fungerer som en inspirator og rådgiver. – Og så må jeg ikke glemme å nevne  ”Pøbelprosjektet”, sier han, og blir ivrig nå.-  Det går ut på å hjelpe unge voksne arbeidsløse til å finne sin vei i  livet. I tillegg kommer lignende kurs i regi av NAV. Igjen en liten pause før han fortsetter med å si: – Men den viktigste kvalifikasjon jeg har er ikke min formelle utdannelse,  men mine mange år med erfaring. Og selvfølgelig at jeg er bestefar til fem. Igjen denne lune humoren og latteren.

Vi går så over til  hvordan Godi mener barnehage og skole burde være innrettet for å ta best mulig vare på barn og unge.

Her er mine syv punkter sier han:

  1. Barnet må få beholde en sunn selvfølelse og trygghet. Et barn kan klare seg uten hvilket som helst fag, men ikke uten en ok selvfølelse.

 

  1. Vi skal oppdra barn slik at de har tillit til verden, til sin egen fremtid, til andre mennesker. Den angstkulturen som preger det moderne mediebildet hjelper ikke barn til å bli tillitsfulle og trygge.

 

  1. Viktig å oppdra barn til livsglede. Til å glede seg til dagen i dag og til morgendagen. Noe som kan gjøres ved f. eks. å være tilbakeholdende. La barnet erfare at noe kommer i dag og noe kommer i morgen. Lære dem å vente, lade seg opp.

 

  1. Stimulere barnets nysgjerrighet. Det kan gjøres ved å fremelske og verdsette barns spørsmål. Noe som er viktigere enn å finne svarene. Slik at verden for våre barn forblir en spennende gåte.

 

  1. Motvirke fordommer ved åpenhet. For fordommer stenger livet ute, gjør livet trangere. Og kommer mennesker i en livskrise må vi ha evnen til å se nye veier.

 

  1. Viljen gir barnet evnen til å reise seg, til å holde ut. Noe som barn lærer i småbarnsalderen. En evne som bygges opp av gode vaner og en viss forutsigbarhet i livet.

 

  1. Sosiale evner: Å utvikle sosiale evner har mye med en god selvfølelse å gjøre. Og for å ha blikk for andre mennesker må man ha det godt med seg selv.

 

Så kommer tusenkroners spørsmålet: Hva mener Godi kan gjøres for å motvirke den mobbingen som foregår på skolen?

-Mobbing er nøye knyttet til en forherligelse av  konkurranse,  da en konkurranse i sin konsekvens krever  tapere. For hvis alle vinner fungerer ikke konkurransen. Og så har mobbing blitt en viktig del av underholdningsindustrien. Hadde en lærer snakket til et barn/ungdom som mange av deltakerne i  reality-programmene snakker til hverandre, hadde vedkommende mistet jobben.

Journalisten kan her opplyse om at det har stått to artikler om mobbing i Nesoddposten. Og at ingen andre artikler har, over tid, vært så jevnlig oppsøkt.

http://www.nesoddposten.no/et-utvalg-av-hovedfunnene-i-elevundersokelsen-2016-mobbing-og-arbeidsro/

http://www.nesoddposten.no/regjeringens-forslag-til-ny-mobbelov/

 

Hva mener så Godi om at barn begynner på skolen som 6-åringer? Her er ikke Godi i tvil om svaret.

-Senkningen av skolestarten tar fra barna verdifull læringstid, for det lille barnet lærer avgjort bedre og mer ved å leke fritt, sier han. – Senkningen av skolestarten har ikke gitt noen positiv effekt. Gå og se Margret Olins film ‘Barndom’. Så vet du hva jeg snakker om.

Ditt syn på alle de målingene/normerte prøver som brukes i skolen?

Jeg synes mange av de problemer vi har i skolen skyldes at vi gir målingene/de normerte prøvene for stor plass. For hva skjer med en gutt i f.eks. 8. klasse når han gjør det dårlig i matte. Og gang etter gang testes i  matte? Fører det til bedre selvbilde. Neppe. Mitt råd er mer undervisning mindre testing. Mye av det byråkratiske arbeidet er også knyttet til målinger/målingssystemer. Tid som kunne brukes konstruktivt i forhold til samvær med elevene og faglig fornyelse.   

Regner med at du har gjort deg noen tanker om lærerrollen?

Godi nikker . – I Finnland er lærerne høyt respektert, sier han. – Der viser samfunnet  respekt for lærerstanden. De har ikke nasjonale prøver slik vi kjenner dem.  Tror lærere velger å bli lærere fordi de vil undervise, være sammen med elevene , ikke for å fylle ut skjemaer. Og jeg mener færre teoritimer, mere lek og kunstnerisk aktivitet er bra for læring. Det gir glede og aktivitet hos elevene.

 Du sier som dikteren Jens Bjørneboe at vi skal lytte til ordene? Hva mener du med det?

-Hvert ord er en fortelling, sier Godi og setter seg godt bakover i stolen. – Endring i betegnelser i  ord og begrep sier noe om/er avslørende for hvordan samfunnet ser på f.eks. innholdet i skole/barnehage. Før het det til eksempel fritidshjem, nå heter det SFO.  Tenk over hvor mye varmere ordene fritid og hjem er enn skole, fritid og ordning? Det samme gjelder for ordet barnehage, en hage med barn satt opp mot betegnelsen førskole. 

 La oss ta diagnosen og forkortelsen MBD/ Minimal Brain Dysfunction. En betegnelse som betyr  at noe er galt oppe i hodet, men at den er så liten at vi ikke vet hva det er. En betegnelse/diagnose som ble avskaffet I 1985. Nå har vi fått en betegnelse/diagnose som heter ADHD. Her er forklaringen på hva det er: http://www.levemedadhd.info/hva-er-adhd/

Et annet eksempel på forunderlig bruk av ord er : RMU –resurssenter for mennesker med utviklingsmuligheter. Godi spør om det finnes mennesker uten utviklingsmuligheter?

Og hva er et menneske med avvik, tenker intervjueren ? Hvert menneske er unikt, ingen er like. Så et siste spørsmål til Godi. Han begynner å sitte urolig på stolen nå. Har du en visjon for skolen?

– Skolen skal arbeide for en undervisnings- og oppdragelseskultur som skal være preget av tillit, varme og raushet, sier han. – For verden er et fantastisk sted og vi må ha tro på fremtiden og samarbeid på tvers av folkegrupper og nasjoner.

 Se også omtalen av Gören Tunströms novelle: Ariel. En fortelling om det å være annerledes. http://www.nesoddposten.no/litteraturens-hjorne/

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

One thought on “Et livslangt, glødende engasjement for den norske skolen

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: