Du er her
Hjem > Uncategorized > Bjørn Sundquist en av Norges mest kjente og benyttede skuespillere i sin generasjon.

Bjørn Sundquist en av Norges mest kjente og benyttede skuespillere i sin generasjon.

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

≡Gunhild Gjevjon≡
Sundquist kommer inn på Tangenten og bort til Nesoddpostens utsendte. Håndtrykket er fast og blikket direkte og granskende.  Dette er en mann som tar rommet! Han kjøper seg en kaffe og intervjuet kan begynne. Jeg ber ham si litt om sin bakgrunn.

-Jeg tok examen artium i Hammerfest 1967, sier Sundquist,  – gikk så på Statens Teaterskolen 1969–73. Ble deretter fast ansatt som skuespiller ved Det Norske Teatret 1973–89, og så ved Nationaltheatret fra 1990 frem til 1996. Etter det har jeg vært frilanser.

Hvorfor frilanser?

Jeg har hatt mange store roller ved teatrene. Øvet på disse rollene om dagen og spilt dem på kvelden. Å inneha en hovedrolle innebærer mye jobb. Kan ikke gjøre noen andre jobber da.  Og skuespilleryrket er dårlig betalt.  Joachim Calmeyer sa en gang: En hovedrolle til og jeg er konk. I det svaret finner du grunnen til at jeg ønsker å jobbe frilans. Jeg kan da være fri i valg av roller.

Så over til din oppvekst i Hammerfest, vårt nordligste fylke med mørke vintre, nordlys og midnattssol. Mao hva har naturen betydd for deg?

Veldig mye, vi barn var en del av naturen. Spiste fort for å komme ut i naturen som omga oss. Der  beveget vi oss opp på fjellet og ned til sjøen. Å være ute så lenge som mulig var det vi ville. Så naturen er en del av meg. Min kjære og jeg har snakket om å oppsøke dette landskapet igjen.

Denne kunstneren er en av Norges mest kjente og benyttede skuespillere i sin generasjon. En person det er verd å lytte til og som intervjueren opplever bærer på et stort alvor.

Sundquist er tilbake  i barndommens land nå. Det blir stille og intervjueren går over til neste spørsmål.

Hvorfor valgte du å bli skuespiller?

-Spørsmålet er lett, men svaret er vanskelig, sier Sundquist. – Men som svar kan jeg vel bare si at jeg alltid har vært skuespiller. At jeg allerede som treåring bestemte meg for å være en annen enn meg selv. Jeg ville hete Leif.  Foreldrene mine lo av meg  og jeg ble veldig sint.

Og nå har du nettopp avsluttet din turne med forestillingen «Et hælvetes liv». En forestilling der du står alene på scenen og forteller historier fra livet ditt. En teaterform som er  krevende. Hvordan opplever /håndterer du  en slik utfordring?

-Det var et bestillingsverk som først var planlagt som tre forestillinger. For å bli utvidet til syv forestillinger. Jeg hadde ikke skrevet et ord på det tidspunkt da de syv forestillingene var utsolgt. Forestillingen tar 1 time og 25 minutter. Manus består av 20 tettskrevne sider. Med meg på scenen har jeg en trommespiller. Det er et show med mye humor. Jeg visste hva jeg ville og fikk det til. Kontrapunktene satt.

Journalisten har lest at din ønskerolle har vært Hamlet av Shakespeare ? Er det fortsatt den rollen du synes er mest utforende og i tilfelle hvorfor?  Sundquist tar seg en god slurk kaffe.

– Hamlet er noe av det fineste jeg har vært med på, sier han.  – En fantastisk prosess tett inn på liv og død. Jeg har drømt om den forestillingen. Inn og ut av lys og mørke. Det stykket slipper ikke tak i meg. Stein Winge var instruktør. I det samarbeidet opplevde vi noe stort og har siden vært venner. 

Du har også fått mye ros for din tolkning som Jago i Shakespeares stykke Otello. Flere mener det er din beste rolletolkning. Hva mener du det er som driver ham? Er han en ond person?

– La meg først få si at jeg har litt problemer med å definere hva det vil si å være  ond. I Bibelsk betydning er svaret det demoniske/sataniske, hat og ødeleggelse, som er det motsatte av kjærlighet og det gode. I stedet for å bruke ordet ond vil jeg bruke ordet negativ. Et menneske har alltid en grunn til å være negativ. En psykopat som er iskald og plager mennesker vil man raskt kalle ond, men hvis det er genetisk kan ikke personen gjøre noe for det. Og hvis det er en påvirkning så er det noe som har hendt personen som har gjort at vedkommende har utviklet seg til en negativ person.

 Igjen en pause  der han igjen forsvinner litt inn i seg selv  for så å fullføre sitt resonnement  med å si at spørsmålet om ondskap også er det store katolske problem. For hvis Gud er allmektig hvorfor fjerner han ikke det onde? I begynnelsen av Shakespeares stykke, Otello, er ikke Jago noen ond person. Men når Otello utnevner en annen enn han som nestkommanderende, føler han det er dypt urettferdig, som et svik. Han vil ta hevn. Så spørsmålet blir da hvem har sveket hvem? Derfor spilte jeg Jago som en så  vennlig og sympatisk person som det var mulig. For det er da Jago blir virkelig uhyggelig.

Sundquist henter seg en ny kopp kaffe. Og Nesoddpostens utsendte lar ham ta seg en slurk før neste spørsmål.  – Det er skrevet mye om din evne til å sanse og tolke  psykologien i de personene du fremstiller på scenen. Og at du på ditt beste mestrer å synliggjøre det som kalles øyeblikk av sannhet.  Hva tror du denne din begavelse på det psykologiske tolkningsplan skyldes?

-At du blant annet ikke skal spille for sterkt ut følelsene til personen du viser frem der på scenen. Bare presentere hva situasjonen er, hva personen vil. Teater handler om konfrontasjon. Det de snakker om er noe annet enn det de vil.

I fjernsynsserien om politiinspektør Konrad Sejer, etter Karin Fossums romaner, reises spørsmålet: Lar livets likevekt seg gjenopprette etter katastrofer som synes tilfeldige?

– Det hun skriver om, sier Sundquist, – er hvordan en voldshandling griper inn i livet til alle menneskene som handlingen berører. Og at det er en klisje når noen sier at livet likevel går videre. For når noe rives i stykker og du er i sorg, da trenger du å ha folk som er der for deg.

Hva er  din opplevelse av  forfatter og dramatiker Sven Noren. To teaterstykker er nå blitt satt opp på Nasjonalteateret av ham:  1. Som lauvet i Vallombrosa. 2. Kaos er nabo til Gud. Det er ikke mye familielykke i disse stykkene.

-Noren lager svarte komedier om livet og familien. Det kan være en renselsesprosess å se hans stykker. For hvem er der, når du er i det mørkeste mørke og du ikke lenger ser noe håp? Er der og reiser deg opp?    

Er det fortsatt en rolle du ønsker å spille?

-Jeg har spilt Gud og høyere kommer en ikke. Men filmen Jernanger var et ønske jeg hadde og fikk oppfylt. 

Superlativene og hederspriser står i kø når en leser om deg.  Det må være godt å bli satt slik pris på. Hva tenker du selv om egne prestasjoner?

-Jeg har en sterk tendens til selvkritikk. Du kan som skuespiller noen ganger kjenne om du lykkes eller ikke, men sikker kan du ikke være.

Hvordan ser du på/forholder du deg til det uforståelige: sjamanisme og kristendom, troen på det som ikke kan dokumenteres, som ikke kan begrunnes med fakta.

-Jeg stiller stadig spørsmål for man kan ikke vite …

Skuespilleryrket er myteomspunnet og for mange et økonomisk usikkert yrkesvalg.  Har du noen gang tenkt å slutte, få deg en kontor jobb?

-Nei, for meg er det umulig. Jeg er for rastløs til det.

 Når du skal slappe av hva gjør du da?

– Da sitter jeg på en stubbe og glor på en stein.

Og hva er det viktigste valget du har tatt?

-Det viktigste livsvalget kona mi og jeg har tatt var da vi etter å ha fått  barn, flyttet fra Oslo til Nesodden. Det gjorde vi i 1984. Vi har siden vært godt fornøyde med å bo her.

Du er født på samme dag som James Joyce,  den 16 juni. En dag som kalles Blooms Day og som feieres hvert år både i Dublin og rundt i verden. En dag som er oppkalt etter Leopold Bloom, hovedpersonen i J. Joyce verdensberømte bok Ulysses. Også forfatter Torgny Lindgren, en av Sveriges største forfattere, er født på denne dagen. Er du flink til å feire deg selv, din egen fødselsdag?

-Nei, jeg glemmer ofte fødselsdagen min. For meg har dagen ingen betydning, men er glad for å ha blitt født.

 Til slutt: hvilken betydning mener du kunsten kan ha for oss mennesker?

-Kunst er ånd. Alle mennesker trenger det åndelige. Folk drømmer om natten , tenker om dagen. Vi hjemsøkes av ånd dag og natt 24 timer i døgnet. Kunsten er til for å minne oss om det.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bjørn_Sundquist

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: