Du er her
Hjem > Ukategorisert > Boligmangelen løses i Bergerskogen

Boligmangelen løses i Bergerskogen

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.
 Liv Klungsøyr, Yvette Jansen og Bård Bredesen inviterte på rusletur og delte ut godt bevarte hemmeligheter.
Liv Klungsøyr, Yvette Jansen og Bård Bredesen inviterte på rusletur og delte ut godt bevarte hemmeligheter.

≡Inger Johanne Norberg≡
Nesodden endrer  seg. Selvaag ønsker å bygge 40 – 50 nye boliger, men må rive ca fem hundre for å få det til. Nesodden kommune vurderer plan om helsetiltak og omsorg, men må stenge kortreist helsetilbud som allerede ligger der og som er vedlikeholdsfritt.

Tosidig kamp om boliger og helse
Spørsmålets kjerne er, på den ene siden, kommunens ansvar for innbyggernes boligtilbud, omsorgsboliger og helsetiltak. På den andre siden finner vi kommunens ansvar for bevaring av artsmangfoldet og artenes biotoper i vår natur, i dette tilfellet Bergerskogen.

Nesodden ligger midt i hjertet av Stor-Oslo/Akershus og behovet for boliger er stort, det sees blant annet på boligprisene.

Samtidig gir Nesodden befolkningen i Stor-Oslo og på Nesodden nærhet til natur, både på fjorden, langs strendene og i skogene på halvøya. Bergerskogen er én av dem og skogen vurdereres av mange å være så spesiell at den bør beskyttes med status «Naturreservat».

Selvaag har godt rennomé som utbygger og kan med god styring gi Nesodden bra boliger på linje med Tangenbyen når det gjelder bestandighet og popularitet. Og Selvaag fremmer et kjent konsept.

Naturreservat er derimot mer mystisk: Hva ér det egentlig med den Bergerskogen som gjør den så spesiell? Og er den spesiell nok til å bli naturreservat, komme under markaloven eller gis varig vern?

Inviterte på rusletur
Nesoddposten skal begynne med gravende journalistikk, herved i dobbelt forstand, og ble med på rusletur i Bergerskogen

Initiativtakere var Liv Klungsøyr som drar og Yvette Jansen som fotoraferer og foreviger. De har fått med seg Bård Bredesen, leder av Ornitologisk forening på Nesodden som varsomt leder oss inn i en verden fjern fra hverdagen. Med opphold mellom regnbygene og et førtitalls interesserte turgåere mellom 4 og 85 år får vi innføring i skogens innbyggersammensetning.

Bredesen innleder med at det er tre gode grunner til å bevare Bergerskog i sin helhet. Han påpeker at

  • Skogen er viktig for nærmiljøet fordi det er en perle med usedvanlig rikt biologisk mangfold og mulighet for kortreist friluftsliv. Det siste er viktigere enn helseinstitusjoner som positivt element i folkehelsearbeidet.
  • Bevaring av skogen for å ikke tape sjeldne verdier. (Dokumentert ved at Nesodden kommunes konkrete planer har blitt møtt med klager hvor noen av klagene har fått gjennomslag.)

Og inviterer til en stille mars mot utbygging, og for vern eller bevaring.

Kommunal- og modernisering departementet – KMD sin definisjon på et verdifullt rekreasjonsområde for nærmiljøet er at det skal ligge innenfor en avstand av 500 meter gange og at det skal være mulig å gå minst 2 km inne i rekreasjonsområdet.

Det heter videre at det er en hverdagsgevinst for mange innbyggere i folkehelsesammenheng.

Naturlig høyblokk med nye og gamle boliger, alle med økologisk bærekraft, vedlikeholdsfrie og i tillegg sosial boligbygging
Naturlig høyblokk med nye og gamle boliger, alle med økologisk bærekraft, vedlikeholdsfrie og i tillegg sosial boligbygging

Er Bergerskogen spesiell eller er det bare tull?
Bergerskog er rikt på biologisk mangfold og huser flere truede arter.

Kommuneplanen er vedtatt med bestemmelse om at det ikke skal gjøres inngrep i områder som er viktige for biologisk mangfold, slik som Bergerskogen.

Biologisk mangfold, – hva er det? Et begrep, men hva er innholdet?

Det skal nå undersøkes. Fra gamle Lettindustrien, nå Remontér, føres vi nensomt innover stien nordover av Bredesen som elsker skogen og kjærtegner omgivelsene med sitt nærvær og i sin omtale av dem.

Hva skogen har av innhold
Først kommer vi til dammen hvor to stokkender letter med tunge flapp – flapp når vi kommer for nær. Mørk dam som ligger som en perle under trærnes tette grener, et bankende hjerte med salamander og frosk. Froskene la egg for to måneder side. Amfibier er avhengige av vannet for å yngle, deretter foregår livet på land rundt dammen. Lærer vi.

Vi hører en en svarttrost i denne rike edelløvskogen

Flaggspettungene skriker, ikke alle kan høre dem, tonene er høye.

Frrr frrrr frrr – borckgrevinck, der var bokfinken.

Edelløvskog består av unge og gamle trær og er noe av det rikeste vi har av biologisk mangfold.

Hakkespetten skriker, den liker ikke at vi er så mange

Et dvergspettpar trenger hele Bergerskogen for å hekke og bo, det finnes et par der nå.

Om våren er det blåveis- og hvitveisteppet som dekker hele skogsområdet nordover. Nå er alt grønt og friskt etter en lang og fuktig vår som gir et vell av dufter.

Ved planlagt utbygging blir bare den søndre delen igjen.

Er det noen hjemme?
Vi går litt til og kommer til ei gammal eik som er eldre enn alle turgåerne, den eldste turdeltakeren er 85 og eika er minst hundre. Eik kan inneholde mange hundre arter, mest insekter, når den har råte inni seg. Eika kan bli mellom 600 og 1000 år gammel. I gammel eik kan det være inntil 500 arter. Hvor mange innbyggere det blir, er det vanskelig å telle.

Det er kattugle i skogen hver vår, men jeg vet ikke hvor redet dens er“, forteller Bredesen.

Ved en bekkedal – stoppested nr 3 i rekken hører vi en bøksanger. Den høres ut som en mynt du har sluppet ned på bordet og som ligger og snurrer. Det snurrer og snurrer bortimellom trærne.

Her er på brinken er det i kommuneplanen satt av til bebyggelse forteller Bredesen. Vi ser på den fem meter høye steinbrinken som ligger langsmed oss på østsida og føler avmakt. Er det mulig? Ved Bredesens små kunnskapsdrypp har vi allerede blitt begeistret for mange detaljer vi ikke ellers ville ha hatt evnen til å oppleve.

Det er regulert til bolig litt lenger nord, der skal det gå en vei inn fra Hellvikveien ved krysset i Bergtunveien. Det dreier seg om 150 – 200 mål i et område hvor det er mange truede arter som har sitt hjem. Her har gammelskogen vært lite påvirket av hogst gjennom mange tiår. Selvaag la fram planer i 2010 for utbygging hvoretter det har vært to klageromganger til Fylkesmannen i Oslo og Akershus – FMOA, og to klager har fått medhold. Selvaag ønsker å bygge 40-50 boenheter i det som andre mener bør være et regionalt naturreservat.

Rød eller truet
Nesoddposten spør Bredesen om forskjellen mellom truet art og de sårbare artene.

Bredesen forteller at på Rødlista er det tre kategorier, de kritisk truede artene, de sterkt truede artene og truet art men data ukjent.

Norges eneste: Bård Bredesen slås til "Ridder av den grønne fjær" og "Ridder av det grønne blad" på samme gang.
Norges eneste: Bård Bredesen slås til «Ridder av den grønne fjær» og «Ridder av det grønne blad» på samme gang.

Rusletur med Bredesen viser seg å være en opplevelse av de sjeldne kunnskapsdryss formidlet på en stille og overbevisende måte.

Kjipp-kjapp, kjipp-kjapp sier gransangeren og gjemmer seg i biotopen sin, løvskogen som er regulert til byggeformål, men ikke for fuglereir og hekking, bare folk.

Her vil Nesodden kommune gjerne bygge en helseinstitusjon, selv om det „- er mer helse i bevaring av skogen“ ifølge Bredesen.

Døden er livgivende
Ved et gammelt nedfall forteller Bredesen at død ved er viktig faktor for biologisk mangfold. Trestammen som er 15 meter lang ligger godt synlig delvis over terreng kan inneholde et stort anntall av arter, – både sopp, moser og insekter. Så hvor mange innbyggere blir det til sammen? Mange, mange tusen.

Det er liv i døde trær – død ved har lang leveringstid

Grantrar er det viktigste livsmiljøet i denne delen av skogen: 150 år som levende og 50 år som stående døde og nye femti som liggende.

På denne stammen er det to -tre truede arter. Det er bare noen få slike store stammer i denne skogen.

Her vokser rosenkjuke som er med på å bryte ned treet og dette funnet er 1 av 4 funn på halvøya vår. Det trengs store skogarealer med dødvedrik skog for å huse slike biotoper forteller Bredesen mens hakkespetten hakker etter insekter i en stamme i nærheten. På denne stammen er det snyltere, sopper, moser og insekter og det er forskjellige arter på undersiden og på oversiden.

– Dvergspett og flagggspett lager hull og da kan det komme andre fugler eller flaggermus til neste år. Dette er boliger vi vil ta vare på“, forteller Bredesen.

I skogen er det dessuten ganske fritt for brunsnegler fordi den like de bløte plantedelene fra hager og kulturlandskap best, og her i Bergerskogen er boligene og grøden utviklet for andre behov.

Liv Klungsøyr forteller at våre norske skoger er viktigere klimamessig sett enn regnskogen da den produserer mer CO2 enn noen annen skog.

– Og i tillegg er skogen tett bebodd av truede arter som ikke kan bygge smartere enn de gjør. Bergerskogen er på sin måte en usedvanlig boligeffektiv biotop. Spørsmålet er om menneskene kan bygge smartere i sine byggeprosjekter, og om politikerne vil prioritere slik eller sånn.

FMOA jobber for tiden med vern av skog på Nesodden. Gruppen Vern Bergerskogen på facebook synes det er viktig å få med flere for å jobbe for at det skal bli et naturreservat.

Nesodden er Norges 20 mest tettbodde kommune og det skal i denne perioden utarbeides en kommuneplan.

Kommuneplanen vil definere framtiden til Bergerskogen og da vil slaget om framtidas boliger i Bergerskogen avgjøres.

Initiativtakerne til turen, Liv Klungsøyr og Yvette Jansen utnevnte, til full applaus, Bård Bredesen til „Ridder av den grønne fjær“ og „Ridder av det grønne blad“ for deling og sjenerøs formidling av kunnskap.

Nesoddposten takker også, mye klokere etter onsdagens rusletur.

Vern Bergerskogen på Facebook:

https://www.facebook.com/VernBergerskogen/?fref=ts

Norsk Ornitologisk Forening – NOF:

http://www.birdlife.no/

NOF Oslo Akershus:

http://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/osloakershus/

Nesoddmarkas venner:

https://www.facebook.com/groups/1556826901276229/

Inger Johanne NorbergInger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: