Du er her
Hjem > Forsiden > Hvem skal styre kraftbransjen?

Hvem skal styre kraftbransjen?

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

≡Av Hogne Hongset, energiinteressert≡
Skal lave strømpriser være et konkurransefortrinn for Norge i en tøff verden, eller skal vannkraften bli en pengemaskin for kraftselskapene?

Elkraften vår er bare 132 år. I 1885 ble det første kommersielle kraftverket bygd. En av de som sto bak var Gunnar Knudsen, senere legendarisk statsminister fra Venstre. Han er kjent som «konsesjonslovenes far». De sikret offentlig eierskap til vannkraften gjennom hjemfallsordningen. Fortsatt er 90 prosent av vannkraften eid av fellesskapet.

Den store utbyggingsperioden etter krigen ebbet ut på 1980-tallet. Videre utbygging var blitt kontroversielt, ref Mardøla og Alta-aksjonene. På 1990-tallet ble knapt noe nytt vannkraftprosjekt startet opp. Dette kom også av en dramatisk omlegging av energipolitikken.

Energiloven av 1990 utløste en overmoden rasjonalisering i bransjen. Utbyggingen hadde skjedd uten noen overordnet plan, og det var behov for en «opprydding». Et energilovutvalg foreslo i 1985 at de mange hundre kraftselskapene skulle organiseres i 20 offentlig eide fylkeskommunale kraftverk. Dette ble så foreslått av Gros andre regjering i 1989, etter lang saksbehandling.

Forslaget overlevde ikke valget i 1989. Syse-regjeringens Olje-og energiminister Eivind Reiten skrotet forslaget. I stedet ble kraftbransjen liberalisert, noe som markerte slutten på en epoke i norsk el-krafthistorie. Fram til 1990 var elkraft regnet som infrastruktur, på linje med vann, vei og avløp. Energiloven gjorde elkraft til et kommersielt produkt, på linje med poteter, pizza og sydenturer. Et kommersielt elkraft-marked ble etablert. Vi fikk Statnett, med ansvar for sentralnettet og forsyningssikkerheten, og Nord-pool ble markedsplass for omsetning av strøm. Med energiloven ble den politiske styringen av kraftsystemet sterkt redusert.

LES OGSÅ: AMS strømmåler – du har lov til å takke NEI

En annen linje i kraftbransjens historie er knytningen mot andre land, slik at vi kan fange opp variasjon i nedbøren. Dette startet i 1960. Vi har nå kraftlinjer til Russland, Finland og Sverige, fire sjøkabler til Danmark og en til Nederland. En kabel er under bygging til Tyskland, og Statnett planlegger en til Storbritannia. Vi har allerede mer enn nok forbindelser til utlandet til å ha full forsyningssikkerhet. Likevel ble energiloven høsten 2016 endret, slik at kraftselskapene kan søke konsesjon for å bygge sine egne kabler ut av landet. Dette fikk regjeringen flertall for, ved hjelp av Venstre og KRF. Nåværende opposisjon var samlet mot lovendringen.

Under debatten om lovendringen i Stortinget uttalte SPs Marit Arnstad bl.a. følgende: «Det er lett å se for seg at en har behov for store oppgraderinger av eksisterende nett for å håndtere kapasiteten som en ny kabel gir, og prinsippet er at det må norske forbrukere dekke gjennom en høyere nettleie. Da betyr det paradoksalt nok at norske forbrukere skal betale mer i nettleie for å få høyere strømpris. Det er et dobbeltgrep som jeg tror det vil bli veldig vanskelig å forklare norske forbrukere at en må gjøre.» På Arbeiderpartiets landsmøte i vår sa Jonas Gahr Støre bl.a.: «… det er et samfunnsøkonomisk IKKE riktig perspektiv hvis vi bygger kabler som fører til at det blir dyrere strøm i Norge. Det må da inn i kriteriene, og det må vi si nei til.»

Den første konsesjonsøknaden etter lovendringen er kommet. Dette prosjektet, NorthConnect, eies av de norske kraftselskapene Lyse, Agder Energi og ECO, samt svenske Vattenfall. NorthConnect-prosjektet trenger to konsesjoner. Én for å bygge kabelen(anleggskonsesjon), og én for å handle strøm i den(handelskonsesjon). Søknaden om anleggskonsesjon ble levert 30. mars i år. Søknaden om handelskonsesjon ble varslet å skulle komme tidlig i april, men ble ikke levert før 14. juni! Her foregår trolig et meget finstemt politisk spill. Søknaden om anleggskonsesjon i mars utløste nemlig reaksjoner bl.a. fra LO-forbundet Industri Energi, og daværende forbundsleder Leif Sande advarte sterkt mot NorthConnect-kabelen. Og sittende regjering ville uansett ikke rekke å gi konsesjon før valget. Dermed kunne konsesjonssaken lett bli sak i valgkampen, dersom den ble sendt for raskt på offentlig høring. Derfor har nok følgende spekulasjon mye for seg: Eierne bak NorthConnect så at politisk støy rundt konsesjonssaken kunne bidra til at valget ville gi regjeringsskifte. Strømpriser er noe som interesserer alle! For å unngå slik støy var det helt logisk å sette bremsene på i saken. Prosedyrene fram mot utsending på høring gjør at den offentlige høringen, som OED styrer, nå blir utsatt til etter valget.

Er dette en konspirasjonsteori? Vurder selv. NorthConnect har en påkostet hjemmeside: northconnect.no. Under Nyheter på denne siden er det ikke engang opplyst om at to konsesjonssøknader er levert! Siste nytt er fra før 30.3, og forteller at EU har bevilget 10 millioner Euro til prosjektet. Hvis Solberg-regjeringen får fortsette etter 11.september, kommer nok NorthConnect-søknaden temmelig raskt på høring. Hvis det blir regjeringsskifte, blir søknaden avvist. Dermed vil konsesjon eller ikke konsesjon bli avgjort av hvilket regjeringsalternativ som vinner valget.

I en kommersiell verden skal bedriftsledelsen maksimere overskuddet for eierne. Og skal overskuddet i kraftbransjen opp, så må prisene på strøm i Norge opp. Så enkelt er det, fordi 95% av strømmen selges her i landet. NorthConnect-kabelen vil ikke gi mer strøm å eksportere, men den vil drive prisen opp her i landet. Spesielt fordi den skal til Storbritannia, der er strømprisene akkurat i dag 71% høyere enn her.

Og eierne blir vel glade, når overskuddet øker? Bransjedirektørene er ofte på banen og forteller at økt overskudd i bransjen går tilbake til «samfunnet», til oss innbyggerne, som eier 90 % av vannkraften. Og millionene blir til flere barnehageplasser, sykehjem osv. Men millionene er altså hentet inn fra de samme innbyggerne gjennom økt strømpris. Et rent nullsum-spill!

Kommunene får kraftinntekter på to måter. Der kraftverkene ligger, får kommunen eiendomsskatt og en viss mengde «konsesjonskraft» til lav pris. Dette er kompensasjon for å stille lokal natur til disposisjon for kraftproduksjon. Lokalsamfunnene fortjener hver krone! Overskuddet fra driften av kraftverkene fordeles imidlertid etter eierskapet i kraftverkene, og det har ingen sammenheng med hvor kraftverkene ligger. Mange kommuner eier ikke noe i det kraftverket som ligger i kommunen. Tokke kommune eier f.eks ingen ting i Tokke, et av landets største kraftverk. Det eies av Statkraft. Det kan også bringes inn et rettferdighetsargument her. Alle må være med på å betale, om strømprisene stiger. Uansett hvor du bor. Så er noen av oss heldige og bor i en kommune med eierandeler i et kraftverk. Vi skummer fløten, mens andre bare må være med å betale.

Det negative ved økte strømpriser, er at vi da eksporterer konkurransekraft fra alt norsk næringsliv. Historisk har lave kraftpriser vært en særnorsk konkurransefordel. Flere kabler nå gir garantert svakere lønnsomhet i alt næringsliv, med tilsvarende lavere lønnsevne for bedriftene. Dermed ender de ansatte i bedriftene opp med regningen i form av redusert lønnsutvikling.

Alle ansatte i offentlig sektor får også smake effekten av økte strømpriser. All offentlig virksomhet har strømregninger, barnehager, skoler, sykehjem og sykehus. Går strømprisene i været, må det kuttes andre steder. Noe kan hentes på å redusere fysioterapi for de eldre, eller ved å utsette innkjøp av nytt utstyr på et sykehus. Men det monner ikke nok. In the end rammer økte strømpriser lønnsevnen også i offentlig sektor.

Og du har også en privat strømregning å betale. Så derfor rammes du dobbelt av økende strømpriser, både på lønnslippen og på din private strømregning.

Men eierne, «samfunnet», det er altså i realiteten deg og meg og alle andre. Og vi eierne bør kanskje tenke oss om! Vil vi dette? Vårt land og vårt næringsliv har mange utfordringer. Det er ekstremt kostbart å bygge infrastruktur her, med store avstander, dype fjorder og høye fjell. Vi har klimatiske utfordringer, og det er til dels langt til markedene. Så har vi historisk hatt en klar konkurransefordel: Lavere energipriser enn i de landene vi konkurrerer med. Denne fordelen blir spilt bort dersom vi fortsetter å bygge kabler inn i høyprismarkeder. Og høyere strømpriser her i landet betyr ikke økt verdiskaping. Det betyr bare at penger flyttes fra alle som kjøper strøm og inn i kraftselskapenes overskudd. Det gir ingen merverdi for det norske samfunnet.

Noen hevder at strømprisene bør opp av miljøhensyn, fordi vi sløser med strøm her i landet. Høyere priser vil føre til mindre forbruk, og frigjort strøm kan eksporteres inn i fossilmarkeder. Dette er riktig, men det er helt unødvendig å la strømprisen stige for å få dette til. Myndighetene har et langt mer presist instrument i el-avgiften. Og det er strømregningen totalt som vil disiplinere oss, ikke fordelingen mellom strømpris, nettleie og avgift. El-avgiften kan dessuten styres presist mot det private forbruket, uten å ramme bedriftenes konkurransekraft. Den kan også differensieres, slik at hyttebaroner på Hafjell må betale mer enn minstepensjonister i trekkfulle trehus.

Til nå har kraftbransjens direktørsjikt dominert i debatten. Det er på tide at eierne av vannkraften kommer på banen. Og det er altså du og jeg. Hva vil vi? Du og jeg er også velgere, og vi skal legge en stemmeseddel i urnen 11. september. Dermed har vi nå sjansen til å si vår mening, som eiere av vannkraften. Energipolitikken er et av de få områdene der regjeringsalternativene skiller seg klart og tydelig. Får regjeringen Solberg fortsette, kommer NorthConnect til å få konsesjon så fort prosedyrene kan gjøres unna, og britiske strømpriser vil ramme oss. Blir det regjeringsskifte blir det ingen NorthConnect-kabel.

Energi er en helt sentral innsatsfaktor i alle moderne samfunn. Til nå har vår evigvarende vannkraft vært et konkurransefortrinn for vårt land. Det bør den fortsatt få være!

Bjarne NordbeckBjarne Nordbeck
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: