Du er her
Hjem > Forsiden > Alder er bare et tall

Alder er bare et tall

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

≡Av Arild Drolsum≡
Det er et demokratisk problem når ikke hele befolkningen er representert i politikken eller offentlige organer. I dag er det flere politikere under 30 år enn over 60 år på Stortinget, og det ser ikke ut til å bli noe annerledes i de kommende fire årene.

Stortingsrepresentantenes gjennomsnittsalder ved periodens begynnelse var på sitt høyeste etter krigen i 1961 med 53,8. I 2013 var gjennomsnittet falt til 46,4. Og det er hele tiden gjennomsnittsalderen på nye representanter som er med på å trekke gjennomsnittet nedover. Og i den kommende perioden tar ikke to av de eldste representantene, Svein Flåtten (H) og Marit Nybakk (AP) gjenvalg, så det er mye som tyder på at vi i de neste fire årene vil få et enda yngre Storting, selv om Nina Sandberg (AP) med sine 50 år vil være med å trekke gjennomsnittet litt oppover. Det viser seg gang på gang at det ikke er lett for seniorene å bli nominert. Dermed mister Stortinget innsikten og kunnskapen om politikk og samfunn som bare livserfaring kan gi. Alderen burde ikke være noe hinder for å være stortingsrepresentant. Har man god helse, er det ikke noe problem å sitte på Stortinget selv om man er 80 år gammel. Jon Alvheim (Frp) var i 70-årene da han kom inn på Stortinget i 2001. Han sa, da han ga seg i 2005, at han ikke klaget på lange arbeidsdager. Det var det de yngste representantene som gjorde.

Selv om partiprogrammene for den kommende perioden mest sannsynlig er den beste indikasjonen på hvilken politikk som vil føres, bør man heller ikke undervurdere hvordan alder, kjønn, utdanning og yrke vil påvirke virkelighetsoppfatningen og forslag til løsning. Stortingsrepresentantene er selvsagt ikke fritatt fra slik påvirkning.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: