Du er her
Hjem > Hovedoppslag > Nesodden kommune sliter økonomisk

Nesodden kommune sliter økonomisk

≡Av Tormod Bjørnstad≡
Det er vanskelig å spå hva årsregnskapet blir når vi bare er kommet halvveis i året. Men det er mange virksomheter som sliter, og rådmannen anslår at kommunen går mot et «merforbruk» på over kr 13 millioner. Situasjonen er vanskelig i syv av virksomhetene.

Rådmannen har lagt frem økonomisk status for 1. halvår 2017. – De fleste virksomheter har god kontroll på budsjettrammene sine, og rådmannen antar at kommunen skal kunne gå i balanse ved årets slutt, står det i dokumentet.

Spare, spare
Merforbruk, dvs. å bruke mer penger enn man har på budsjettet, skaper som regel problemer. Sjefene maser om effektivisering, dvs. at alle ansatte skal arbeide litt raskere. Et annet ord for den situasjonen er stress. Dessuten skal man redusere utgiftene. Det kan ofte gå ut over den tjenesten man skal levere, og derved skape misnøye og klager.

Dette sliter på både de ansatte og klientene. Over tid kan det medføre miljøproblemer og redusert anseelse. Men i enkelte situasjoner spiller det ingen rolle hvor stort budsjettet er, tjenesten må rett og slett leveres, – uansett merforbruk.

Barn, unge og familie
Situasjonen i BUF er ikke enkel. Antall barn som opplever kriser er steget og kommunen har nå 26-27 barn i fosterhjem. I tillegg er noen barn på institusjoner, der koster plassene ca kr 80 000 per måned. Barnevernet har også fått flere bekymringsmeldinger enn tidligere og må av og til bruke konsulenter for å få behandlet sakene.

Dette viser mangel på ressurser, og rådmannen anslår et merforbruk i 2017 på ca kr 3 mill.

NAV
Flere mennesker opplever økonomiske problemer og utgiftene til sosialhjelp har vært høyere enn budsjettert. Utover høsten vil utgiftene øke fordi åtte bosatte flyktinger skal overføres fra introduksjonsprogrammet til NAV.

Merforbruket i NAV anslås til kr 2,5 mill. tross ubesatte stillinger og forbedringer i IT-systemene. Det viser mangel på ressurser i virksomheten.

Sykehjemmet klarer ikke spare
På sykehjemmet har det vært flere ressurskrevende brukere enn før, dessuten har inntektene sviktet på grunn av redusert bruk av langtidsopphold.

Men her oppstår en pussig konflikt fordi man har brukt underbudsjettering. Sykehjemmet skal nemlig foreta en innsparing på kr 2,5 mill. i år. Det holder de på med, men ved årets slutt anslås merforbruket til kr 2 mill. Så da blir innsparingen på kr 500 000. Hva har spareforsøket kostet av slit, trivsel og anseelse?

Har politikerne dokumentasjon for at ressursbruken på sykehjemmet er så romslig at det bør spares inn?

Eiendommelige innsparinger
Virksomhet eiendom skal spare inn hele kr 3,6 mill. i 2017. Det klarer de nesten! De har sagt opp flere serviceavtaler og leter etter andre muligheter til å redusere utgiftene. Så viser det seg at inntektene på kommunale boliger har et stort overskudd og bidrar med kr 2,3 mill. i pluss. Eiendom vil derfor bare få et merforbruk på kr 600 000.

Men vi har to spørsmål:

  • Var serviceavtalene som er sagt opp unødvendige? Eller flytter man bare utgiftene til et senere tidspunkt? Serviceavtaler på biler, maskiner og annet utstyr kan være billig og fornuftig for å unngå at noe bryter helt sammen. Virksomheten har et stort etterslep på vedlikehold på eiendommer, der blir det ofte store utgifter når slitasjen har blitt for stor.
  • Skal egentlig en kommune gå overskudd på sine kommunale boliger? Det spørsmålet har en etisk side, men økonomisk kan vel overskuddet på eiendom resultere i økte sosiale utgifter på NAV?

Parkering og veilys
Inntektene på parkering har sviktet på grunn av veksten i antall elbiler. Videre har man vedlikeholdt velenes veilys uten å ha budsjettpost til det. Vedlikehold av kommunale veilys er begrenset til det man får gjort med egne mannskaper og maskiner, men sprenger allikevel budsjettet. Merforbruket anslås til kr 1 mill.

Vann er kostbart
I 2016 kjøpte kommunen vann fra Bærum for kr 4,5 mill fordi Bleksli vannverk måtte rehabiliteres. Merforbruket i år anslås til minst kr 2 mill, noe som skal betales av oss abonnenter i årene som kommer.

Bibliotek og utleie
Biblioteket har fått et merforbruk fordi nedskjæringene i årets budsjett var for store. Verre var det med inntektskravet til utleie av kommunale lokaler, det klarte man ikke. Merforbruket anslås til kr 800 000.

Rådmannen kutter
Rådmannens stab skal spare kr 4,8 mill. i 2017, og har gjort varige kutt på kr 2,8 mill. i første halvår. Du verden, det er både imponerende og interessant! I denne staben må det ha vært romslige forhold. Men helt i mål kommer ikke rådmannen heller, og anslår et merforbruk på kr 2 mill.

Det samlede merforbruket i Nesodden kommune i 2017 blir derved anslått til kr 13,4 mill.

God inndekning
Rådmannen gir en kort skisse av hvordan merforbruket kan dekkes inn. Her pekes det på følgende endringer:

  • Økt skatteinngang og rammetilskudd: kr 5 mill.
  • Mindre lån og lavere renter: kr 4,5 mill.
  • Mindre lønnsøkninger enn anslått: kr 2 mill.

Totalt gir det kr 11,5 mill. Dessuten er det budsjettert med en avsetning til disposisjonsfond på kr 25,2 mill. Og derved går nok kommunen i balanse i 2017, skriver rådmannen.

Avatar
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: