Du er her
Hjem > Hovedoppslag > Stortingsvalg og lokal effekt. Partienes vitigste grunner

Stortingsvalg og lokal effekt. Partienes vitigste grunner

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

≡Av Inger Johanne Norberg≡

Mandag 11. september er det valg og siste sjanse til å avgi stemme. Her er partienes begrunnelser for å stemme på akkurat dét partiet.

 

Polikerne svarer

Spørsmålet ble sendt til partienes lokallagsledere og de ble bedt om å velge én begrunnelse, helst en konkret sak. Politikerne oppga mange grunner, Nesoddposten har valgt ut den første konkrete begrunnelsen.

Her er hva partiene svarer i samme rekkerfølge som Nesoddposten mottok dem.

 

Jan Kristian Balstad, leder Nesodden AP:

«For Ap på Nesodden er det viktig med Regjeringskifte»

Viktig «for Arbeiderpartiet er kampen møt økt privatisering av helsetjenesten» ……

«Derfor vil vi bla investere 12 milliarder til våre felles sykehus» ….

 

Anne Elisabeth Østreng, styreleder Nesodden FrP

Eiendomsskatt:

Fremskrittspartiet motsetter seg eiendomsskatt da den ikke tar hensyn til lånegjeld for barnefamilier eller pensjon.

 

Sonia Arisland, lagleder Nesodden SV

«En stemme til SV er det sikreste bidraget til regjeringsskifte», og «tvinge en regjering ledet av Ap til å ta miljøansvar og forplikte seg til klimamål.»

 

Anne Berit Smørås, lagleder, gruppeleder Nesodden Venstre

Venstre har som slagord: På lag med framtida.

Venstre vil flere nye jobber, Det må bli lettere skape arbeidsplasser der du bor. Venstre støtter gründere og småbedriftene. De som tar risiko og våger Å satse skal ha de samme rettighetene som andre arbeidstagere.

 

Efthimios Karantonis , lagleder for Nesodden Rødt lar gruppeleder Geir Christensen svare

Rødt på Nesodden kjemper for åpne, grundige og realitetsorienterte diskusjoner i politiske prosesser, ikke slik vi opplevde  rundt Signalen.

 

Høyre, KrF og MdG svarer ikke!

Nesoddposten har brukt partienes hjemmesider for å finne kontaktinformasjon til lagleder ut fra den forståelse at partiet former politikken i samarbid med medlemmene, mens stortingsmedlemmer og kommunestyrerepresentanter bidrar til å sette partiets politikk ut i livet og som sdanne er et redskap.

MdG og KrF har ikke besvart forespørselen uvisst hvorfor. Muligens har ikke partiene oppdatert kontaktinformasjon. I seg selv en utfordring. Karianne Lampe Oppegaard, leder Nesodden Høyre sendte raskt til gruppeleder (Erik Adland, journ. merk) som ikke har svart.

Partiprogram er grunnlaget for partienes politikk

Partiprogram / Arbeidsprogram / Handlingsprogram lages etter en lang prosess i det enkelte parti i året for stortingsvalg og legger grunnlaget for den politikk partiet vil føre. Representanter i storting eller kommunestyrer er forpliktet overfor velgerne til å følge partiprogrammet. Representanter som er uenige i et partis program må reservere seg mot det enkelt element før han eller hun velges som representant.

Programmet er derfor et godt grunnlag for velgere til å danne seg en kvalifisert mening foran valg. Men er det så enkelt å danne seg en mening ved å bruke programmene?

 

I praksis tungvinne og ugjennomtrengelig programmer

Partienes programmer er som regel lange og ordrike. Det korteste handlingsprogrammet er FrPs på 90 sider, men de har i tillegg et prinsipprogram. Det lengste er Venstres på 176 sider men Venstre har forbilledlig nok en versjon av programmet for barn.

Ingen av partiene har en programversjon hvor man kan legge inn et søkeord og gå rett til den aktuelle teksten. For å finne fram i partiers program må man sjekke innholdsfortegnelsen og deretter lete gjennom 5 til 10 sider tekst for å komme til saken. Partier har mye å tjene på å ha muligheten til å bruke søkeord.

For den som ønsker å lese hva programmene mener om spørsmålene som er besvart over, kan det være en prøvelse å lese programtekstene. De kan leses under. Partiene er tilhengere av demokrati men hva med å feie i egne partiprogram først?

 

Partiprogrammene om temaet hvert parti har valgt som det viktigste:

Arbeiderpartiets program 2017-21, s.34 og utover:

https://www.arbeiderpartiet.no/om/partiprogram/

SPESIALISTHELSETJENESTEN

Kvalitet

Den offentlige norske helsetjenesten skal tilby behandling i verdensklasse. Kvaliteten på den medisinske behandlingen er i dag svært god på mange områder. Men variasjonen i resultater mellom sykehus er fortsatt for stor, og spesialisthelsetjenesten må strekke seg for å ligge i front av den sterke medisinske og teknologiske utviklingen som nå skjer internasjonalt. Arbeiderpartiet vil sørge for en god arbeidsdeling mellom sykehusene som gjør det mulig å ta i bruk ny teknologi og styrke fagkompetansen.

ARBEIDERPARTIET VIL:

  1. Sikre en grunnfinansiering av den offentlige spesialisthelsetjenesten som gir reell mulighet til å øke behandlingskapasiteten

Redusere uberettiget variasjon i utredninger, behandlinger og andre helsetjenester

  1. Bruke våre unike kvalitets- og pasientregistre for å fremme folkehelsearbeidet og utvikle nye behandlingsmetoder

  2. At Norges fortrinn med en offentlig enhetlig helsetjeneste brukes aktivt til forskning og utvikling av nye legemidler og behandlingsformer gjennom blant annet flere kliniske studier

  3. Avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene

  4. Gå i spissen for et nordisk og europeisk innkjøpssamarbeid om dyre legemidler

  5. Styrke forskning innen kommunehelse, rus, psykisk helse og rehabilitering

  6. Stille krav om at alle større sykehus skal ha geriatrisk kompetanse, slik at eldre får helhetlig utredning og større mulighet til å bo lenger i egen bolig

  7. At habilitering, rehabilitering og hverdagshelse skal gis økt prioritet

  8. Gi alle mulighet til å bruke den offentlige helsetjenesten og motvirke sosial ulikhet i helse ved å gjennomgå egenandelssystemet for å sikre helhetlige og gode skjermingsordninger

Kommunikasjon og samarbeid

For mange pasienter opplever at informasjonen er mangelfull, at sykehus ikke har god nok kontroll, og at de selv må etterlyse fremdrift og svar. I tillegg opplever mange pasienter køer og ventetider som ikke er medisinsk nødvendig. Samlet bidrar dette til å svekke tilliten til en sterk, offentlig spesialisthelsetjeneste.

ARBEIDERPARTIET VIL:

  1. Øke utrednings- og behandlingskapasiteten i sykehusene ved å ta i bruk poliklinikkene også på ettermiddager og kveldstid

  2. Øke antall avtalespesialister og sikre at avtalespesialister er et reelt tilbud i hele landet

  3. Innføre et bedre system for måling av ventetider. Det skal sikre åpenhet, gi bedre oversikt over reelle ventetider og ivareta pasientenes rettigheter i hele pasientforløpet

  4. Avvikle privatiseringsreformen «Fritt behandlingsvalg» og bruke ressursene på tiltak vi vet reduserer ventetid og bidrar til behandling av flere pasienter

  5. Innføre flere pasientforløp etter modell fra kreftområdet

  6. Øke tilgangen på organdonorer ved å styrke donorsykehusene, ha nok skolert helsepersonell og sikre at status som organdonor registreres i den digitale kjernejournalen

Styringen av sykehusene

Bedre kapasitet, bedre kommunikasjon og bedre kvalitet på behandlingen krever at spesialisthelsetjenesten styres på en god måte. I dagens situasjon trenger sykehusene arbeidsro, men innenfor rammene av helseforetaksmodellen er det stort rom for forbedringer.

ARBEIDERPARTIET VIL:

For å bedre organiseringen av sykehusene vil vi:

  1. Forbedre helseforetaksmodellen og bygge videre på en regionalisert spesialisthelsetjeneste med styring på tre nivåer

  2. Vurdere en deling av Helse Sør-Øst med bakgrunn i muligheten for bedre styring og drift

  3. Sørge for økt politisk styring av sykehusene og at sykehusene samhandler bedre med primærhelsetjenesten

  1. Styrke lokalsykehusene og sikre kvaliteten ved de minste sykehusene gjennom god oppgave- og arbeidsdeling mellom sykehusene. Akuttsykehus skal ha beredskap i kirurgisk vurdering og stabilisering samt kunne håndtere akutte hendelser

  2. Satse mer på systematisk utvikling av gode ledere i helsetjenesten

  3. Etablere en hovedregel om at alle norske sykehus skal ha stedlig ledelse: en plassjef som har vide fullmakter til å lede sitt ansvarsområde

For å bedre styring av sykehusene vil vi:

  1. At både kvalitet og økonomi vektlegges til pasientenes beste i styringen av sykehusene

  2. Gjennomføre egne foretaksmøter dedikert til kvalitet, ledelse og kompetanse

  3. Sørge for tung fagkompetanse og god samfunnsforståelse i sykehusstyrene

  4. Dempe «markedsfinansieringen» av sykehusene ved å redusere den innsatsstyrte finanseringen og øke rammefinansieringen til sykehusene

  5. Redusere «rapporteringsveldet» ved å betydelig redusere antall mål i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene

  6. Gjennomgå arbeidsrutiner og prosedyrer for å redusere unødig helsebyråkrati

  7. Ta et større nasjonalt ansvar for de største investeringene i spesialisthelsetjenesten

Antibiotikaresistens

Økt antibiotikaresistens er en av vår tids største trusler. Det er knapt utviklet nye antibiotiske substanser på snart 30 år. Både nasjonalt og internasjonalt haster det å skjerpe innsatsen i kampen mot bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika.

ARBEIDERPARTIET VIL:

  1. At Norge tar internasjonalt lederskap for etableringen av ordninger som øker forskning på, og utvikling, overvåkning og innkjøp av, antibiotika

  2. Vurdere skjerpet kontroll av multiresistente bakterier hos personer som har blitt operert utenlands

  3. Gjennomføre et treningsprogram i kommunikasjon for leger med sikte på å redusere feilbruk av antibiotika

FrPs handlingsprogram 2017 – 2021

https://www.frp.no/hva-vi-mener/prinsipp-og-handlingsprogram

NP kan ikke finne noe om eiendomsskatt i handlingsprogrammet, men partiets nettside er tydelig:

https://www.frp.no/soek/eiendomsskatt

Eiendomsskatt

Fremskrittspartiet vil frata kommunene mulighet til å innføre eiendomsskatt og de kommunene som allerede har innført denne skatten skal få en nedtrapningsplan på maks fire år der de trapper ned med 2 promille av gangen.

Boligpolitikk

Vi vil oppheve lov om eiendomsskatt slik at kommunene fratas muligheten til å kreve inn skatt på eiendom. Eiendomsskatt anses for å være en uverdig dobbeltbeskatning av kommunens innbyggere og næringsliv og tar verken hensyn til den enkeltes inntekt eller gjeldsgrad. Vi vil også fjerne dagens dokumentavgift. Dokumentavgiften er blitt en statlig inntektskilde som fordyrer boligkjøp uten at innbetalt avgift står i forhold til de faktiske omregistreringskostnadene.

Handlingsprogram FrP sidene 12 – 13 om skatter og avgifter

Skatter og avgifter Skatter og avgifter er nødvendig for å finansiere oppgaver vi skal løse i fellesskap. Samtidig påvirkes enkeltmennesker og bedrifters valg av nivået på samfunnets skatter og avgifter og hvordan de er innrettet. Et høyt skattenivå vil bidra til å redusere arbeidsinnsatsen og vri investeringer bort fra Norge. Det er derfor viktig å ha et skatte- og avgiftssystem som favner bredt, har lavt nivå, blir respektert og gjør at alle på en fornuftig måte bidrar til å finansiere offentlige oppgaver. Bekjempelse av svart arbeid må i så måte være en prioritert oppgave for myndighetene

Fremskrittspartiet ønsker et flatere skattesystem med bunnfradrag, få smutthull og fradragsordninger. Et slikt system vil også bidra til at bedrifter og enkeltmennesker kan skape verdier fremfor å bruke store ressurser på skatteplanlegging.

Fremskrittspartiet anser avgifter som et virkemiddel for å finansiere enkelte tjenester, og mener derfor at dagens avgiftsregime i stor grad er urimelig. Vi vil gjennomgå norske avgifter med sikte på å fjerne fiskale avgifter slik at innbyggerne får et mer oversiktlig og gjennomsiktig avgiftsregime å forholde seg til.

Globaliseringen medfører konkurranse om å tilby de beste rammebetingelsene for bedriftene. Norge må derfor tilpasse og senke sitt skattetrykk for å kunne tiltrekke seg lønnsomme bedrifter og internasjonal kompetanse.

Personbeskatning

Gjennom valg av utdanning, arbeidstid og yrke har den enkelte mulighet til å påvirke sitt lønnsnivå. Inntektsfordelingen i samfunnet skal først og fremst være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid.

Et flatere skattesystem vil si at alle betaler den samme prosentsatsen uavhengig av hva de tjener. Dette kombinert med et bunnfradrag vil gjøre det mer attraktivt å arbeide, og fjerne incentiver for skatteplanlegging og skatteunndragelser. Et slikt system er enklere, mindre byråkratisk og mer rettferdig, i tillegg til at effektivitetstapet dagens system innebærer vil forsvinne. Ved tilpasning til et flatere skattesystem med solide bunnfradrag må det vurderes hvilke særfradrag og kontantytelser det er hensiktsmessig å integrere i denne ordningen.

Dette systemet vil bidra til at høyinntektsgrupper ikke trenger store lønnspålegg for å kompensere for progresjonen i skattesystemets struktur. Dessuten vil man unngå at næringer med høyt lønnsnivå overfører skattebyrden til forbrukerne ved å skru opp prisene.

Fremskrittspartiet ønsker å avvikle formuesskatten. En stor andel av formuesskatten betales av pensjonister og vanlige lønnsmottakere. Midlene er som oftest beskattet flere ganger, og formuesskatten 13

diskriminerer norsk eierskap ettersom få andre land i verden har en slik skatt. Det betyr for eksempel at utenlandske eiere slipper formuesskatt, mens nordmenn må betale formuesskatt av aksjer i samme bedrift. Den særnorske formuesskatten må betales selv om et selskap går med underskudd. Det kan også få den uheldige konsekvens at en gründer og eier av et selskap i vekst og som fortsatt ikke har tjent penger, må ta ut utbytte, ta opp privat lån eller selge aksjer for å betale formuesskatten.

Den særnorske formuesskatten har dessuten medført utflytting fra Norge og tap av norske arbeidsplasser.

SVs arbeidsprogram 2017 – 2021.

https ://www.sv.no/arbeidsprogram/

s. 8

Grønn solidaritet

En ny miljøpolitikk innebærer omstillinger for samfunnet og befolkningen. Konsekvensene av ikke å

gjennomføre en god miljøpolitikk i dag, vil gi oss uoverskuelige problemer i morgen.

Naturen skal gi levebrød, glede og velferd også for barna våre. Da må vi stanse klimaendringene og

utryddelsen av planter og dyr. Vi må sørge for nullutslipp av klimagasser, ren luft i byene og vern av

naturen.

Det skjer store endringer i verden nå, forbruket går bort fra fossil energi og over til fornybar.

Etterspørselen etter fossil energi vil måtte avta i årene som kommer om verden skal ha mulighet til å

nå klimamålene. Norge har de beste forutsetninger for å omstille seg til nytt fornybart

industrieventyr, basert på den grønne teknologien som verden trenger i framtiden. Stadig flere

viktige deler av næringslivet ser at kun nullutslipp er godt nok og at klimavennlig industri er et

konkurransefortrinn. Nabolandene våre har offensive fornybarsatsinger. Norge må ikke bli hengende

etter, men være i forkant og sikre at flere grønne arbeidsplasser etableres. Det haster med en sterk

offensiv politikk for forskning og næringsutvikling basert på fornybare ressurser i Norge.

Vi må gjøre det enklere og mer attraktivt å velge miljøvennlige varer og tjenester. Det krever en stor

satsing på utbygging og utbedring av jernbanen, en offensiv omlegging av transportsektoren, og at

det offentlige må gå foran ved å kjøpe mer miljøvennlige varer.

SV vil fase ut bruken av fossil energi i Norge og satse på energieffektivisering. Vi vil ha smartere hus

og industriprosesser, og vi vil bruke ny teknologi som produserer energi lokalt. Det vil gjøre oss, og

samfunnet, mindre sårbare i kriser og for ekstremvær. Vi vil ta vare på mangfoldet av dyr og planter

både gjennom vern, bærekraftig bruk og restaurering av ødelagt natur.

SV vil ta kampen for et miljøvennlig samfunn med rettferdig fordeling av godene.

Ss 12 og 13

Omstilling til grønn økonomi

Norge er et land som er rikt på naturressurser og kunnskap. Disse fortrinnene kan brukes til å skape

nye, bærekraftige arbeidsplasser og til å utvikle ny klimavennlig teknologi. SV vil føre en aktiv

næringspolitikk for å omstille Norge til en grønnere framtid.

På sikt kan ikke Norge lenger basere seg på olje- og gassinntektene. De beste erfaringene fra norsk

olje- og industripolitikk og -historie viser at vi kan utvikle nye arbeidsplasser og verdier som kommer

alle til gode. Klimavennlig industri har i mange år vært et konkurransefortrinn, og dette fortrinnet vil

bli stadig viktigere.

SV vil:

• Sikre et forutsigbart regime for kraft til prosessindustrien. Norsk prosessindustri skal være

verdensledende på klimaløsninger og fortsette å skape verdier i milliardklassen.

• Gjenreise den aktive næringspolitikken. SV vil gjenreise det aktive statlige eierskapet, og

bruke statens eiermakt til å utvikle ny industri, nye arbeidsplasser og løse klimaproblemene.

Vi skal bruke statlige midler til å utvikle løsninger som fattige land også kan ha nytte av.

• Få fart på omstillingen av Norge. SV vil utarbeide en nasjonal strategi for grønn

industriutvikling med egne program og næringssatsinger innen sektorer der Norge har gode

forutsetninger for å lykkes. Kompetanse fra olje- og gassindustrien kan bidra til å utvikle nye

områder.

• Etablere et program for nullutslipp fra prosess- og materialindustrien i nært samarbeid med

bransjen og de tillitsvalgte.

• Satse på grønn reindustrialisering, gjennom etablering av et testsenter for grønn offshore

energi og regionale pilottestsentre for industrialisering av ny teknologi, og et fullskala

testsenter for offshore energi.

• Åpne nye dører for norsk industri. Norske eksportordninger skal stimulere til ny anvendelse

av norsk teknologi, og søke nye markeder der norsk teknologi og produkter kan komme til

anvendelse.

• Satse på verdensrommet. Norge er allerede verdens største eksportør av romteknologi per

innbygger. Det offentlige skal bidra til at norsk romindustri skal være en del av de store

internasjonale satsingene på verdensrommet, og bidra til målrettet utvikling av økt norsk

eksport av romteknologi.

• Styrke skattefunnordningen som gir skattekutt for innovative bedrifter.

• Ha forsøk med pilottestsenter for miljøteknologi. Mange gode ideer for mer miljøvennlig

produksjon blir skrinlagt før de blir industrialisert. SV vil ha forsøk med pilottestsentre der

slike ideer kan testes ut.

• Etablere grønne og sikre datasentre. Datasentre er nødvendig for lagring av data i den

digitale tidsalderen. Med tilgang til mye elektrisitet og kaldt klima har Norge gode

forutsetninger for slike sentre. SV vil legge til rette for etablering av grønne datasentre som

skal sikre trygg lagring av data, med tydelige krav til energieffektivisering.

• Skape nye markeder. Med en aktiv grønn innkjøpspolitikk, teknologidrivende

støtteordninger og strenge krav til deponering av avfall, skal norsk miljøvennlig teknologi

videreutvikles til eksportnæringer.

• Redusere utslipp og forbruk i vareproduksjon. Strengere miljøkrav til industrien kan

redusere utslipp, samtidig som det kan gi norske bedrifter konkurransefortrinn på sikt. SV vil

styrke forbrukerrettigheter, støtte omlegging til sirkulære (fornybare) produksjonsprosesser

og stille strengere krav til miljømerking av varer.

• Støtte nyetablering av næringsvirksomhet ved å gi gunstige etableringslån og andre

incentiver i oppstartsfasen.

• Stille krav om null eller lavest mulig utslipp i alle offentlige innkjøp, med særlig fokus på

transporttjenester.

Ss 23 – 31

Miljø

SV vil overlevere kloden i bedre stand enn vår generasjon overtok den. Naturen skal gi levebrød,

glede og velferd også for barna våre. Da må vi stanse klimaendringene, utryddelsen av planter og dyr,

og redusere presset på klodens begrensede ressurser. SV vil sørge for nullutslipp av klimagasser, ren

luft, vern av naturen og stans av forsøpling på land og i havet.

Internasjonal klimainnsats

SV vil at Norge skal lede an i kampen mot klimaendringene. Siden 1990 har de globale utslippene av

klimagasser økt kraftig, og de norske utslippene øker igjen etter at de gikk ned noen år.

Klimatrusselen har allerede dramatiske konsekvenser for mennesker over hele verden. Klimaavtalen

fra Paris gir verden klar beskjed: Den globale temperaturen må ikke øke mer enn 1,5 grader

sammenlignet med førindustrielt nivå. Skal vi klare det, må utslippene kuttes kraftig og innsatsen

fordeles rettferdig mellom rike og fattige land.

SV vil:

• Bli et nullutslipps-Norge. Utslipp av klimagasser i Norge må reduseres med minst 50 prosent

innen 2030, og det må fastsettes et mål om at Norge skal bli fritt for fossile utslipp innen

2040.

• Kutte utslipp raskt. For at Norge skal bidra med sin rettferdige andel må vi redusere egne

klimagassutslipp med mellom 2 og 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig.

• Øke den internasjonale klimainnsatsen. Norge må øke sine bidrag til internasjonale

klimatiltak og klimatilpasning kraftig hvert år fram mot 2020. Norges økonomiske kapasitet

og historiske ansvar for klimaendringene må ligge til grunn for størrelsen på vår

internasjonale klimainnsats. Økte bevilgninger til internasjonale klimatiltak må komme i

tillegg til målet om 1 % bistand.

• Bevare regnskogen i tillegg til egen klimainnsats. Vi vil arbeide for at finansiering av

regnskogbevaring ikke blir en del av kvotemarkedet, og ikke brukes av industriland for å

unngå kutt i egne utslipp. I tillegg vil vi arbeide for at det innføres et regelverk som stiller krav

til at offentlige innkjøp av varer ikke bidrar til tap av regnskog.

Bare nullutslipp er godt nok

Tiden for å forurense og bruke fossile løsninger er forbi. Norge trenger en politikk som bygger på

prinsippet om at bare nullutslipp er godt nok. Vi må gå over til biler, fabrikker, båter og hus som ikke

forurenser. Ved å være tidlig ute med nullutslippsløsninger kan Norge trygge og skape

arbeidsplasser. Norge har de beste forutsetninger for å omstille seg til nye industrieventyr, basert på

den grønne teknologien som verden trenger i framtiden. Stadig flere viktige deler av næringslivet ser

at kun nullutslipp er godt nok og at klimavennlig industri er et konkurransefortrinn. Nabolandene

våre har offensive fornybarsatsinger, og Norge må ikke bli hengende etter. Norge skal bli

verdensledende på nullutslippsløsninger.

SV vil:

• At Norge skal la olje og gass bli liggende til beste for klima og i respekt for framtidige

generasjoner. SV går mot utbygging av nye felt og nye konsesjonsrunder. Verden har allerede

funnet mer fossile ressurser enn vi tåler å hente ut om vi skal unngå ødeleggende

klimaendringer. SV vil derfor si nei til all ny tildeling av letearealer til oljeindustrien.

• Gå inn for varige petroleumsfrie områder. Vi vil at områdene Lofoten, Vesterålen og Senja,

Møreblokkene, Skagerrak, iskanten, polarfronten og Jan Mayen skal være petroleumsfrie.

• At Norge skal realisere nullutslipps-teknologi i alle norske industrigrener. Industriens

energibruk skal være fossilfri. Norge skal være verdensledende på fornybare

reduksjonsmidler i metallindustrien. Vi skal bygge opp en industrisatsing på utvikling av

biobaserte kjemikalier og drivstoff.

• At Norge skal realisere CO2-fangst fra industriutslipp. Vi vil jobbe for karbonfangst på Yara

Herøya, Norcem Brevik og Klemetsrud Oslo, samt klargjøre norsk sokkel for CO2-lagring.

• Ha grønne skatter og avgifter. Vi vil ha et skatte- og avgiftssystem som gir betydelige kutt i

klimagassutslippene, samtidig som det har en tydelig fordelingsprofil og distriktsprofil.

• Gradvis øke CO2-avgiften og vurdere å erstatte denne med en karbonavgift til fordeling.

• Innføre avgifter for utslipp. Der det gis utslippstillatelse skal tillatelse alltid følges av avgifter,

for å gi økonomisk interesse til å kutte utslippene.

• Bruke statens eiermakt i Statoil. Styrke forskning og innovasjonsmidler med mål om å

gradvis fase ut oljeproduksjon. Selskapet skal ikke investere i tjæresand. SV vil gradvis

omdanne Statoil fra fossilselskap til energiselskap. Selskapets investeringer skal være i tråd

med målet om å hindre en global oppvarming på mer enn 1,5 grader.

• Kutte utslipp i alle sektorer. Det må lages tydelige utslippsmål og karbonbudsjett for hver

enkelt utslippssektor i Norge.

• Kutte klimagassutslipp fra import. Utrede tiltak for å sikre reduksjon i utslippene knyttet til

import av varer.

• Ha en klimalov som fører til hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer mellom

Storting og regjering på klimaområdet, inkludert sektorvise karbonbudsjetter og rapportering

om klimaeffekten av statsbudsjettet.

• Innføre totalforbud mot bruk av alle fossile kilder til oppvarming av bygg og fjernvarme.

• Ta forurensingsloven mer aktivt i bruk ved målrettet å pålegge reduserte klimagassutslipp

og bruk av beste tilgjengelig teknologi.

Jernbanen skal binde landet sammen

SV vil gjøre det enklere å reise, pendle og transportere gods og varer på en miljøvennlig måte. Da

trenger vi både raskere og bedre jernbane. I 2015 lå tre av Europas elleve mest trafikkerte innenlands

flyruter i Norge. Utslippene fra flytrafikken har økt kraftig og vil fortsette å øke dersom vi ikke satser

på mer miljøvennlige transportmidler. SV vil ha en storstilt satsning på tog i hele landet. Vi vil også

utvikle strekninger med lyntog mellom de store byene slik at reisetiden reduseres kraftig.

I løpet av de neste årene må norsk økonomi omstilles, fra oljeavhengighet til fornybart. Dette er en

historisk stor utfordring som ikke løses av seg selv, men må møtes med harde politiske satsinger og

prioriteringer. En effektiv og rask jernbaneinfrastruktur i hele landet vil åpne store og nye industri- og

næringsmuligheter, og være nøkkelen til omstillingen av norsk økonomi. Derfor vil SV sette i gang en

ekstraordinær storsatsning på effektiv og hurtig jernbane i hele landet, og avvise ny rullebane på

Gardermoen og Flesland, si nei til ferjefri E39 og andre kostbare og miljøfiendtlige

motorveiprosjekter, og øke utbyttet fra Avinor.

SV vil:

• At jernbanen i Norge skal være eid og drevet av fellesskapet.

• Øke utbyttet fra Avinor. Vi vil endre Avinors finansieringsmodell slik at investeringer må

behandles politisk. Mer av samfunnets investeringer må gå til jernbane i stedet for flytrafikk.

• Prioritere å ferdigstille byggingen av InterCity-triangelet. Nye strekninger må bygges med

300 km/t som fartsstandard for å kunne bli del av det nye lyntognettet.

• Øke bevilgningene til jernbanen kraftig. Vi vil bedre vedlikeholdet, sikre mot ras og øke

kapasiteten, slik at togtilbudet blir bedre og tryggere.

• Planlegge og starte byggingen av jernbanetunnel gjennom Oslo. Ny tunnel vil kunne øke

antall avganger på alle toglinjene til og fra Oslo, bidra til å flytte mer gods fra vei til bane og

kutte utslippene av klimagasser.

• Planlegge lyntog mellom de store byene og starte utbyggingen så fort som mulig. Dette vil

være et konkurransedyktig alternativ til fly- bil- og godstrafikk på vei, og ha stor betydning for

reduksjon i klimagassutslippene. Regional- og godstransporten må integreres i planleggingen.

• Forlenge og styrke jernbanen i nord. Det er viktig å sikre rask nullutslippstransport av gods

og personer i hele landet. SV vil realisere jernbane til Tromsø og Kirkenes.

• Fortsette moderniseringen av Bergensbanen, både mellom Bergen og Voss, og mellom Oslo

og Ringerike, for å redusere reisetiden mellom landets to største byer.

• Flytte gods fra vei til sjø og bane. For at mer av godstransporten skal over fra vei til bane og

sjø, kreves det en helhetlig nasjonal strategi for gods på bane, nye og moderniserte

godsterminaler, kjøreavgift på lastebiler, etableringsstøtte til nye sjøtransporttilbud, utvikling

av ubemannede båter og annen styrking av regulariteten i jernbanenettet.

• Sikre fossilfrie tog. Elektrifisere eller sikre andre nullutslippsløsninger på alle gjenværende

togstrekninger med dieseldrift.

• Redusere flytrafikken. Vi går mot kapasitetsutvidelse på flyplassene ved de store byene.

• Samle alle selskaper som driver med jernbanedrift og vedlikehold. Infrastruktur og drift er

tett sammenvevd og et sammenslått selskap vil kunne ta et helhetlig ansvar for togtrafikken.

SV vil stoppe privatiseringen og bevare offentlig monopol på norsk persontransport på

jernbane, og se infrastruktur og trafikk i sammenheng.

Miljøvennlig transport

Norge må styre mot det klimavennlige nullutslippssamfunnet der luften er trygg og ren å puste i.

Transport av gods og mennesker er av de sektorene som slipper ut mest klimagasser i Norge, og

derfor trengs en offensiv omlegging av transportsektoren. Også i et miljøvennlig samfunn kommer

det til å være behov for bilen. SVs mål er at ni av ti nye biler som selges i Norge skal være

nullutslippsbiler innen 2021. Innen 2025 skal alle nye biler som selges være uten utslipp. Busser,

ferger og lastebiler må også slutte å forurense, og vi må legge til rette for at flere får muligheten til å

gå, sykle og reise kollektivt.

SV vil:

• At veitransporten i Norge skal bli utslippsfri. Vi vil bruke avgiftssystemet til å sikre at ni av ti

nye privatbiler og lette varebiler som selges i 2021 er nullutslippsbiler. Satsingen krever også

utbygging av ladepunkter over hele landet og flere energistasjoner for hydrogenbiler.

Varebiltransporten må også bli utslippsfri gjennom bruk av avgifter og regulering.

• Videreføre fordeler for elbiler i neste stortingsperiode. SV vil at nullutslippskjøretøy alltid

skal ha maksimum halv pris på fossilbiler på parkering, bomringer og ferjer.

• Stimulere til tryggere og mer miljøvennlig trafikk. SV vil støtte utvikling av tjenester som

skaper en tryggere trafikk, lavere klimagassutslipp og som på sikt legger til rette for mer bruk

av førerløs teknologi.

• Planlegge kompakte og trivelige byer. Vi vil føre en arealpolitikk som reduserer

transportbehovet og stimulerer til fortetting, ivaretar matjord og grøntareal, sikrer universell

utforming og fremmer levende sentrum i byer og tettsteder.

• Styrke finansieringen til kollektivtransporten. Ordningen med bymiljøavtaler som

finansierer kollektivtrafikk må utvides til flere byer. I bymiljøavtalene skal staten støtte 70

prosent av store kollektivinvesteringer og i tillegg drift av kollektivtransport, mot at

kommuner og fylker følger opp med miljøvennlig arealplanlegging og effektive restriktive

tiltak som reduserer biltrafikken.

• At det skal lønne seg å velge kollektivt. SV er for et rimelig kollektivtilbud. Bilbruk skal være

dyrere i byområder, og det kan skje gjennom blant annet rushtidsavgift og

parkeringsavgifter.

• Prioritere syklende og gående foran bilen. I areal- og transportplanlegging skal myke

trafikanter prioriteres først. Vi vil ha økt utbygging og vedlikehold av sammenhengende og

adskilte gang- og sykkelveier. Vi vil forenkle vikepliktsreglene for sykkel og belønne

kommuner som satser på sykkel.

• At kollektivtransporten og taxinæringen skal være utslippsfri. Vi vil sette krav i offentlige

anbud og løyver om utslippsfri kollektivtransport og taxinæring.

• Sikre at all vekst i persontrafikk i byer og tettsteder skal tas med kollektiv, sykkel og gange.

Veiprosjekter som motvirker dette skal ikke gjennomføres.

• Ha en parkeringspolitikk som reduserer biltrafikken. Vi vil ha fordelsbeskatning av gratis

parkeringsplasser, og fjerne parkeringsplasser der det kommer i konflikt med utbygging av

sykkel- og gangveier

• Sikre ren og trygg luft. Vi vil bruke regelverk og avgifter for å sikre luft som er i tråd med

helseanbefalingene. Det må innføres lavutslippssoner og miljødifferensierte avgifter der det

er nødvendig.

• Prioritere trygge veier og bedre fergetilbud i distriktene. Rassikring, vedlikehold, sikkerhet,

to kjørefelt i hele riksveinettet, gang- og sykkelstier langs nasjonale turistveier og bedre

fergetilbud skal prioriteres framfor store prestisjeprosjekter. SV vil avvikle veiselskapet Nye

Veier.

• Si nei til fast veiforbindelse over Oslofjorden. SV vil i stedet satse på å styrke

ferjesambandet.

• Si nei til ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Biltrafikken må reduseres.

Godstransport må over på sjø og bane. Ferjesambanda må styrkes.

• Satse på miljøvennlige hurtigbåter og ferger for framtiden. SV vil opprette et nasjonalt

hurtigbåt- og fergeselskap som skal være pådriver for flåtefornyelse og etterspørre teknologi

for nullutslippsfartøy.

• Ivareta kortbanenettet for fly i distrikter der tog ikke er et alternativ og avstandene er lange.

• Gjøre det lettere å reise kollektivt i distriktene. Vi vil satse på godt og regelmessig buss-,

ferje- og båttilbud i distriktene kombinert med bestillingsdrosjer der det ikke er

hensiktsmessig med faste ruter.

• Utrede en nasjonal fergebillett, for å gjøre det enklere å reise.

• Satse på intelligente transportsystemer. Det må gjennomføres forsøksprosjekt med

selvkjørende biler og teknologi for transportstyring. Ansvarsforhold må avklares og behovet

for ekstra tilrettelegging av offentlige veier må utredes. Det må gjøres forsøk med

ubemannede godsbåter og havner, fortrinnsvis ved trafikale knutepunkt.

• Ha null utslipp i sjøtransporten og landstrøm til skip. Vi vil satse på finansieringsordninger

og statlige investeringer som gjør norske verft i stand til å satse på utvikling av

nullutslippsfartøy og bruke offentlige anbud til å etterspørre teknologien. Dette vil både gi

teknologiutvikling og sikre arbeidsplasser. Vi vil sikre en satsing på landstrøm i norske havner.

• Innføre et nasjonalt ungdomskort. SV vil ha et rimelig månedskort for tog, buss og båt som

gjelder for reiser i hele landet for alle under 20 år.

• Avskaffe tax-freeordningen. Kortbanenettet må sikres statlig finansiering.

• Bruke annengenerasjons biodrivstoff i en overgangsfase. I tillegg til å redusere

transportbehovet og jobbe for elektrifisering av transportsektoren, må man i en

overgangsfase sikre tilgang, produktutvikling og produksjon av bærekraftig biodrivstoff som

en av flere løsninger for å fase ut det fossile drivstoffet. Biodrivstoffet må ikke importeres fra

områder med store folkerettslige konflikter rundt bruk av landarealet.

• Ha et forbud mot bruk og frakt av tungolje lands norskekysten, og arbeide for et

internasjonalt forbud mot bruk og frakt av tungolje i arktiske farvann.

Ingen arter å miste

I verden i dag utryddes planter og dyr i et urovekkende tempo. Dette truer hele balansen i vårt

økosystem, som menneskene er en del av og avhengige av. SV vil ta vare på mangfoldet av planter og

dyr. Vi vil ta vare på artenes leveområder, både gjennom vern, fornuftig bruk og restaurering av

ødelagt natur.

SV vil:

• Styrke innsatsen for å ta vare på natur som er truet. Vi vil utarbeide en opptrappingsplan av

prioriterte arter og naturtyper. Vi vil styrke naturmangfoldloven ved å gjøre virkemidlene

vern, utvalgte naturtyper og prioriterte arter gjeldende i alle norske havområder.

• Styrke kunnskapen om naturen. Vi vil utarbeide et økologisk grunnkart. For å sikre en god

forvaltning og planlegging må man kartlegge naturtyper, landskapstyper og arter, slik at man

sikrer en kunnskapsbasert forvaltning. Vi vil også styrke miljøkompetansen og -kapasiteten i

kommunene.

• Sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge. SV mener at bruk av

utmarksbeite er svært viktig og at det må tilbys støtte til omstilling der hvor fellesskapet

velger å ha områder prioritert for rovdyr. Det må også bevilges tilstrekkelig midler til

forebyggende og konfliktdempende tiltak der utmarks-beiting er mulig.

• Ta særlig ansvar for sjøfuglbestandene. SV vil forske mer på årsakene til fugledød, og

iverksette tiltak for å sikre bestandene av truede sjøfugler.

• Styrke vernet av viktige naturverdier. SV vil sikre 10 % vern av havområdene innenfor

territorialgrensen gjennom marine verneplaner samt sikre 10 % vern av den produktive

skogen. Vi vil også utvide dagens ordning med utvalgte kulturlandskap der man sikrer

skjøtsel. Videre vil SV utnevne nye arter i kulturlandskapet til prioriterte arter.

• Forsvare og utvide verneplanene for vassdrag. Vi vil ikke bygge ut verna eller verneverdige

vassdrag, og vi vil utarbeide en egen verneplan for kystnær vassdragsnatur. Ved store

flomskader må alternative metoder for flomvern vurderes, herunder naturens egen

flomdempende evne.

• Ta vare på villaksen. Vi vil innføre krav om at innen 2020 skal all oppdrettslaks

dobbeltmerkes på en måte som gjør at rømt fisk enkelt kan identifiseres og spores. SV sier

nei til volumøkning i oppdrettsanleggene inntil det er kontroll på lakselusa.

• Utarbeide ny nasjonalparkplan. Vi vil særlig prioritere forslag til nasjonalparker som gjør at

man når målet om å verne et representativt utvalg av norsk natur.

• Opprette Preikestolen og Lofotodden nasjonalpark.

• Ta vare på villreinen. SV vil arbeide for en bærekraftig forvaltning av våre villreinbestander

og bevare deres leveområder.

• Bekjempe fremmede arter i naturen. Vi vil styrke arbeidet for å forebygge, kartlegge og

bekjempe spredningen av fremmede arter i norsk natur.

• Bekjempe naturkriminalitet. Vi vil styrke Økokrim og Statens naturoppsyn slik at de blir i

stand til å avdekke og bekjempe alvorlig miljøkriminalitet.

• Sikre friluftslivets naturgrunnlag. SV vil grunnlovsfeste allemannsretten og sikre gode

rammer for bruk og vern i våre verneområder.

• Sikre hverdagsnaturen. Vi vil utarbeide en lov som sikrer etablering av utbyggingsgrenser

rundt større byer, for å ivareta de nære naturområdene.

• Ta vare på ressursgrunnlaget og kulturlandskapet for samiske næringer. Vi vil arbeide for en

bærekraftig forvaltning av samiske leveområder.

• Prioritere stille natur. Ro og stillhet er en viktig del av friluftsliv og naturopplevelser.

Motorisert ferdsel i utmark skal være strengt regulert.

• Opprette et nettverk av marine verneområder i Arktis og arbeide for at iskantsonen i hele

Arktis får internasjonal beskyttelse fra all industriell virksomhet.

Energipolitikk for framtiden

SV vil fase ut bruken av fossil energi i Norge og satse på energieffektivisering. Vi vil ha smartere hus

og industriprosesser, og vi vil bruke ny teknologi som produserer energi lokalt. Norge må

videreutvikle sine fornybare energiressurser uten at det går på bekostning av naturmangfoldet.

SV vil:

• Fase ut fossil energi i Norge. Vi vil ha en nasjonal plan for omlegging fra fossil til klimavennlig

og fornybar energibruk i alle sektorer, der lavere energibehov og omstilling til fornybar

energi er førende.

• Satse på energieffektivisering. Vi vil utnytte potensialet for energieffektivisering og

energisparing både i industri, næringsbygg, offentlige bygg og husholdninger gjennom

avgifter, krav og støtteordninger. Det skal gjennomføres kutt på minst 10TWh innen 2030 fra

dagens nivå gjennom energieffektivisering i eksisterende bygninger.

• At alle nye bygg skal være fossilfrie og energismarte. I løpet av perioden skal nesten-nullenergibygg

vedtas som standard fra 2020. SV vil revidere de tekniske byggeforskriftene slik at

de i større grad legger vekt på energieffektivisering, inneklima og innovasjon.

• Verne naturverdier ved kraftutbygging og utbygging av kraftlinjer. SV mener det er

nødvendig å bygge ut ny fornybar energi og øke overføringskapasiteten i norske kraftlinjer.

Kraftutbygging kan medføre store endringer i og skade på naturen, og derfor må

naturinngrep begrenses i så stor grad som mulig. I områder med særlige naturverdier kreves

ekstra skånsomme løsninger, for eksempel å erstatte luftspenn med sjøkabling.

• At oljefelt i produksjon skal ha kraft fra land. Null utslipp til luft er en forutsetning dersom

det er flertall for utbygging av nytt felt.

• Sikre helhetlig planlegging, involvering av lokalsamfunnet og ivaretakelse av viktige

naturverdier i energipolitikken.

• Skjerpe kravene til miljøutredninger i utbyggingssaker. Ved utbygging av nye kraftlinjer må

det velges traseer og utbyggingsformer som gir minst mulig skade på naturmangfoldet og

samiske næringer.

• Åpne for at det kreves anleggsbidrag fra de som utløser behovet for nye linjer.

• Sikre naturverdier i allerede utbygde vassdrag. Revisjon av konsesjonsvilkårene for

kraftutbygging skal bidra til gode miljøtiltak og reelle miljøforbedringer som i størst mulig

grad sikrer det naturlige artsmangfoldet i de utbygde vassdragene.

• Utnytte eksisterende vannkraft bedre. Vi vil ha økt satsing på teknologiutvikling som bidrar

til bedre utnyttelse av norske vannkraftanlegg.

• Bevare hjemfallsretten og sikre fellesskapets eierskap i Statkraft. Vi vil trygge fellesskapets

eierskap.

• Modernisere kraftsystemet. Vi må satse på teknologiutvikling og digitalisering for effektiv

kraftdistribusjon med høy person- og leveringssikkerhet. Vi vil tilrettelegge for flere storskala

pilot- og demoanlegg innen fornybar energi, smarte nett i samspill med energismarte

bygninger og lagring av energi.

• Utrede lik nettleie over hele landet. El-nettet er samfunnets felles infrastruktur og nettleien

skal være lik over hele landet.

• Utvikle kunnskap og kompetanse på fornybar energi. Vi vil ha økt satsing på infrastruktur

for forskning og undervisning. Velfungerende nasjonale laboratorier er avgjørende for

videreutviklingen av norsk kompetanse på fornybar energi.

• Satse på nye former for fornybar energi. Det må satses på økt produksjon av blant annet

annengenerasjons biodrivstoff, biogass, geoenergi, solenergi, bølgekraft og havvind, gjennom

å etablere forutsigbare støtteregimer. Utviklingen må skje på en måte som er forsvarlig for

klima, natur og annen fornybar ressursutnyttelse. SV vil ha en storstilt satsing på solceller og

annen desentralisert energiproduksjon og lagring. Vi vil opprette en demonstrasjonspark for

havvind. Vi vil innføre påbud om utsortering av organisk avfall for produksjon av biogass.

• Stille strenge krav ved utbygging av vindkraft på land. For SV er hensynet til naturmangfold

og samiske interesser aller viktigst når vi skal velge hvilke vindkraftprosjekter vi vil ha.

Hensynet til andre næringer er også viktig, mens rene estetiske hensyn er mindre viktig.

• Gå i mot gasskraft. Det må ikke bygges nye gasskraftverk og eksisterende gasskraftverk må

renses.

• Jobbe for å stenge atomkraftverk i Norges nærområder. Norge må være en pådriver for

arbeidet med å rydde opp i atomavfall, og snarlig iverksette planer for langtidslagring av

Norges atomavfall. SV arbeider for en styrt avvikling av reaktoren i Halden.

• At vannkraften, som er en fornybar ressurs, må benyttes til å skape arbeidsplasser og

erstatte fossil energi. Kraftkrevende grønn industri må sikres gode langsiktige

kraftkontrakter og rammevilkår. Statlig eierskap og samfunnsøkonomisk lønnsomhet må

være en forutsetning for eventuelle ytterligere mellomlandsforbindelser. Nye

kabelprosjekter må veies opp mot norsk industriutvikling, arbeidsplasser og muligheten for

utfasing av fossil energi i Norge.

• At ordningen med salg av opprinnelsesgarantier for norsk vannkraft uten kobling til

kraftomsetning, bør avvikles.

• Ruste opp og sikre statlig finansering av vassdrag og regionalparker tilknyttet

flomberedskap, drenering og kraftproduksjon.

Miljøvennlig hverdag

Alle skal kunne stole på at varene og tjenestene vi kjøper ikke er helsefarlige eller har skadet naturen

eller andre mennesker. Produksjonen av mat, klær og ting forurenser i dag mye, og vi må stimulere til

mer miljøvennlig produksjon, mindre forbruk og større gjenbruk.

SV vil:

• Gi forbrukere utvidet reklamasjonsrett. For å få produsenter til å lage varer med økt levetid

og kvalitet vil vi øke reklamasjonsretten til seks år, mot dagens to og fem år. Vi vil også øke

selgers bevisbyrde fra 6 måneder til 2 år.

• Gjøre det enklere å reparere tingene vi har. Vi vil ha større konkurranse om reparasjon av

varer. Varer skal kunne repareres av alle profesjonelle reparatører uten at det går ut over

garantien.

• Ha flere panteordninger og mer gjenbruk. Vi vil innføre flere panteordninger og miljøavgifter

på produkter med betydelig miljøbelastning i produksjonen. Vi vil også pålegge kommunene

å ha gode kildesorteringsordninger og stimulere til etablering av gjenbruks- og

reparasjonsverksteder.

• Sikre innovasjon i næringslivet som gir mer gjenbruk. Vi vil gi offentlig støtte til innovasjon

og investeringer for omlegging til sirkulære produksjonsprosesser i næringslivet, samt legge

til rette for samarbeid innad i og på tvers av verdikjeder.

• Redusere kjøttforbruket i Norge. Vi vil forby salg av kjøtt med tap for å redusere matsvinnet

og øke forståelsen for kostnaden ved å produsere kjøtt.

• Innføre matkastelov og avgift på matsvinn fra dagligvarebransjen og matprodusentene. En

slik lov må ivareta hensyn til matsikkerhet og behov for bedriftenes inntjening, men omfatte

så mange matvarer som mulig. Vi vil innføre avgift på matsvinn som ikke omfattes av loven.

• Bruke miljøavgifter aktivt. Vi vil innføre en miljøavgift på all bruk av miljøgifter som står på

Miljødirektoratets prioritetsliste.

• Øke panten på flasker og bokser. Panten har ikke økt på flere tiår, og må derfor økes for å

øke returen og sikre at vi i framtiden har et fortsatt godt pantesystem.

• Skjerpe kravene til miljømerking. SV vil faremerke produkter som inneholder miljøgifter og

klassifisere dem som farlig avfall. Vi vil jobbe for full åpenhet om hvilke miljøgifter forskjellige

produkter inneholder, og om arbeids- og utslippsforhold ved fabrikker som lager de

miljøgiftholdige produktene vi importerer.

• Bekjempe plastforurensing. Vi vil jobbe for internasjonale avtaler som sikrer opprydning og

bekjemper marin forsøpling og mikroplast. Vi vil jobbe for en nasjonal plan for opprydning av

søppel på norske strender og i norske fjorder. Vi vil begrense plastforurensing ved å innføre

regelverk mot spredning av mikroplast fra kunstgressbaner, og forby bruk av plastarmering i

forbindelse med vegbygging. Vi vil skjerpe regelverket mot mikroplast blant annet for å

forhindre spredning fra bildekk og båtmaling.

• Styrke arbeidet mot marin forsøpling, bl.a. gjennom Hold Norge rent og

Skjærgårdstjenesten, og å utvide Skjærgårdstjenesten til å gjelde hele kysten.

• Vurdere forbud mot plastposer slik det blant annet er gjort i Frankrike, Italia, Kina, India og

flere land i Afrika.

side 100

En klimavennlig utviklingspolitikk

Klimaendringene er et globalt problem som krever internasjonalt samarbeid og økt rettferdighet i

forholdet mellom rike og fattige land. Mens det er de rike landene som har det historiske ansvaret

for klimaendringene, rammes de fattige landene hardest av konsekvensene når klimaet endrer seg.

Norge skal være pådriver for finansiering av klimatiltak i utviklingsland, som bevaring av regnskogen

og økt tilgang til ren energi. Målet med dette arbeidet må være å støtte utviklingslandenes egen

innsats for langsiktig klimavennlig utvikling, ikke kortsiktige og usikre utslippsreduksjoner som kan

selges på internasjonale kvotemarkeder.

Et bærekraftig landbruk er viktig for å bekjempe fattigdom og redusere de negative effektene av

klimaendringer. For at de utsatte landene skal ha nok mat til egen befolkning, er det nødvendig med

store investeringer i landbruk og fiskeri i alle ledd av kjeden fra småbrukere og -fiskere til

industriaktører.

En utfordring i mange lav- og mellominntektsland er mangelen på energi og strøm. Gjennom økte

satsinger på fornybar energi og tiltak som gir strømtilgang, kan vi bidra til både økonomisk vekst og

bærekraftig utvikling.

SV vil:

• At Norges satsing på bevaring av regnskog trappes videre opp.

• At Norge bidrar til at fattige land får økt tilgang til ren energi. Vi vil gi folk mulighet til å

komme seg ut av fattigdom, og få bedre liv uten å øke utslippene av CO2. Prosjekter hvor vi

er med å bygge ut fornybar energi må overholde lokaldemokrati og urfolksrettigheter.

• At klimavennlige energiløsninger for de fattigste skal være en del av klimasatsingen.

• Bruke utviklingspolitikken også til å ta vare på naturen.

• Utvikle og styrke en helhetlig innsats for bærekraftig landbruk.

• Ha en tilpasning til klimaendringene. Styrke fattige lands evne til å tilpasse seg

klimaendringene som allerede skjer.

 

Venstres stortingsvalgprogram 2017 – 21

Politiske dokumenter

ss 56 – 64

Norge skal lede an i den globale overgangen til grønn

vekst og en lavutslippsøkonomi. Vi vil legge forholdene til

rette for at norsk næringsliv kan utvikle løsningene som

kreves i den nye grønne økonomien. Det vil både gi folk

flest i Norge en enklere og bedre hverdag, og skape de

nye, gode arbeidsplassene og bedriftene som vi skal leve

av i framtida. Gründere, bedriftseiere, investorer – folk

som tar stor personlig risiko for å skape verdier fellesskapet

er avhengig av – trenger vi enda flere av. Norge

rangerer i dag under middels på det europeiske innovasjonsbarometeret.

Venstre har som mål at vi skal bli

blant de beste i Europa på innovasjon.

Skattesystemet må brukes aktivt, slik at det lønner seg å

satse på de miljøvennlige løsningene. Gjennom klimakrav

i konsesjonsvilkår og offentlige anbud må det offentlige

sikre et hjemmemarked der norsk næringsliv kan

utvikle og teste ut nye, klimavennlige løsninger. Venstre

vil gjennomføre et grønt skatteskifte som skal bidra til å

sette fart på omstillingen i norsk næringsliv. Venstre vil

derfor ha lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter og

ha høyere skatter og avgifter på klima- og miljøskadelig

adferd.

Venstres mål for næringspolitikken er

• at Norge skal være ledende i Europa på

innovasjon

• bedre vilkår for gründere

• flere grønne arbeidsplasser

8.1 Innovasjonsevne i verdensklasse

Kunnskap og kompetanse er hjørnesteiner i et nyskapende

næringsliv. For å møte framtida må norsk næringsliv

ha innovasjonsevne i verdensklasse. «Knoppskyting

» eller såkalte «spin-outs», både i etablerte og nye

virksomheter, kan skje ved at nyutviklet teknologi faller

utenfor kjernevirksomheten, eller at et forretningsområde

skilles ut i egen virksomhet. Slik nyetablering og oppfølging

av disse bør stimuleres, da forskning viser at slike

oppstartsbedrifter har bedre muligheter i markedet enn

oppfinneridéer uten industriell forankring. Vi må bygge

videre på kunnskapsmiljøene og den unike kompetansen

vi allerede har, i tillegg til å legge til rette for at nye idéer

kan gi lønnsomhet for nye virksomheter og næringer.

Venstre vil stimulere bedrifter til å satse på forskning og

utvikling, og gjøre ny kunnskap tilgjengelig for næringslivet.

Ved å stille konsekvente og ambisiøse miljøkrav i

offentlige anskaffelser og konsesjoner, kan staten bli en

kraftfull innovasjonsdriver som bygger marked for det

nye næringslivet. Vi vil øke satsingen på næringsrettet

forskning generelt, og programmene Forny2020, Brukerstyrt

innovasjonsarena (BIA), IKTpluss og nærings-PhD

spesielt. Utvikling og nyskaping er også avhengig av

tilgang på risikovillig kapital. Offentlige virkemidler og

premiering av private investeringer må gjøres tilgjengelig

for både nye og gamle bedrifter. Venstre vil ha ubyråkratiske

ordninger som belønner dem som tør satse.

Venstre vil

• stimulere til økt risikovilje for kapitaltilførsel i en tidlig

fase av oppstart av bedrifter

• bedre SkatteFUNN-ordningen, som refunderer utgifter

til forskning og utvikling

• videreutvikle en «KapitalFUNN–ordning», som gir

skattefradrag til langsiktige investorer, basert på

eksisterende modeller fra andre land som det svenske

Investeraravdraget og den britiske SEIS-ordningen

• dele og endre Argentum slik at minimum halvparten

av investeringsporteføljen investeres i gründere og

tidligfase-selskaper

• sørge for at mer innovasjonsmidler også går til innovasjoner

innen nye måter å jobbe på, ikke bare produktinnovasjoner

• styrke miljøteknologiordningen under Innovasjon

Norge

• gjøre offentlige anskaffelsesprosesser mer tilrettelagt

for selvstendig næringsdrivende

• forenkle Skatteetatens kompliserte og formalistiske

innflyttingsprosess for å gjøre det lettere å etablere

seg i Norge

• skape skatteincentiver som gjør det mer lukrativt for

mellomstore- og store bedrifter å investere i norske

gründerbedrifter

8.2 Flere gründere og tryggere

arbeidsplasser

Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen

bedrift og at flere får mulighet til å bestemme over egen

arbeidsdag. Mange selvstendig næringsdrivende og et

mangfold av bedrifter er viktig for maktspredningen i

økonomien og samfunnet. For at flere skal kunne skape

sin egen arbeidsplass, må kunnskap om entreprenørskap

og forretningsdrift være lett tilgjengelig. Venstre vil

fortsette å kjempe for at gründere og selvstendig næringsdrivende

skal ha like sosiale rettigheter som andre

lønnstakere, slik at flere tør å satse på sin gode idé.

Nye løsninger krever innovasjon og entreprenørskap,

og et samfunn som «heier fram» gründere og dem som

tenker nytt. Å skape en arbeidsplass for seg selv og noen

få andre er også en del av det grønne skiftet. Tidlig innsats

er viktig for å skape en kultur for entreprenørskap i Norge. Ungt Entreprenørskap utfører et viktig arbeid som

bidrar til økt skaperånd blant elever og studenter.

Trepartssamarbeidet sikrer balanse mellom aktørene

og er en bærebjelke for trygghet og forutsigbarhet i

norsk arbeidsliv. Samtidig skaper omstilling og strukturelle

endringer en stadig større gruppe mennesker

som faller utenfor den tradisjonelle organiseringen av

norsk arbeidsliv. Stadig flere frilansere og selvstendig

næringsdrivende opplever at et svakere sikkerhetsnett

gir mangelfulle rettigheter. Venstre vil sikre trygghet og

forutsigbarhet også for frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Venstre vil

• forenkle regelverk og rapporteringskrav for næringsdrivende

• legge til rette for at små bedrifter kan delta i offentlige

anbudsrunder

• styrke trygdeordninger og rettigheter i folketrygden

for næringsdrivende, blant annet når det gjelder sykepenger

• la selvstendig næringsdrivende beholde opptjente rettigheter

til dagpenger i inntil tre år ved overgang fra

lønnet arbeid til egen virksomhet

• styrke ordningen med pensjonssparing for næringsdrivende

• gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats i egen

bedrift

• endre innbetaling av skatter og sosiale avgifter fra

forskuddsvis til etterskuddsvis innbetaling

• innføre et nærings-/bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende

tilsvarende minstefradraget for lønnsmottakere

• ha fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede

bedrifter med mindre enn fem ansatte

• skape kultur for entreprenørskap, gjennom å legge til

rette for at flere elever og studenter får kjennskap til

nyskaping

• endre reguleringsordningen for merverdiavgift (mva.)

slik at gründerbedrifter i år 1 får tilbakebetalt utgående

mva. selv om de ikke har fått inngående mva. i

regnskapsåret

8.3 Mindre byråkrati

Et omfattende skjemavelde og en krevende rapporteringsplikt

er en belastning for næringslivet. Venstre mener

det offentliges behov for kontroll må balanseres med

næringslivets behov for forenkling. Det må også gjøres et

betydelig skille mellom små og store bedrifter i krav om

rapportering fra og til det offentlige. De neste fire årene

bør det være mulig å forenkle for bedriftene tilsvarende

en besparelse på 15 milliarder kroner.

Det offentlige virkemiddelapparatet må også forenkles

for å forbedres. Det skal være enkelt å få oversikt over og

tilgang til ordningene som finnes, og mulig for både store

og små aktører å etterkomme offentlige krav.

Venstre vil

• begrense offentlige etaters adgang til å be om opplysninger

som det offentlige allerede har

• gjøre mva-rapportering enklere, og heve beløpsgrensen

for rett til årlig oppgaveplikt

• oppheve krav om årsberetning for småbedrifter

• oppheve omstillingsloven

• tillate private pensjonskasser å ha en betydelig høyere

aksjeandel slik at de kan øke den langsiktige avkastningen

8.4 Marked for nytt grønt næringsliv

Staten og kommunene kjøper varer og tjenester for mer

enn 500 milliarder kroner hvert år. Det gir en enorm makt

til å stille strengere klima- og miljøkrav til leverandører.

Offentlig sektor må bli en grønn innovasjonsdriver for

privat næringsliv, og på den måten motivere næringslivet

til å utvikle nye bærekraftige løsninger.

 

Rødts arbeidsprogram 2017 – 2021

https://rødt.no/arbeidsprogram

ss 45 – 50

Demokrati og frihet

12. 1 Reelle partialternativer ved valg

12. 2 Innfør republikk

12. 3 Religions- og livssynsfrihet

12. 4 Personvern og ytringsfrihet

12. 5 Offentlige dokumenter

12. Demokrati og frihet

I norsk lovgivning er det nedfelt en rekke lover og regler som gir innbyggerne demokratiske rettigheter.

Det omfatter tale-, trykke- og organisasjonsfrihet, og stemmerett ved hemmelige valg der en kan

velge mellom flere partier. Også prinsippene i offentlighetsloven, forvaltningsloven, streikeretten og

rettssikkerheten er grunnleggende demokratiske rettigheter. Dette er lover og forskrifter som Rødt vil

forsvare. Et av de sterkeste angrepene på folks demokratiske rettigheter i Norge er forsøket på å få Norge

inn i EU.

I dag har vi en valgordning som på flere måter favoriserer de største partiene og gjør det vanskelig å

presentere nye alternativer for velgerne. Rødt mener at en forutsetning for demokrati er å kunne velge

mellom flere alternativer. Når Stortinget i dag så å si er enstemmig i en rekke spørsmål der det er stor

opposisjon blant folk, eksempelvis EU-spørsmålet, er dette et uttrykk for at det norske demokratiet ikke

er representativt nok.

Utviklingen av teknologien har, sammen med et endret trusselbilde, ført til nye grep fra myndighetene

når det gjelder overvåkning av samfunnet. Myndighetene foreslår nye overvåkningsmetoder for å

avverge, forebygge og etterforske kriminalitet. Ytringsfriheten til vanlige folk blir begrensa av at politiet

skal kunne hacke seg inn i data, mobil eller nettbrettet ditt for å kunne overvåke lyd, kamera og dine

tastetrykk. Rødt er sterke motstandere av omfattende overvåkning og arbeider for at det vedtas en

permanent innsynslov.

Rødt ønsker mer demokrati og frihet for folk ved å arbeide for:

12.1 Sikre reelle partialternativer ved valg.

a. Avholde flere folkeavstemninger.

b. Sette ned sperregrensa til 2 prosent ved stortingsvalg.

c. Sikre god dekning i riksdekkende radio og TV for alle landsomfattende partier som stiller lister i valg.

Forby politisk reklame på TV og radio.

d. Første delingstall i valgordninga skal være 1.

e. Beholde arealfaktoren og fylkesvise valgkretser for å beholde geografisk fordeling av

stortingsrepresentanter.

f. Utvide antallet utjevningsmandater.

g. Personer som stiller til valg må være bosatt i fylket/kommunen de stiller til valg i.

12.2 Makt skal ikke gå i arv, innfør republikk.

a. Kongedømmet er en forhistorisk overlevning, Rødt er derfor for å avskaffe kongedømmet og innføre

republikk.

12.3 Religions- og livssynsfrihet i Norge.

a. Den norske staten skal være adskilt fra alle trossamfunn.

b. Tros- og livssynssamfunn må behandles på lik linje med andre frivillige organisasjoner som søker

støtte til sin virksomhet.

c. Anerkjenne ethvert tros- og livssynssamfunns rett til å etablere seg, men ikke akseptere aktiviteter

som bryter med norsk lov.

d. Et filosofi-, livssyns- og religionsfag som ikke favoriserer noen trosretninger. Elevene i grunnskolen

må få en nøytral opplæring om forskjellige ideologier og religioner. Innen et slikt fag er etablert, må

det innføres full fritaksrett.

e. Kommunene må disponere lokaler der det er mulig å tilrettelegge for seremonier tilpassa de ulike

tros- og livssynssamfunns behov.

f. Kirkeloven og gravferdsloven må endres slik at kommunene selv har ansvar for vedlikehold og drift

av offentlige gravlunder.

g. Kirkeloven må endres slik at kommunene fritas for økonomisk ansvar for bygging, drift og

vedlikehold av kirker.

12.4 Styrket personvern og ytringsfrihet.

a. Ingen særlover som begrenser ytringsfriheten på internett.

b. Ingen nye overvåkningslover som vil gå ut over personvernet. Ingen spionering.

c. Strengere lover for datalagring.

d. Hindre private aktørers tilgang til personopplysninger fra internettleverandører. Kontrollorganene for

IP- og DNS-delegering må overføres til FN.

e. Endre personopplysningsforskriften slik at arbeidsgivere ikke kan få tilgang til e-posten til ansatte

uten samtykke.

f. Redusere vernetida til opphavsrett og differensiere vernetida til patenter.

g. Rett til å dele informasjon, kultur og programvare med andre på ikke-kommersiell basis uten

begrensninger.

12.5 Gjøre offentlige dokumenter mer tilgjengelig

a. Retten til innsyn i offentlige dokumenter er et fundamentalt prinsipp for å styrke demokratiet. Derfor

må det være et prinsipp i offentligheten at dokumenter som ikke inneholder sensitive opplysninger,

skal være gratis og tilgjengelig for alle.

b. Prinsippet om offentlighet må utvides til å omfatte også offentlig eide bedrifter.

c. Alle virksomheter omfattet av offentlighetsloven må gjøre det enklest mulig å få innsyn i offentlige

dokumenter.

d. Styrke økonomien i virksomheter omfattet av offentlighetsloven som gjør det praktisk mulig å følge

opp prinsippene i loven.

Arbeidsprogram

48

Et sterkere folkestyre

13.

13.1 Godt lokaldemokrati

13.2 Kommuneansatte

13.3 Kommunale foretak

2017 – 2021

49

13. Et sterkere folkestyre

Et levende lokaldemokrati vil si at innbyggerne får reell mulighet til å delta i avgjørelser som gjelder

hverdagen og livsvilkårene deres. Det er viktig å holde på retten til like goder og rettigheter i form av

likeverdige tjenestetilbud over hele landet.

Rødt mener at staten skal fullfinansiere oppgaver som overføres til kommunene. Samtidig må

innbyggerne i kommunene kunne delta aktivt i å utvikle lokalt tilpassede løsninger som ivaretar folks

behov og er til det beste for fellesskapet.

Oppgaver og ansvar bør desentraliseres, slik at de løses nærmest mulig brukerne av velferdstjenestene.

Rødt anser kommunen og eventuelle kommunale selskaper som innbyggernes egen eiendom og

verktøy, for å kunne yte gode og likeverdige tjenester for alle som trenger det.

Oppgaver som krever stor grad av samordning mellom flere kommuner bør løses gjennom

interkommunalt samarbeid, uten at dette må gå på bekostning av folkevalgt styring.

Ansatte i norske kommuner er avgjørende viktig for å sikre tilbudene som vedtas av lokaldemokratiet,

samtidig som de folkevalgte har en kollektiv arbeidsgiverrolle i denne sammenhengen.

Rødt ønsker en direkte valgt fylkeskommune, som har flere og tydeligere oppgaver. Det er behov for tre

styringsnivåer; ei utvikling mot en tonivåmodell med kommuner kombinert med statlige regioner vil

etter Rødts syn svekke demokratiet og folkevalgt styring.

Omdanning av offentlig virksomhet til foretak og aksjeselskap, samt privatisering og salg av offentlig

eiendom og ressurser, er innskrenkinger av demokratiet fordi beslutninger overføres fra politiske

organer til lukkede styrerom. Det er innbyggernes behov som skal ligge til grunn for driften av all

kommunalt eid virksomhet. For å sikre demokratisk og deltakende utvikling av de kommunale

tjenestene må derfor beslutningene løftes ut av lukkede styrerom og inn i kommunestyrer og fylkesting.

Rødt ønsker å styrke de folkevalgtes styring og demokratiet, ved å arbeide for:

13.1 Godt lokaldemokrati

a. Desentraliserte oppgaver og overføring av ansvar fra stat til kommune/fylkes-kommune.

b. Ingen kommuner eller fylker skal slås sammen uten at det er godkjent gjennom folkeavstemning i

hver av de berørte kommunene/fylkene.

c. Opprettholde eller øke antallet folkevalgte representanter i kommunestyrer og fylkesting.

d. Etablere aktive lokaldemokratiske organ hvor barn og unge får rett og mulighet til reell innflytelse på

saker som behandles.

e. Innføre tiltak som gjør politiske beslutningsprosesser mer tilgjengelige og åpne for alle innbyggere.

Dette vil også bidra til å kunne hindre korrupsjon.

f. Tilrettelegge for at lag og organisasjoner som samarbeider med kommunen om tjenesteutvikling gis

vilkår som gjør det mulig å være reelle deltakere.

g. Utvikle prosesser der innbyggerne kan ta del i budsjettbehandlingen.

h. Avvikle parlamentarisme i kommunestyrer og fylkesting. Flere kommuner i Norge innfører lokal

parlamentarisme. Dette fører til flere heltidspolitikere, at opposisjonen mister innsyn i behandlinga

av saker og at flere saker behandles uten offentlig innsyn. Derfor må formannskapsmodellen

videreutvikles.

i. Åpne møter i alle offentlige styringsorgan og utvalg, med unntak for behandling av saker med

lovbestemt taushetsplikt.

j. Gi 16-åringer stemmerett ved kommunevalg.

Arbeidsprogram

50

13.2 Gode arbeidsvilkår for kommuneansatte

a. Organisasjonsutvikling i kommunen må skje i samarbeid med ansatte på alle nivå og deres

fagforeninger.

b. Tiltak som forkorter veien fra idé til vedtak, når det gjelder forslag fra ansatte som kan bidra til

forbedringer av arbeidsmiljø og arbeidsrutiner ved den enkelte arbeidsplass, skal prøves ut.

c. Deltidsstillinger erstattes med 100%-stillinger i kommunene ut fra prinsippet «heltid en rettighet,

deltid en mulighet».

d. Igangsetting av forsøk med 6-timers normalarbeidsdag i kommunene.

e. Kommune og stat er til sammen Norges største arbeidsgiver, og de har stor innflytelse på

hvilke bedrifter innkjøp av tjenester kommer fra. Ved offentlige anbud av tjenester skal kun

opplæringsbedrifter m/lærlinger benyttes.

f. For å øke antallet lærlingplasser må det etableres et sentralt register for lærlingplasser i hele den

offentlige sektoren med årlig rapportering som publiseres. Statsrådene for de ulike sektorene må stille

opp årlige måltall for lærlinger i sin sektor og de underliggende etater.

g. Kommunene bør følge statens målsetting om at personer med nedsatt funksjonsevne skal utgjøre 5

prosent av alle nyansettelser.

13.3 Sikre åpenhet og folkevalgt styring av kommunale foretak

a. Avvikle alle kommunale foretak (KF) og aksjeselskap. Alle aktiva tilbakeføres den kommunen eller

fylkeskommunen som i utgangspunktet var rettmessig eier. Inntil avviklingen er gjennomført går

Rødt inn for at kommunestyre/fylkesting evt. formannskap skal utgjøre generalforsamlinga for

heleide kommunale aksjeselskaper.

b. Full offentlighet om alle styreverv, aksjeposter, økonomiske godtgjørelser og organisasjonsverv for

alle politikere i kommunestyrer, fylkesting, Stortinget og regjeringa.

c. Folkevalgte skal utøve aktiv eierskapsstyring gjennom generalforsamling.

d. Kommunestyre/fylkesting skal etablere retningslinjer for god virksomhetsstyring av selskapene.

e. Etablere etiske retningslinjer for selskapene, herunder retningslinjer som angår miljø.

f. Etablere skriftlige rapporteringsrutiner mellom generalforsamling og kommunestyre/fylkesting, der

hvor disse ikke utgjør generalforsamling.

g. Etablere retningslinjer for anskaffelser for selskapene.

h. Gjennomføre regelmessige eierskapskontroller av selskapene.

Bjarne NordbeckBjarne Nordbeck
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: