Du er her
Hjem > Kultur > Poietikk > DIRRENDE TELEFONSTOLPER

DIRRENDE TELEFONSTOLPER

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

Lyden av stjernenes tunge kvernstener
som skurer langsomt omkring de veldige nav, og
vender de rimfrosne ansikter mot hverandre
og bøier dem bort igjen bak millioner mil,
— alt som beveger sig ute i verdensrummet
på gigantiske kulelagre, utsender lave lyder,
pipende sang som dør av de store avstander.
Dette er det vi hører i bruset fra telefontrådene,
de er antenner som innfanger rummets signaler
og roper dem ut på øde moer om natten
når stolpene står og murrer og kaller urolig
som når et menneske drømmer mørke drømmer
og noe biter i hjertet, kvalfulle tanker
han ikke skjønner, som baner sig vei gjennem strupen,
men stanses av ganen og blir bare brutte rop,
da er det lyden av alle stjernene,
slik tuter det alltid ute i verdensrummet.

 Rolf Jacobsen (Fra ‘Vrimmel’ – IV, 1935)

Jo SelsjordJo Selsjord
Jo Selsjord
Nesoddinnvandrer fra omkring 1980; ydmyk og stolt amatør i det meste; evig interessert kverulant for Nesoddens mulige fremgang.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: