Du er her
Hjem > Forsiden > Et møte med forfatter Vigdis Hjorth og hennes bok: ”Arv og Miljø”.

Et møte med forfatter Vigdis Hjorth og hennes bok: ”Arv og Miljø”.

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

≡Av Gunhild Gjevjon≡
Nesoddpostens utsendte gleder seg, gleder seg veldig. Hvorfor? Fordi forfatter Vigdis Hjorth kommer til bygda.  Og det er tydeligvis ikke bare jeg som har funnet veien til dette arrangementet i regi av Kulturristen/Nesodden bibliotek. Folk strømmer på i et så stort antall at nye stoler må settes frem. Et sted mellom 130/150, i all hovedsak kvinner,  har valgt å komme for å høre Hjorth.  Alderssnittet er på pluss/minus 50 år.

”Arv og Miljø” er nå innstilt til å få Nordisk Råds ettertraktede pris.

Og der kommer hun, blid, lett på foten og med mørkt hår og rød overdel. Stillheten senker seg og hun begynner å fortelle om barneboken sin ”Jørgen+ Anne” er sant som kom ut i  1984 og ubetinget ble årets mest populære.  En historie som har sin rot i en virkelig hendelse. I Vigdis sin store forelskelse i Jørgen da hun gikk i 4.klasse. Men alt i denne fortellingen er ikke sant, sier hun. – For det var ikke en faktabok hun skrev, men en skjønnlitterær fortelling der virkeligheten må vike for fantasiens kraft. Slik at denne forelskelsen kan bli til litteratur.

Slik er det også med boken ”Arv og miljø”. For romanene hun skriver er litterære kunstkonstruksjoner. Samtidig som diktning kan være mer sann enn virkeligheten. Samt at en boks sannhetsverdi kan ligge i den virkning den har på leserne.

Hun fortsetter med å si at hovedtemaet i romanen ”Arv og miljø” er en fortelling om ikke å bli hørt. Om en  families fornektelse og fortielsen av den forbrytelse som er begått mot en av dem. En fornektelse som gjør dem alle til offer. Og at det er et trist faktum at 99.99 % av de som konfronterer familien sin med at de blitt insestiøst misbrukt, ikke blir hørt. For sannheten er irrelevant når man ikke vil høre den.

Og fortsetter med å si at bare den som har erfaringene kan sette ord på dem. For skriveprosessen er en litterær overføring. Et erkjennelsesarbeid. Der du tør å ytre deg.

Henviste i den forbindelse til kvinnebevegelsen som en av de meste vellykkede bevegelser i norsk historie.  En bevegelse som oppfordret kvinnen til å ta sine egne erfaringer på alvor.

Hjorth går så over til å nevne noen av de bøker som har vært med å endre det norske samfunn: Wassmos bøker om Tora og det insestiøse overgrepet hun ble utsatt for.Torborg Nedreaas bok: ”Av måneskinn gror ingenting” hvor hun skremmende realistisk beskriver en kvinnes selvpåførte aborter og Camilla Collets bok: ”Amtmannens døtre” om kjærlighetsekteskap versus fornuftsekteskap.

I tillegg anbefalte hun diktet ”Romanska bågar” av Tomas Tranströmer (1931)  og  Sigmund Freuds essay : ”Tanker og krig.”

Og som dette ikke var nok, Hjorth har en evne til å formidle sitt budskapet sitt på som er imponerende. Hun har mye humor, språket er direkte, lett forståelig og mangler totalt akademikernes snirklete måte å uttrykke seg på. Ingen fremmedord eller pompøse utsagn.

Får lyst til å rope: Hurra, ikke en, men mange ganger, men er glad jeg ikke gjorde det. Ville vel blitt sett på som litt gal da, men er det ikke av barn og de gale man skal høre sannheten?

Og her er Nesoddpostens anmeldelse av boken. http://www.nesoddposten.no/?s=vigdis+Hjorth

Anbefaler også boken:  «Vigdis, del for del» av Kaja Scherven Mollerin. Gyldendal forlag 2017.  

 

 

Bjarne NordbeckBjarne Nordbeck
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: