Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med Rolf Dieter Cron ad. fredssaken.

Intervju med Rolf Dieter Cron ad. fredssaken.

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

≡Av Gunhild Gjevjon≡
Nesoddposten har bedt Rolf om et intervju i forbindelse med at Fredsbevegelsen på Nesodden nettopp har avholdt et møte om forsvarspolitikk. Intervjueren ber ham først si litt om seg selv.

– Jeg er 62 år, (født i 1955) sier Rolf, – og  oppvokst i Tyskland. Kom til Norge i 1975 i forbindelse med det som heter: ”Aksjon soningstegn fredstjeneste.” Jeg er tysk militærnekter. (Til Nesodden kom jeg i 1992.)

Men tilbake til Tyskland, der var det faktisk 68-bevegelsen som tok et oppgjør med facsismen. Vil her nevne at det rett etter krigen i Tyskland ble satt inn tidligere nazister i mange høye stillinger. Og ikke nok med det, amerikanerne omskolerte den tyske nazisten og rakettforsker Wernher von Braun. For så å sette ham inn som leder for NASA, det er amerikanernes romprogram. Det var m.a.o. Hitlers rakettforsker nr. 1 som fikk amerikanerne til månen

Hvorfor militærnekter og sivil fredstjeneste i Norge?

Gjennom mitt engasjement mot USAs krig i Vietnam ble jeg antifascist. I midten av 70 tallet var Tyskland  i opprør, rystet av Bader Mainhof gruppen / Røde Armefraksjon (RAF) sine aksjoner og ikke minst statens reaksjon overfor så å si en hel generasjon unge, engasjerte mennesker. Jeg mistrivdes sterk i denne uroen. Aksjon Soningstegn Fredstjeneste var representert i Israel, USA, Polen, Frankrike England og i Norge. Søkte der om tjeneste i utlandet og ble tilbudt å jobbe i «Hjemmet for Døve» i Tromsø. Det sa jeg ja til. Så viste det seg at det ikke var i Tromsø,  men Oslo. Putt putt. Jeg ble varig forelsket i norsk natur.

Kan du si noe om krigens langsiktige ettervirkninger i familier og etterkrigstyskernes behov for soning?

-Noen personlig skyld i forhold til Tysklands rolle i krigen har jeg ikke følt. Jeg tar det historiske ansvar med å være tysk, men ingen personlig skyld. Er et ektefødt barn av 1968-generasjonen. Var som 13-åring med å okkupere lærerværelset  for å få rektor til å skrive under på et opprop om at USA skulle trekke seg ut av Vietnam. Unge, engasjerte lærere underviste i aktuell temaer. I historietimer lærte vi om franskmannens skitne krig i Algerie og amerikanernes rolle i Vietnamkrigen.   

Men tilbake til Tyskland, der var det faktisk 68-bevegelsen som tok et oppgjør med facsismen. Vil her nevne at det rett etter krigen i Tyskland ble satt inn tidligere nazister i mange høye stillinger. Og ikke nok med det, amerikanerne omskolerte den tyske nazisten og rakettforsker Wernher von Braun. For så å sette ham inn som leder for NASA, det er amerikanernes romprogram. Det var m.a.o. Hitlers rakettforsker nr. 1 som fikk amerikanerne til månen. Og han var nok ikke den eneste de ”omskolerte”. Dessverre var det ikke bare Stalin og Hitler som under 2.verdenskrig førte en krigsvold som jeg vil betegne som helt unødvendig , fortsetter Rolf. – Tenker her på teppebombingen av befolkningen i tyske byer som for eksempel Dresden og bombingen av Hiroshima.

Når det gjelder Norge og 2.verdenskrig har jeg reagert på måten krigsseilerne har blitt behandlet på. Mange krigsseilere  slet med angst og dårlige nerver og brukte alkohol til å dempe angsten. John Michelet har skrevet godt om det i serien: En sjøens helt.

Men det var flere som slet med det vi i dag kaller «krigs-traumer». Jeg kan i den forbindelse fortelle en historie fra den gang jeg jobbet på avrusningsstasjonen i Storgaten. Der møtte jeg en nordmann som hadde sittet i fangenskap i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen Jeg spurte om han reagerte på at jeg var tysk. Noe han ikke gjorde. Det han reagerte på var løsgjengerloven som gjorde at man kunne bli idømt tre års tvangsarbeid for å være beruset på offentlig sted. Tilsammen var denne mannen blitt idømt 12 års tvangsarbeid på Opstad www.snl.no/tvangsarbeid). Han sa følgende til meg:  »Tyskerne sendte meg til Sachsenhausen fordi jeg var politisk aktiv, det forsto jeg. Den norske stat dømte meg til 12 år tvangsarbeid fordi jeg drakk –  det har gjort meg bitter. Behandlingen den norske stat ga dem som ble kalt tyskertøser var heller ikke en rettsstat verdig.

Forfatteren Uwe Timm  prøver i boken: ”For eksempel min bror”, å skape et bilde av det Tyskland som valgte Hitler. Der de fleste familier var med på volden mot og utryddelsen av de mennesker som ikke passet inn. Men som han sier: ” Det var umulig å skrive om broren så lenge moren og søsteren levde”. Nå når de er døde kan han stille ”alle spørsmålene uten å ta hensyn til noe eller noen”.  ” For å skrive om lidelse, om ofrene, det er ensbetydende med å stille spørsmål om gjerningsmennene, om skyld, om årsakene til grusomhet og død.”  Har du det samme inntrykket?

-Jeg har ikke lest denne boken. Men det er klart at mange tyske familier slet med det foreldre har opplevd under krigen. Min far ville ikke snakke med meg om det han har opplevd av krigs-handlinger. Som soldater flest snakket han om kameratskapet.

Men utsagnet at Tyskland valgte Hitler er historisk feil. En tredjedel stemte brunt i 1933. En annen tredjedel stemte rødt! Hitler fikk makten gjennom en koalisjon med sentrumspartiet.Min utvikling som tysk var preget av mennesker som Berthold Brecht, Thomas Mann, Stefan Zweig og Sophie Scholl for bare å nærme noen som gjorde motstand mot fasistene.

Det som derimot er riktig er at det tyske samfunn var meget militarisert. Bygget opp rundt rustningsindustrien. Den jevne tysker utførte ordre, var lojale mot de som styrte. Og i ettertiden er det lett å være antifascist. Det var mange som mente at Tyskland var på rett vei og viste det for eksempel med Olympiaden i 1936. Menge ble antifascister etter 1942 og tyskernes tap ved Stalingrad.

Hvilket forhold har du til begrepet lojalitet.

-Det motsatte er vel opportunismen? Lojalitet er viktig og riktig – det er hva en er lojal overfor som er viktig å se på.

Forfatteren og nobelpristakeren: Svetlana Aleksijevitsj sier at: ” I en krig er det ingen helter bare mennesker som driver med umenneskelige ting?” Er du enig i det?

 -Jeg ser den – liker godt Brecht’s setning: «Tenk om det ble krig, og ingen kom»

 Så tilbake til at det har vært et åpent møte i regi av Fredsbevegelsen på Nesodden om Norges forsvarspolitikk. Politikere fra alle partier ble der bedt om å svare på følgende tre spørsmål: A) Støtter dere å delta i kriger utenfor NATO-landenes sitt område? B) Støtter dere planen om massiv styrking av NATO- landenes militærbudsjett? C) Støtter dere kravet om at Norge underskriver avtalen om Atomnedrustning som er fremforhandlet i FN? (NATO s medlemsland stemte samlet mot FN- vedtaket som vil forby atomvåpen?

 Det viktigste spørsmålet når det gjelder krig er: Hvordan vinner vi freden? Ellers så er mitt svar på disse spørsmålene: Jeg er ingen politiker lenger. Bare en av de mange som synes noe. Vår verdens sene reaksjon på folkemordet på Balkan gjør det vanskelig for meg å være pasifist. Situasjoner som dette, mener jeg, krever krigsinnsats.  

 Folks engasjement i fredsbevegelsen?

 -Selv opplever jeg at «folk» har mistet all makt når det gjelder denne viktige saken. Det er konsernene og strukturer som ikke er politisk styrt som bestemmer.

Men det finnes mange organisasjoner, foreninger og bevegelser som er dypt engasjert i å fremme tanker rundt fredsspørsmålene. Som eksempel kan nevnes: Fredsbevegelsen (https://snl.no/fredsbevegelsen), Bestemødre for fred (http://www.bestemodreforfred.com) og selvfølgelig Fredsbevegelsen på Nesodden https://www.facebook.com/FredsbevegelsenNesodden/)  Du mener vel ikke at deres innsats  er forgjeves?

-For ikke å glemme Amnesty. DE må kreve innsyn i det som skjer. Holde tilsyn. Jeg mener at det er det viktig å støtte og sørge for åpenhet i all offentlig saksbehandling. Innsynsretten er det derfor viktig å verne om. Jeg kan her nevne at da svenskene kom inn I EU, avslørte den svenske meget åpne og omfattende offentligloven,  hvor mye EU- land ikke var forpliktet til å offentliggjøre og fortelle om. ¨Fritt etter Eva Joly: ”Åpne prosesser forhindrer korrupsjon.”

Har du noen tanker når det gjelder fredssaken som du vil dele med de unge i dagens samfunn?

-Jeg kan fortelle dem at den første boken jeg leste da jeg kom til Norge var ”Frihetens øyeblikk” av forfatteren Jens Bjørneboe. Det er første bok i en triologi om bestialitetens historie. En bok som gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Noe hans dikt :” MEA MAXIMA CULPA” også gjorde. Jeg kan det enda nesten utenat. Anbefaler alle, spesielt ungdommen, å lese disse bøkene og diktene. Her er Bjørneboes dikt: 

MEA MAXIMA CULPA

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:

«Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?»

Hvem er et menneske som ikke vet

At han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:

Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!

Jeg håper Gud i himmelen vil si:

Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om “skyld”! Det er et grusomt ord.

Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!

I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:

Hva en har syndet, har vi alle gjort!’

Vi har sett uskyld, og vi skjendet den.

Vår egen store skyld er alt vi har igjen.

Vi har sett skjendsler, og vi lot dem skje.

Ti det var skjendsler alt vi kunne se!

Vi har lidt urett. Vi begikk den selv.

Og vi ble mordere den samme kveld.

Man handler blindt. Man er i beste tro.

Mens man er rød til albuen av blod.

I våre hjerter der er loven lagt.

Og hver en tøddel av den står ved makt.

Alt står som onde bilder fra en rus:

Av jorden har vi gjort et slaktehus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:

Rettferdigheten, Gud, den frykter vi!

Hvem er et menneske som ikke vet:

Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:

Hvem er et menneske, og ikke skyldbevisst?

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: