Du er her
Hjem > Leserinnlegg > Det er kun med et slikt menneskesyn vi kan tømme alle hardbrukshus

Det er kun med et slikt menneskesyn vi kan tømme alle hardbrukshus

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

Nesodden har mye, spennende og interessant historikk, som har satt spor etter seg. Forfatterne Torborg Nedreaas, Arnulf Øverland og Aksel Sandemose er tre av dem. Aksel Sandemose bodde på Blylaget og er kjent som «Jantelovens far». Kanskje hans mest kjente spor?

Det er ikke alltid forutsigbart hvilke spor vi setter etter oss. Sandemose sine spor henger likevel i stor grad sammen med de vilkår han levde under. Der penger (og rus) var et evig problem i hele hans liv. Barna hans ble sågar satt i pant, fordi han ikke klarte å gjøre opp for seg.

Hvordan vi som lever i dag forvalter vårt ansvar, vil også sette spor. Lik de som er voksne i dag har fått spor, etter det liv de har levd. Jeg tenker i dette helt konkret på de menneskene som i dag er «den varme poteten» som ingen vil ha. Mennesker vi kanskje kjenner, vi som begynner å nå en viss alder.

Det er ikke slik mange ser ut til å tro, at vi velger vår skjebne selv.

Mange faktorer spiller inn i dette. Mitt engasjement i barnehage- og skole saker henger direkte sammen med det mitt liv har gitt meg av erfaringer, kunnskaper og min egen skjebne. Mange av de jeg delte skjebne med i skolegang på Nesodden har tatt sine liv, flere er alkoholisert og en del lever under de vilkår som setter spor av et hardt, og vanskelig liv. Og trenger det tilbud som et hardbrukshus tilbyr. Og kanskje er det beste stedet Håkonkastet?

Kommunen skal i dette ta et vanskelig valg, og har kunnskap om hva dette innebærer. Kommunens team i denne etaten ser for meg ut til å ha en stødig hånd, gode lederegenskaper og en fokusert kurs i det ansvar de har tatt på seg.

Det er morals, etisk og viktig at hver og en av oss som har store iboende ressurser kan se oss selv i speilet hver dag og spørre; «Hva kan jeg bidra med?» «Hvem kan jeg møte i dag som et godt medmenneske?»

Kan vi klare å samarbeide i kommunen og ivareta barna, ungdommen, voksne og gamle i et raust, inkluderende og trygt fellesskap? Gjøre Janteloven til skamme? Lage gode, langsiktige planer, i fellesskap? Si høyt og tydelig til hverandre;

– Du skal tro du er noe!

– Du skal tro du er like mye som oss!

– Du skal tro du duger til noe!

– Du skal vite at vi bryr oss om deg!!!

Det er kun med et slikt menneskesyn vi kan tømme alle hardbrukshus, og skape et godt, raust og inkluderende fellesskap for alle i kommunen vår.

Kommuneadministrasjon og politikere sitter med et stort forvaltningsansvar for å legge til rette, og for å endre kurs. Det viktige, forebyggende arbeidet starter i barnehagen, i skolen, men også i hjemmene våre. Har vi forsikret oss om at alle tar det ansvar de har i dette, kan vi mene noe om at noen har valgt selv å ruse seg, eller å bli «varme poteter» i kommunen.

Min bestemte mening og livserfaring er at de som møter tøffe skjebner i vår kommune ikke har valgt det selv. Men at det de har levd i av svik, og svikt har satt sine spor.

Vi skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv! (Arnulf Øverland)

Lise Tjernshaugen

Dette leserinnlegget har også stått i Amta. Nesoddposten har av Lise Tjernshaugen også fått tillatelse til publisering.

Bjarne NordbeckBjarne Nordbeck
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

One thought on “Det er kun med et slikt menneskesyn vi kan tømme alle hardbrukshus

  1. Helt enig i at dette er en god holdning. Dessverre er det vanskelig for dem som kommer med drivkraft og ideer på Nesodden. Man blir gjerne oppfattet som en trussel, og det går ikke lang tid før «du skal ikke komme her og komme her» gjør seg gjeldende.

    Forsøker man å bidra konstruktivt der det trengs, vil det kunne oppfattes som kritikk, og man kan bli gjenstand for alle uformelle «sanksjoner» som småsamfunn rår over, og klarer å pønske ut.

    Hvordan kan vi alle bidra til at etablerte strukturer og grupperinger får slått sprekker, slik at nye krefter kan komme inn og bidra til en omstrukturering av bygda?

    Hvordan henvender man seg så de mest hårsåre, som kanskje har brukt hele livet på å klatre opp i det de selv synes er en stor maktposisjon, ikke føler seg truet?

    Bør man kanskje starte sitt eget på siden av det etablerte samfunnet, for å få til noe?
    Hvem har penger og vilje til å investere i det, i så fall?

    Jeg har mange spørsmål, og etter 20 år på øya enda færre svar. Allikevel vil jeg gjerne være med på å bidra, så sant det finnes rom for det, og at man får en slags garanti mot «sanksjoner».
    🙂

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: